Tanker rundt en julekrybbe

[Tallulah]

I går så jeg for første gang en julekrybbe jeg likte ganske godt. Vi er ikke kristne, og som dere sikkert har fått med dere; virkelig ikke i det hele tatt. Vår julefeiring er en kulturell greie; vi feirer ikke noe Jesusbarn, men heller samvær, familie, lys og glede. Og vi sier da aldri nei til en fest!

Noen av julegreiene våre er selvsagt basert på kristen symbolikk. Vi har både julestjerne i vinduet og i toppen av treet, og jeg har en hellige tre kongers-røkelsesbrenner. Men dette er allikevel ganske abstrakt symbolikk (for meg). Vi har derfor ingen krybbe. Det har vel egentlig ikke vært et veldig aktivt valg; jeg har ikke noe forhold til det, jeg har aldri sett en jeg har likt, men jeg kommer ikke unna at det føles feil også. Krybben er så direkte lenket til religion at det blir ubehagelig for meg, det går forbi estetisk symbolikk (sier hun, som har en én meter høy Jomfru Maria-figur i stuen. Og to Jesusbilder i gangen. Konsekvent er jeg virkelig ikke). Ikke misforstå; jeg liker historien, fin moral og greier, men det blir et religiøst valg i mye større grad enn julestjerne i toppen av treet (for å ikke snakke om at de aller fleste julestjerner som henger i vinduet til folk henger "opp-ned" og tar form av et pentagram. ).

Men i går så jeg denne adventstakekrybben; er den ikke fin?


Så jeg møtte meg selv litt i døra og har en fortsatt pågående diskusjon med meg selv om jeg kan ha den eller ikke. Jeg har vel egentlig landet på ikke, symbolikken blir for sterk for meg, men jeg elsker virkelig utrykket i den. Etter å ha tittet litt på den begynte jeg også å undre meg: denne mannen med glorie som titter ned på Jesusbarnet, er det Gud? Josef? Om det er Josef, hvorfor har han glorie og ikke Maria?