Lat ungdom og ettergivende foreldre?

[Charlie]

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm tok i avisa i dag opp at en ganske stor andel unge sa at de ikke skulle ta seg sommerjobb i år, at de likevel hadde penger sponset av foreldrene og at dette ikke er bra for ungdommene selv eller samfunnet vårt - Norge trenger at folket er i arbeid, og vi kan ikke leve av å se hverandre på tv.

Hva tenker du om det? Er mange ungdommer late i dag? Har de for høye forventninger til hva slags arbeid og inntekt de kan få? Lar foreldre barna få for mye for lett?

Hvordan håndterer du/ dere det for deres barn?

[007]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Hvordan håndterer du/ dere det for deres barn?

Min 17-åring har jobbet i dagligvarebutikk siden han var 15 år, han jobber i gjennomsnitt 10 timer pr uke, samt alle ferier. (Han skal ha 3 uker sommerferie.) Det er ikke mange av kompisene han som jobber, de gidder ikke og de får penger av foreldrene. Så ja: Jeg synes mange ungdommer er late og jeg synes foreldre syr puter under armene på ungene sine.

[Cuyahoga]

Er dette nytt da? Det var veldig mange av mine venner og bekjente som aldri hadde sommerjobber og helgejobber, og jeg er ikke akkurat tenåring.

[Mams]

Eldstegutten min har ikke sommerjobb, noe som klundrer det til litt er at han (og brødrene) skal være 4 uker hos faren sin i sommer som bor i Oslo (3 mil unna)

Han bruker dog minimalt med penger da.
(kan nevne at han under TG som varte i 5 dager brukte den nette sum av 200,-)
Det han ønsker å bruke penger på bruker han egen penger på.

Klær, mat o.l får han av meg da, men på klesfronten er han utrolig billig i drift.

[Katta]

Jeg valgte å ikke ha sommerjobb da jeg var tenåring. Jeg brukte veldig lite penger, følte jeg hadde mer bruk for tid. Og så er det ikke så lett å få sommerjobb heller, og jeg var selvfølgelig sikker på at jeg ikke kom til å få meg noe jobb heller. Derfor overbeviste jeg meg om at jeg ikke ville. Jeg gikk med avisen og sånn, og skrev endel for lokalavisa, så jeg hadde lommepenger så jeg greide meg. Og jeg brukte som sagt ikke mye.

Jeg synes egentlig det er helt greit at tenåringer prioriterer å ha fri istedenfor å få penger. Men jeg synes det er litt problematisk slik jeg har hørt om endel som ikke vil jobbe fordi de ikke kan få en jobb som fører dem videre i livet og ikke får kremlønn. De er med andre ord vant til å ha såpass mye penger mellom hendene at det de tjener på jordbærplukking fortoner seg som småpenger for blodslit. (Noe som faktisk er tilfelle, men det skal liksom likevel være greit når man er ung og pengelens).

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Er dette nytt da? Det var veldig mange av mine venner og bekjente som aldri hadde sommerjobber og helgejobber, og jeg er ikke akkurat tenåring.

Det er 20 år siden sommeren jeg var 16 år, og jeg har samme erfaring.
Ei venninne hadde alltid sommerjobb, men hun fikk virkelig INGENTING hjemmefra så hun var helt nødt.

Jeg fikk på ingen måte penger kastet etter meg, når jeg ikke jobbet måtte jeg klare meg med ukepengene.

Eldste her i huset har heller ikke sommerjobb. Jeg og faren er ikke sammen så han er litt frem og tilbake i ferien. I tillegg spiller han fotball og skal på et par cuper i sommerferien. Om han absolutt ville hatt en sommerjobb skulle han nok fått lov til det, men enn så lenge ser jeg at det ville bydd på en del praktiske problemer all den tid han ikke får lov til å være hjemme alene når vi andre er borte.

Og han bruker veldig lite penger og er generelt lite bortskjemt.

[Stompa]

Jeg er lærer i vgs og kjenner meg ikke igjen i dette. Tvert imot er det ofte et problem at elevene våre jobber så mye at de ikke har tid til å prioritere skolearbeidet. Det gjelder særlig de som er fylt 18. Jeg har vanskelig for å tro at det vi ser år etter år etter år ikke er rimelig på linje med resten av landet.

[Kitty Bastard]

Jeg er snart 30, og det var bare en på mitt trinn på VGS som hadde sommerjobb.
Og det var fordi faren hans "tvang" han. Ingen av oss fikk penger kastet etter oss.

Nå vet jeg om en hel haug med 15-16 åringer som har sommerjobb / jobb.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Robyn, her.

Jeg fikk på ingen måte penger kastet etter meg, når jeg ikke jobbet måtte jeg klare meg med.

..bare fordi det er et godt eksempel det du tar opp:

Er ikke dette en del av det i så fall, at de får penger/ ting hjemme uansett?

Får man lommepenger? Vi fikk lønn fra jeg var ca 12 år, vi barna vasket huset 1 gg uke for pengene, og for de pengene skulle vi selv kjøpe dagligklær ( ikke pentøy, yttertøy o.l., det fikk vi utenom). Da vi fikk sykkel hadde vi spart halvparten selv - over laaaaaang tid.

De fleste i min klasse på vgs hadde jobb, ved siden av skolen og/ eller i sommerferien . Vi vasket, passet barn, jobbet på gatekjøkken, lukte på kirkegården og jeg vet ikke hva. Skulle vi selge lodd for fotballen var det å gå fra dør til dør, ingen foreldre baila deg ut, spite vi i korps var det å ta sykkelen fatt og prise deg lykkelig over at du ikke spilte tuba

Nå får de jo data, tv, ipod, mobiltelefon uten videre mange ( og det siste innebærer for mange en månedlig utgift på flere hundre, så det er jo ikke snakk om en engangsutgift heller).

[jolie]

Her har vi jo dette "alt var så mye bedre før" igjen, da. Foreldre har større kjøpekraft i dag. Jeg tenker at sånn er det bare. Mamma kunne fortelle meg om boliglån på 14-15 prosent på 80-tallet. Det sier seg jo selv at jeg ikke kunne få det jeg pekte på. Men jeg hadde aldri sommerjobb. Det var ikke vanlig i den lille småbyen der jeg vokste opp. Litt barnevakt og sånn var jeg jo.

De late, storforlangende ungdommene tenker jeg vi hadde for tjue år siden også. De kommer gjerne av foreldrenes inkonsekvenshet. Jeg kjenner en slik en. Hans foreldre surmuler over hvor lite ansvarsfull har er. Og over alt annet de synes er galt med ham. Men når spørsmålet om penger kommer tar det ca fem minutter før han sitter der med noen hundrelapper på kontoen. Også freser de litt seg imellom, sukker og lurer på om han ikke skal vokse opp snart.

[007]

Det var helt klart lat ungdom før i tiden også. Jeg tror desverre man kan se en del av det igjen på dagens høye tall i NAV-systemet. Og nei, jeg sier ikke at det gjelder alle, men en del. Jeg tror ikke man har vondt av å lære å jobbe tidlig, at man selv må betale det man ønsker seg og at man må slite litt for godene.
Mitt inntrykk er at det varierer hvor mye ungdom jobber etter hvilket miljø de vanker i.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Stompa, her.

Jeg er lærer i vgs og kjenner meg ikke igjen i dette. Tvert imot er det ofte et problem at elevene våre jobber så mye at de ikke har tid til å prioritere skolearbeidet. Det gjelder særlig de som er fylt 18. Jeg har vanskelig for å tro at det vi ser år etter år etter år ikke er rimelig på linje med resten av landet.

Jeg er enig med Stompa, og skulle ønske ungdom var mer late ift jobbing og mindre ift skolearbeid.

Jeg klarer ikke helt å se problemet med at ungdom har fri i skoleferien. De må tidsnok jobbe.

Selv hadde jeg jobb fra jeg var 14 - på et vertshus med å re senger, jobbe i oppvasken osv. men det var fordi jeg fikk veldig lite penger hjemme. Moren min var i tillegg så kjip, at jeg fikk ikke lov til å bruke lønna mi til hva jeg ville en gang Jeg ønsket det selv altså, bare så det er sagt. Det var ingen som presset på at jeg skulle jobbe. Jeg fikk jo mat og klær. I hvert fall det tøyet mamma mente jeg skulle ha.
Ville jeg ha spesielle ting fikk jeg kjøpe det selv. Da la hun i det hun ville gitt for en bukse, så måtte jeg betale resten selv. Fair enough.

Jeg kan ikke si jeg har et bedre forhold til penger enn jeg ville hatt om jeg hadde fått plenty, det tror jeg faktisk ikke. Jeg er generelt sett veldig dårlig på å spare, bare for å gjøre det, for å si det sånn. MEN jeg har jo lært at penger ikke kommer dalende ned fra himmelen. De må man jobbe for. Og at man ikke må bruke opp alt på en gang

Jeg tror jo, at når disse ungdommene kommer så langt at de skal inn på høyskoler og universitet, må jobbe for å overleve. I hvert fall de som ikke bor hjemme hos foreldrene sine, og har boutgifter som må dekkes. Studielånet er jo ikke nok lenger. Eller er jeg naiv nå?

[Røverdatter]

Jeg jobbet med å vaske fra jeg var 13-14, men en skikkelig sommerjobb fikk jeg ikke før jeg var 17. Det var veldig vanskelig å få sommerjobb noe tidligere enn det i min by. Jeg jobbet med å vaske i ferien også da, og hadde plenklipping hos min farmor i tillegg. Fra jeg var 17 til jeg var ferdig utdannet brukte jeg som regel hele sommerferien til å jobbe, bare med to-tre fridager, og det var i grunnen litt i meste laget. Jeg jobbet helger og andre ferier også og syns det var herlig å få helgene og feriene ordentlig fri da jeg begynte å jobbe etter endt utdannelse.

Jeg tror vel at dette utspillet er et klassisk "allting var så mye bedre under krigen"/"Ungdommen nu tildags" utslag, og at ungdommer på generell basis ikke er mer late enn jeg var. At foreldrene har mer penger er det kanskje noe i, men folk hadde penger for 15-16 år siden da jeg var ungdom også.

[jane]

Vel, jeg har en 18-åring i hus. Vi har i to-tre år nå oppmuntret han til å ta sommerjobb/helgejobb. Vi har hjulpet han med søknader, prøvd å få han i gang liksom. Men det har vært veldig vanskelig for han, av diverse årsaker. En årsak er nok at han har vært lat. Rett og slett. Men også andre ting som jeg ikke vil legge ut om her.

Men nå endelig er han ute i jobb da. Jobber i helgene, og han skal jobbe i sommer. Det er godt for både han og oss foreldrene. Jeg har faktisk vært veldig bekymret for han, så det er godt han nå endelig har tatt litt grep.

Jeg har forøvrig sett at de aller fleste av hans venner faktisk har hatt jobb i flere år allerede. Flere av dem jobber jo ikke bare i helger og om sommeren, men også etter skoletid. Jeg synes nesten at det blir litt for mye jobbing, når det går ut over skolearbeidet.

Jeg har i grunn aldri hatt noe inntrykk av at ungdommer flest er late når det gjelder det å tjene sine egne penger.

[Floksa]

8 åringen her har hatt sommerjobb i 2 år allerede.

:ikke late barn og i allefall ikke ettergivende:

[Neket]

Jeg tror det varierer veldig. Også tror jeg det ikke alltid er like enkelt å skaffe seg en sommerjobb, jeg leste om en bedrift i lokalavisen som hadde fått nesten 1000 søknader til to stillinger. Jeg har inntrykk av at de som jobber deltid gjennom hele året ofte jobber om sommeren, mens de som ikke jobber ellers heller ikke jobber om sommeren.

Jeg hadde sommerjobb fra jeg var rundt 15 år, først som jordbærselger, så solgte jeg aviser på stranda et år, og så jobbet jeg heltid på cafeen jeg jobbet deltid til vanlig hver sommer fra jeg var 17. Pengene ble stort sett brukt på fjas, jeg fikk det jeg trengte av mat/klær/månedskort hjemme.

[ingling]

Jeg tror ikke ungdommer er så mye latere enn de var da jeg var ungdom, egentlig. Det var alltid sånn at noen av oss jobbet utenom skolen og om sommeren, mens andre ikke gjorde det. Ikke er det så lett å få sommerjobber når en er under 18 heller, har jeg inntrykk av. Jeg "måtte" vel aldri jobbe, men ble oppmuntret til det og tenker at jeg fikk noen erfaringer gjennom det som jeg har hatt godt av. Det er greit å ha vasket gulv i noen år, redd senger og ha levert noen aviser, synes jeg. Det gikk ikke ut over skolen heller (det var det heller ungdomspolitisk arbeid som gjorde, men det lærte jeg også mye av!). Så hvis jeg hadde hatt tenåringer nå, hadde jeg oppmuntret jobbing, men selvsagt ikke i en grad som gikk ut over skolegangen. Vi får se om en 16 års tid hva jeg gjør i praksis.

[Obelix]

Da jeg var ungdom var det helt vanlig å ha både ekstrajobb og sommerjobb.
Jeg synes det er helt greit at ungdommen jobber litt og at det er foreldrenes ansvar at det ikke blir for mye slik at det går utover skolearbeidet.
Jentungen på 13, ønsker seg en liten jobb nå og hvis hun/vi finner en som hun kan gjøre skal hun få lov til det.

Sålenge sønnen min jobber så mye med skolearbeidet sitt at han har mindre fritid enn meg så ser jeg det som fullstendig uproblematisk å sponse ham med det aller aller meste. Om skolen går så lett at han bare sløver og fester så vil han måtte ta ansvar for eget forbruk. Eller om forbruket blir så høyt at jeg ikke gidder såklart.