Vi som leser bøker om igjen

[Toffskij]

(selv om livet er for kort og alt det der).

Hva var den siste boka du leste om igjen? Og hvorfor måtte du lese akkurat den én gang til? Og hvordan sto den seg?

[Candy Darling]

Løven og Jomfruen. Fordi jeg var 15, og det var den mest hulkeromantiske boken jeg eide.

Neida. Joda.

[Toffskij]

Du er hardkokt, Candy!

Jeg gjenleser Wyrd Sisters akkurat nå, fordi jeg bare måtte repetere litt Pratchett etter at han døde, og fordi det var så lenge siden jeg leste hekseserien. Den er minst like morsom som forrige gang. Granny Weatherwax!

[Filifjonka]

Jeg leste nettopp Innsirkling 1 om igjen fordi jeg hadde lest nummer to og fikk lyst til å lese eneren i lys av det jeg visste etter å ha lest toeren. Jeg leser ganske ofte bøker om igjen.

[Fløyel]

Stormfulle høyder, fordi Frøkna skulle skrive om denne I en norsk oppgave og for å kunne hjelpe henne med tolkningen måtte jeg friske opp litt.

[banana]

Den fantastiske villhesten, James Aldridge (ungdomsbok). Den stod seg absolutt!

Ellers leser jeg Maken av Gun-Britt Sundström med jevne mellomrom, det samme med The Fountainhead av Ayn Rand. De står seg hver gang.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Fløyel, her.

Stormfulle høyder, fordi Frøkna skulle skrive om denne I en norsk oppgave og for å kunne hjelpe henne med tolkningen måtte jeg friske opp litt.

Hoho, når mine unger kommer dithen, vil de antagelig skjule det for meg. :trykk på en knapp:

[Candy Darling]

Det er faktisk ikke helt sant, heller. Jeg leste P&P om igjen som voksen, siden jeg bare hadde lest den på norsk som ungdom. Det var vel verdt et gjensyn.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Den fantastiske villhesten, James Aldridge (ungdomsbok). Den stod seg absolutt!

Jeg husker jeg elsket den.

[Harriet Vane]

Jeg leser alltid hele/nesten hele bibliografien til Dorothy Sayers og Jane Austen om igjen ca annenhvert år.

[Røverdatter]

Leste nettopp tre Saxegaard-bøker på rappen fordi jeg var forkjøla og trengte noe til trøst. De var som forventet, og det var sikkert ikke så veldig lenge siden jeg leste dem sist.

I høst leste jeg Beatles på nytt, og den hadde jeg ikke lest på 20 år ca. Den var ganske annerledes enn jeg husket, mye mørkere og mye mer knyttet til samfunnsutviklingen i LSC sin oppvekst enn jeg husket. Veldig spennende å lese den på nytt så mange år etter. Jeg leste den fordi jeg hadde tenkt til å se filmen, men så langt kom jeg aldri.

[rine]

Egentlig er livet (mitt liv, akkurat nå) for kort til å lese bøker om igjen. Det er i perioder for kort til å lese nye bøker også, men dette året har jeg lest Victoria av Hamsun og Hellemyrsfolket av Amalie Skram. De leste jeg i forbindelse med jobben, fordi det var 20 år siden sist og jeg trengte en oppfriskning. Konklusjonen er vel at begge bøkene (eller serien) sto seg, () og at jeg leste dem med mye større interesse og bakgrunnskunnskap nå enn jeg gjorde på nittitallet.
Ellers er Anne Karin Eldstad min gulity pleasure-forfatter. Husker at jeg slukte "Folket på Innhaug"-serien som 19- 20-åring (sikkert omtrent da jeg egentlig burde lest Victoria ordentlig ) og leste den derfor om igjen forrige sommer. Vel, jeg likte den fremdeles, men ikke fullt så godt som da jeg leste den første gang.

[oslo78]

Den siste boka jeg leste om igjen (igjen), var "Folket på Innhaug" (alle fire bøkene i en stor utgave). Like fantastisk som alltid - har nok lest den 10 ganger.

Grunnen er at jeg virkelig er glad i personene i den boka og at jeg alltid kommer i en særegen stemning av ro og fredfullhet av å lese den.

(Hadde bare lest HI da jeg svarte).

[Harriet Vane]

Ah, Beatles må jeg lese igjen!

Jeg leste Jane Eyre igjen forleden. Og så hører jeg "Da orkanen kom" med ungene. En smule mer langsom og overdramatisk nå enn da jeg satt klistret til radioen på tidlig åttitall. Ungene reagerer på respekten for de voksne, at barna - enda de er ganske store - tydeligvis ikke er vant til å bestemme noe særlig eller være selvstendige. Vittig.

[Polyanna]

Jon Odd og Jon Bjarne. https://bokelskere.no/bok/jon-odd-og-jon-bjarne/196071/

Denne leste jeg om og om igjen til jeg var langt oppi 30-årene, tror jeg. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg lo meg fillete av den.

Og Saxegaard leste jeg også igjen og igjen.

Men det er lenge siden sist jeg leste en bok om igjen. Det har hendt at jeg har lest en og så lest den igjen uten å huske det, da.

[Skilpadda]

Jeg leste ganske nylig Jasper Ffordes Something Rotten om igjen, delvis fordi jeg nylig så Hamlet igjen og delvis fordi jeg ville komme inn i Thursday Next-universet igjen, fordi jeg gikk i stå for noen år siden og ikke husket helt hvor langt jeg egentlig hadde kommet. Den var morsom nå også.

Og så gjenleste jeg 1984 i ... fjor? Den hadde jeg da ikke lest siden jeg var kanskje 12, og det var rimeligvis en annen opplevelse nå enn da. Samtidig husket jeg handlingen overraskende godt, og den oppfatningen jeg har hatt av boken i over 30 år har vært viktig for hvordan jeg har lest mange bøker (og sett mange filmer).

Jeg har ellers lest ganske mange av Pratchett-bøkene flere ganger, av åpenbare grunner, og vurderer egentlig å lese hele serien om igjen nå, når den er definitivt og endelig avsluttet. ( )

[Neket]

Jeg leser ikke bøker om igjen lenger. Men i min ungdom leste jeg Tatt av vinden et flaut antall ganger tror jeg. Og før det Skyskraperengler, jeg husker jeg hadde skikkelig lyst til å bo i blokk. Og før det igjen Jørgen + Anne = Sant.

[Tangerine]

Den eneste jeg kan huske er en av disse:

http://www.bertricesmall.com/bookshelf.shtml

Tror det var "Heart of mine".
Jeg var ung og trengte spenningen.

Jeg leser ellers altfor lite til å lese samme bok en gang til, dessverre. Men jeg har startet igjen. Jeg er snart ferdig med en bok jeg startet å lese i påsken.

[Cuyahoga]

Jeg leste Bellwether på nytt i påska.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Den siste boka jeg leste om igjen (igjen), var "Folket på Innhaug" (alle fire bøkene i en stor utgave). Like fantastisk som alltid - har nok lest den 10 ganger.

Grunnen er at jeg virkelig er glad i personene i den boka og at jeg alltid kommer i en særegen stemning av ro og fredfullhet av å lese den.

(Hadde bare lest HI da jeg svarte).

Kjenner igjen følelsen av ro, og så lukter det høy, kuer, sommer, sol, fisk og fjære av bøkene i den serien. Og da er hun en god forfatter, altså. La nok merke til litt flere klisjeer som førtiåring enn jeg gjorde som tjueåring, men jeg synes absolutt Innhaug-serien sto seg.