"Jeg er en sånn hønemor, jeg, skjønner du"

[Superior]

Er det et greit argument, for å kunne omtrent gjøre som de vil med barna sine?
Utsette de for potensielle farlige situasjoner, med påskudd om at mor eller far er overbeskyttende?

Jeg synes det i seg selv å si at man er OVERbeskyttende har blitt helt legalt. Men det betyr jo at man er rett og slett er _for beskyttende_ til det omtrent hemmer barnet.
Jeg forstår det er et definisjons spørsmål, og hva man legger i det.

Men ta dette eksemplet :
"mitt barn får ikke bruke skarp kniv, fordi det kan skjære seg." Barnet er over 5 år. Begrunnelsen er "fordi jeg er overbeskyttende"
"barnet mitt får ikke gå rett over veien, men må gå over et fotgjengerfelt" ( selv om det betyr å gå en lang strekning i veikanten for nå det) Igjen er begrunnelsen "fordi jeg er overbeskyttende.."

Det er greit at man ikke vil la barnet bruke kniv, ikke noe problem, men det argumentet synes jeg bare er slitsomt.

Jeg mener det jeg mener, når jeg mener det.. Men vil jeg høre andres synspunkter. Jeg har ikke noe problemer med at foreldre gjør andre ting med sine barn, men når argumentet blir brukt up in my face som feks.
"nei, barnet mitt får ikke lov til å være hjemme aleine et øyeblikk, ( og suprise, suprise, begrunnelsen er: ) fordi jeg er overbeskyttende.."
Ergo så mener personen at jeg ikke tar nok vare på mitt barn?

Er det så greit å være overbeskyttende? Jeg vil ikke bli kalt overbeskyttende..