Et profesjonelt ord for "langsint"?

[him]

Det er jo velkjent at folk veksler i følelser. For de som veksler veldig fort blir det jo emosjonell ustabil, borderline, problemer med emosjonsregulering (hvis man fek skal lete etter litt mer seriøs litteratur). Men er det noen ord for folk som har samme følelsene veldig lenge?

[Timar]

Jeg ble sittende og grunne på dette, uten å finne noe godt svar.

Så jeg spurte Copiloten vår:

Sitat:

I en profesjonell sammenheng kan vi bruke ordet “uforsonlig” for å beskrive noen som har en tendens til å holde på nag eller være langsint. Dette ordet har en mer formell tone og passer godt i profesjonelle settinger.

[Palmen]

Oj dette kjente jeg at jeg ikke klarer helt å svare saklig på. I min verden er langsint det motsatte av bråsint. Borderline, emosjonelt ustabil og reguleringsproblemer er psykiatriske uttrykk, som er langt fra det den dagligdagse varianten langsint er.

Men jeg hr også STORE problemer med folk som strør om seg med psykiatriske diagnoser uten å kunne noe om det eller faktisk mene det. «Å jeg har så ocd. Jeg har så angst. Jeg tror jeg har en depresjon. Skulle ønske jeg kunne være spiseforstyrra en ukes tid for å gå ned de fem kiloene». Det er respektløst og hodeløst.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Oj dette kjente jeg at jeg ikke klarer helt å svare saklig på. I min verden er langsint det motsatte av bråsint. Borderline, emosjonelt ustabil og reguleringsproblemer er psykiatriske uttrykk, som er langt fra det den dagligdagse varianten langsint er.

Både enig og uenig. Jeg er enig i at dette er psykiatriske uttrykk som brukes til å feks sette diagnoser. MEN jeg mener også dette er ord som brukes om helt vanlige fenomener (feks innen utviklingpsykologi og i litteratur om stress). Så vidt jeg vet er det meste av psykiske diagnoser helt "normale" (som i allmenngydlige) fenomener som er underregulert eller overregulert, så vokubularet er mye det samme.

Opprinnelig lagt inn av Palmen

Men jeg hr også STORE problemer med folk som strør om seg med psykiatriske diagnoser uten å kunne noe om det eller faktisk mene det. «Å jeg har så ocd. Jeg har så angst. Jeg tror jeg har en depresjon. Skulle ønske jeg kunne være spiseforstyrra en ukes tid for å gå ned de fem kiloene». Det er respektløst og hodeløst.

Når du skriver dette til mitt innlegg blir jeg litt usikker på om du mener dette er relatert til innlegget mitt?

[Palmen]

Det siste: nei. Det var en generell ovservasjon.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Palmen, her.

Det siste: nei. Det var en generell ovservasjon.

Takk Ja, er enig i at veldig mange psykiske (og psykiatriske) diagnoser er blitt en del av dagligspråket (og det er synd av mange grunner, spesielt for de har reelle utfordringer og diagnoser)

(Det jeg spesifikt lurer på i dag er hvordan hukommelsen er koblet samme til emosjonene. Fordi at emosjoner gjør at ting lagres bedre i hukommelsen. Dette er jo helt "dagligdags psykologi". Alle har vel opplevd at de hører på en dødskjedelig forelesning og etterpå ikke kan si hva som ble snakket om. Emosjoner henter frem minner også, så hvis du tenker på noe trist, vil du få en slags "minnekarusell" som henter frem det ene triste minne etter det andre. Så det jeg er nysgjerrig på er om det er slik at folk som er langsinte har bedre hukommelse enn andre, eller om det er noe helt annet)

[Karamell]

Jeg synes uforsonelig dekker mye av det du spør etter, men ikke helt. I mitt hode kan man være uforsonelig uten å være langsint, men langsinte kan ofte oppleves som uforsonelige.

[nokon]

Borderline og emosjonelt ustabil er ikkje «uttrykk», men personlighetsforstyrrelser og bør ikkje trekkast ned i dagligtale. Dei som lever med slike diagnoser har ein veldig krevande kvardag.

Eg tenker det er betre å seie «uregulert» om kvardagslege svingninger på litt meir ekstremt nivå enn diagnose-nivå.

Men viss du er ute etter ekstremversjoner av uforsonlig, på disgnosenivå, trur eg ulike former for paranoid blir brukt. Då om å ha ein hang-up som er så forstyrrende at det øydelegg for kvardagsfungering.

[him]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Borderline og emosjonelt ustabil er ikkje «uttrykk», men personlighetsforstyrrelser og bør ikkje trekkast ned i dagligtale. Dei som lever med slike diagnoser har ein veldig krevande kvardag.

Det jeg er ute etter er å finne faguttrykk som gjør det lettere å finne litteratur om emnet "langsint" er et helt dagligdags begrep som ikke brukes i fagstoff.

Opprinnelig lagt inn av nokon

Men viss du er ute etter ekstremversjoner av uforsonlig, på disgnosenivå, trur eg ulike former for paranoid blir brukt. Då om å ha ein hang-up som er så forstyrrende at det øydelegg for kvardagsfungering.

Nei, jeg tror ikke det er det jeg er ute etter.

Det jeg er ute etter er motsatsen til folk som er veldig følelsesmessig svingene (men ikke nødvendigvis som en diagnose. Grunnen til jeg starter med diagnosene er at disse bruker andre ord og begreper). Jeg er ute etter ordet eller ordene som beskriver de som på en måte "holder" på følelsene lenge.

Når du sier paranoid, så tenker jeg vel mer at dette er personer som har vrangforestillinger som skaper følelser i de (og at følelsesreguleringen er helt uavhengig av dette)

[annemede]

Kan det å "bære nag" være et uttrykk å gå ut fra? Være utilgivelig? Vanskelig for å tilgi/komme videre?

[tink]

Kan det hjelpe dersom du søker i litteratur som handler om personlighetstyper og preferanser?

Dette er absolutt ikke mitt fagfelt, men jeg tenker at en kombinasjon av høy planmessighet, høy nevrotisisme og kanskje lav på medmenneskelighet og lav på åpenhet - i noen tilfeller vil gi langsint. Tenker høyt med utgangspunkt i Jungiansk type indeks.

Hva skal du med kunnskapen? Håndtere et annet menneske som er langsint? Hjelpe vedkommende eller forsøke å manøvrere rundt det? Eller gjelder det deg selv? (trenger ikke å svare, men jeg tenker at litteraturen vil avhenge litt av hva man ønsker å oppnå.

[frukt]

Bitterhet, eller fiendtlighet kanskje? Evt. harme, hatskhet, bære nag, forbitrelse

https://tidsskrift.kognitiv.no/bitte...i-psykoterapi/

[nokon]

Det går an å vere paranoid utan å ha vrangforestillinger og eit av symptoma på paranoid personlighetsforstyrrelse er nettopp dette:

Sitat:

- Vedvarende, rigide måter å føle, tenke og forholde seg til andre på
- Stabile over tid

[My]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det går an å vere paranoid utan å ha vrangforestillinger og eit av symptoma på paranoid personlighetsforstyrrelse er nettopp dette:

Men selv om folk med paranoid personlighetsforstyrrelse gjerne er langsinte, så trenger det jo ikke å være andre veien, at langsinte personer er paranoide. Så jeg vil ikke si at paranoid kan brukes som faguttrykk for langsint. Spørsmålet er vel om det finnes et enkelt uttrykk for nettopp det å ha "vedvarende, rigide måter å føle, tenke og forholde seg til andre på". Altså et uttrykk for dette symptomet, enten man er paranoid eller ikke.

[Maverick]

Kanskje det er lettere å få noen relevante treff hvis du søker på engelsk.

Her er noe jeg ikke har lest nøye, men i det minste ser ut til å inneholde noe topic related, med referanser som muligens kan lede til andre referanser.

https://www.theswaddle.com/why-holdi...lly-satisfying

[Skilpadda]

Rigid er kanskje et egnet ord? Hvis det er snakk om f.eks. det å ha vansker med å endre oppfatning?

[Appelsin]

Jeg tenker som frukt, 'bitterhet' kanskje?
Leste artikkelen hun lenker til for ikke så lenge siden.
Mener også at en av podcast-episodene om følelser beskriver bitterhet.

[Karamell]

Jeg søkte på holding a grudge og fikk bla opp resentment. Det kan oversettes med harme. Fremdeles ikke et psykologisk uttrykk. Hvis man bærer nag er man vel langsint. Hvis man holder på sinne lenge, så er man kanskje rigid, som Skilpadda er inne på.

I mine 30 vekttall i psykologi kan jeg ikke erindre ordet langsint. Det psykelige aspektet vil kanskje falle under begrepet nevrotisismne?

[him]

Tusen takk alle sammen - via frukt sin link kom ordet "Rumination" opp og da kom jeg inn på det jeg trengte (Min oppfatning - rumination, "grubling" er både en biologisk egenskap, et personlighetstrekk og en vane. Og dette er en egenskap som ligger "i bunn" av mange psykiske og psykiatriske diagnoser, fordi den fungerer som en "motor". Men er også absolutt en del av normalpsykologien. NB! Min oppfatning, garanterer ikke for at den er rett)

Tink: Du hadde helt rett i at jeg fant en god del via tipset ditt Litt av utfordringen med de søkene jeg fant der var at de hadde lite skille mellom hva som er biologisk (der tror jeg Skilpadda traff spot on med "rigid") og hva som er personligheten (?) og hva som bare er en "kognitiv vane". (sammenlign med trening: Jeg har en kropp som ikke er bygget for jogging, men jeg liker det - billig og lettvindt - og jeg bedriver aktiviteten flere ganger i uken. Kroppen min er nok som skapt for judo, men det liker jeg ikke og driver ikke med det overhode. Sånn er det med hjernen min. Jeg "holder" lenge på informasjon, er "sen" til å bestemme meg, men endrer sjeldent mening på prinsipper. I enkeltsaker tar jeg selvsagt feil. Jeg misforstår like mye som andre.)

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Hva skal du med kunnskapen? Håndtere et annet menneske som er langsint? Hjelpe vedkommende eller forsøke å manøvrere rundt det? Eller gjelder det deg selv? (trenger ikke å svare, men jeg tenker at litteraturen vil avhenge litt av hva man ønsker å oppnå.

Jeg var faktisk ikke klar over før inntil 3 år (ca ?) siden at mye måten vi er på er veldig biologisk forankret. Og at mye av måten vi tenker på er ... tja, vi har noen måter vi foretrekker å tenke på fordi de er biologisk støttet. Og ja, jeg håper at jeg ved å lære mer, kan ... tja, hvordan skal jeg si det? At jeg kan forholde meg til andre mennesker som om de ikke er meg. Tidligere har jeg trodd (ubevist) at alle tenkte på samme måte som meg.

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Det går an å vere paranoid utan å ha vrangforestillinger og eit av symptoma på paranoid personlighetsforstyrrelse er nettopp dette:

Dette er et sitat fra NHI:

Opprinnelig lagt inn av sitat

Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelse er alltid på vakt og tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true dem. De tolker andres handlinger fiendtlig eller foraktfullt. Personen er følsom for krenkelser og har ofte overdreven tro på egne kunnskaper og evner.

Jeg vil si at hvis du tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true deg, så har du en vrangforestilling.

[Zulu]

Jeg tenkte også på rumination når du skrev, him, men oppfatter det mer som kognitiv aktivitet (sette seg fast i "tankespor"), og at det ikke nødvendigvis har sammenheng med emosjonell stabilitet/rigiditet? Jeg har i hvert fall erfaring med at man godt kan streve med rumination og emosjonell ustabilitet samtidig.