Folks forhold til banning i dag

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Jeg har ikke lest absolutt hele diskusjonen, men jeg er selv en som banner altfor mye.

Er vokst opp i et hjem hvor banning var totalt forbudt, men jeg bannet selvsagt utenfor hjemmet, det lille tenåringsopprøret unnet jeg meg selv. Som en så fint beskrev det tidligere i tråden (tilgi meg, jeg husker ikke hvem), så har tenåringer ofte en ubeskrivelig evne til å skille bruken av språk og slang, det hadde også jeg. Få konflikter på det hjemme altså.

Men etter at jeg ble voksen har nok de skillene hvisket seg ut en god del, sannsynligvis fordi jeg er nettopp det; voksen! Jeg trenger ikke å stå til ansvar for noen ang språket mitt.
Selv synes jeg det er litt flaut innimellom at jeg banner såpass mye, og at jeg ikke alltid klarer å kontrollere det.

Jeg prøver å vise hensyn dersom jeg får konkrete tilbakemeldinger, og det synes jeg er helt allright (blunker til Tito). Men jeg må si at jeg får litt dånedippen av alle de egenskapene som enkelte tydeligvis tillegger meg fordi jeg banner. Jeg tror ikke jeg har et spesielt dårlig ordforråd, og enkel er heller ikke en beskrivelse som jeg tror passer så godt på meg.
Synes det er nedlatende og fordomsfullt å tro at folk som banner er sånn eller slik, og det reagerer jeg på.

At man ikke skal kunne oppfordre barna sine til å gjøre noe bedre enn seg selv fordi det er dobbeltmoralsk skjønner jeg ikke. Viss ikke foreldre (og barn) kunne ha håp om at neste generasjon kunne gjøre ting annerledes ville vi ikke kommet noen vei, hverken med røyking, drikking, banning, høyere utdanning eller noe.
Viss man ikke klarer å skjerpe inn eget kosthold, så kan man gi opp ungenes? Den kjøper jeg bare ikke.
Jeg skjønner imidlertid at gjennomslagskraften i forhold til å fortelle ungene at banning er stygt, ikke er den samme når man banner selv.

Jeg har ikke merket at du banner særlig mye.

Jeg må få sagt at jeg ikke blir så veldig støtt av om folk banner foran meg, det er jeg vant til. Det er foran barna mine jeg er mer på vakt, og blir det for ekstremt, sier jeg fra en gang barna ikke er der. Jeg himler ikke på øynene om folk sier Herregud, eller andre ting. Folk får ha sitt språk, jeg har mitt. Men jeg synes det er synd at sensuren av banning på tv blir mer og mer borte. Jeg synes gjerne at familieprogram og barneprogram kan være fritt for banning. Og jeg synes selvsagt at det ikke er spesielt pent å høre på den ene glosen etter den andre, men det er veldig få jeg kjenner og har møtt som banner 1-3 hver eller annenhver setning. De fleste sier et banneord i ny og ne, og er ikke noe jeg henger meg så veldig opp i. Jeg hører hvert banneord, men blir ikke støtt av det. Jeg har aldri bedt noen som jeg snakker med å la være å banne så masse. De eneste gangene jeg har sagt fra, er hvis noen banner mye, eller sier herregud mye foran barna mine. Siden vi lærer barna våre opp til at vi ikke sier slike ord, fordi det er banneord for oss, må jeg få lov til å si til andre at de gjerne kan la være å si det foran barna mine. Jeg sier alltid samtidig at det ikke er så farlig foran meg, bare barna mine. Og det må jeg vel ha lov til å gjøre? Hadde dere blitt fornærmet om noen venner av dere ber dere om å la være å si enkelte ord foran barna deres?

Jeg er veldig glad for at man driver sensur i så liten grad som man gjør her i landet. At det er lov å vise en pupp på tv, og at pipelyder ikke erstatter bannskap. Virkelig.

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Jeg har ikke merket at du banner særlig mye.

Jeg sier alltid samtidig at det ikke er så farlig foran meg, bare barna mine. Og det må jeg vel ha lov til å gjøre? Hadde dere blitt fornærmet om noen venner av dere ber dere om å la være å si enkelte ord foran barna deres?

Nei, kanskje ikke. Det kommer an på settingen og hva man snakker om. Men viss jeg blir engasjert og gjerne litt sint i tillegg, så kommer banneordene ganske tett innimellom.

Jeg synes det er helt greit å si fra i forhold til barn, og som nevnt i innlegget mitt, vil jeg prøve å ta hensyn til det (kanskje derfor du ikke tenker at jeg banner så mye?). Men selv ville jeg nok ikke gjort det, fordi jeg tenker at banning er en del av verden, og at barn gjerne kan oppleve at folk som banner er greie mennesker de også. Ville heller pratet med ungene mine om at en viss person banner mye, og at det ikke betyr at vi synes det er greit å banne. Men som sagt, jeg respekterer deg og ditt ønske om å unngå banning foran barna dine.

Noen ganger når jeg glemmer meg foran tantebarna mine (for jeg prøver virkelig å begrense meg foran barn), så sier jeg; "Uff, ikke hør på tante og begynn å banne. Det er stygt, men vanskelig å slutte når man først har begynt!"

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

ingen kan si med 100 % sikkert om Gud eksisterer eller ikke.

Som tidligere nevnt, det er hos de troende bevisbyrden ligger. Så for meg er dette argumentet totalt ugyldig.

Jeg får derfor lyst å dra frem Bertrand Russels forestilling om "den himmelske tekanne". Altså, la oss si at jeg påstod det finnes en flyvende tekanne i porselen et sted mellom jorda og mars, altfor liten til å oppdages av noe teleskop. Ingen kan bevise at jeg tar feil. Og fordi den ikke kan motbevises, kan jeg si at det er uakseptabelt at folk tviler på dens eksistens. De fleste vil selvfølgelig si at jeg snakker tull- med rette.

Poenget er at bevisbyrden ligger hos de troende, det er de som skal sannsynliggjøre at gud finnes, ikke omvendt.

Og så lenge det ikke finnes noe som helst bevis for en slik svevende påstand, så finnes det ergo ingen gud. Nemlig.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Men jeg synes uansett at banning vitner om dårlig ordforåd, og det er en uting enten man er kristen eller ikke.

Try me!!

Det avhenger nok litt av hvor man kommer fra, og hva man anser som banning. Jeg sier herregud, og det er ikke bannskap for meg. Jeg er ikke kristen, og for meg er det bare et uttrykk. Jeg kan banne når jeg slår meg eller blir sint. Jeg vet dog at ungene mine kanskje ikke klarer å skille situasjoner hvor dette er akseptert eller ikke, og derfor forsøker vi å begrense dette foran dem. "Vi kan si fisj farsken" når lillesøster har bæsja, sier de selv. For meg er noe bannskap enn del av min bakgrunn, og kanskje en del av min identitet? Og som alt annet så kan man jo veiledes i hvordan det brukes.

Mine foreldre var dog opptatt av manerer og hva som var greit å si eller ikke, men skilte nok på settingen. F.eks. er det for meg helt greit å si "satan i helvete" om jeg slår meg, men jeg får helt fnatt om noen sier at de "skal drite" når de går på do. Det gjør man bare ikke. Man sier rompe og ikke ræva, tiss og ikke pess. Men jeg kan godt kalle noen ei jævla tåpfette (uten at hun hører det). Så det har med situasjonen å gjøre. Man snakker "fint" til vanlig, men kan få lov til å være sint om det er behov for det.

Jeg skåner ellers ikke ungene for så mye, annet enn traumatiske ting de ikke har kunnskap og modenhet nok til å forstå ut fra alderen. Bannskap er en del av vårt langstrakte land, og det er urealistisk å tro at visse områder eller grupper skulle definere hva som er "riktig" omgangsform for alle.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av FarOutFishing, her.

Jeg er veldig glad for at man driver sensur i så liten grad som man gjør her i landet. At det er lov å vise en pupp på tv, og at pipelyder ikke erstatter bannskap. Virkelig.

Helt enig!

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Electronica, her.

Men jeg kan godt kalle noen ei jævla tåpfette (uten at hun hører det).

Pingle.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Pingle.

I første omgang altså.

[Michelle]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg jobber med ungdommer, og det utvkler seg raskt en sjargong i ungdomsgruppene som alle adopterer - uavhengig språkbruk i heimen.

Er slett ikke enig med deg. Det er faktisk ungdom som fint kan kommunisere uten banning i annenhver setning.
Jeg synes banning er utrolig stygt, men jeg er ikke bedre enn at det fyker ut et ord innimellom på meg også om jeg slår meg eller er utrolig frustrert.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Nelle, her.

Er slett ikke enig med deg. Det er faktisk ungdom som fint kan kommunisere uten banning i annenhver setning.
Jeg synes banning er utrolig stygt, men jeg er ikke bedre enn at det fyker ut et ord innimellom på meg også om jeg slår meg eller er utrolig frustrert.

Vel, ja, og jeg tror det er poenget til Zoë (uten at jeg skal si det for sikkert, hun er jo en sånn flagrende gevanter-dame (og til de som tror jeg fornærmer Zoë nå, så tror jeg at hun bare gliser, hvis hun ikke gjør det så beklager jeg på forhånd (og nå skal jeg slutte å spore av i samme setning...))) nemlig at ungdom fint kan kommunisere uten banning, men at de noen ganger, i settinger de trives med det, velger å gjøre det allikevel.

Jeg hadde til tider et svært fargerikt ( ) språk tidligere, men det var sammen med venner. I timene på skolen bannet jeg aldri, og hjemme bannet jeg definitivt aldri.

[Marge]

Jeg synes Electronica sa det hele veldig godt.

[Ru]

Jeg banner. Det er ikke nødvendigvis noe jeg er stolt av, men det er nå en gang slik det er. Jeg har hatt perioder der jeg kunne fått den verste bryggesjaueren til å rødme, men jeg prøver å skjerpe meg litt ifht. at poden ikke skal få det største ukvemsordvokabularet.

Faen i helvete, er forresten ikke banneord. For å sitere Karsten Isachsen: "Jeg får håpe det er der han er."

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Lille Ru, her.

Faen i helvete, er forresten ikke banneord. For å sitere Karsten Isachsen: "Jeg får håpe det er der han er."

Karsten Isachsen er en klok og fin mann. Og morsom.

[Joika]

Altså. Gud eksisterer pr dags dato ikke. At man velger tro er noe helt annet, men å diskutere eksistens er vel ganske lite vits. Gud kan eksistere i ens eget hode , men man kan ikke forvente at andre skal tro det samme. Jeg tviler på at noen hadde følt seg forpliktet til å slutte snakke om nisser, om jeg sa jeg trodde på de og tilegnet de fantastiske egenskaper.

Det er også banneord som ikke har noe relgiøst over seg. "Fuck" er jo velbrukt blandt de yngre. Det samme er "bitch". Man trenger ikke ta seg nær av det, selv om man ikke får samme mening av ordene. Man har tross alt ikke monopol på hva som er rett oppfatning.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg får derfor lyst å dra frem Bertrand Russels forestilling om "den himmelske tekanne". Altså, la oss si at jeg påstod det finnes en flyvende tekanne i porselen et sted mellom jorda og mars, altfor liten til å oppdages av noe teleskop. Ingen kan bevise at jeg tar feil. Og fordi den ikke kan motbevises, kan jeg si at det er uakseptabelt at folk tviler på dens eksistens. De fleste vil selvfølgelig si at jeg snakker tull- med rette.

Hehe, genialt, egentlig. Men en ting er jo at EN person kommer med en slik påstand. En annen ting er når en halv jordklode og vel så det tror på denne tekannen og tilber den. Noen tror kanskje det er et eggeglass mens andre tror det er en karaffel, men alle disse er overbevist om at denne kannen/glasset svever der ute. Noen påstår også å ha sett det og hatt kontakt med det. DA kan man begynne å lure litt på om over halve jordkloden er spinn hakkende galne, eller om det muligens kan finnes en tekanne der oppe et sted.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

DA kan man begynne å lure litt på om over halve jordkloden er spinn hakkende galne, eller om det muligens kan finnes en tekanne der oppe et sted.

Haha, jeg vet hvilket alternativ jeg setter pengene mine på.

[Dixie Diner]

[safran]

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Nelle, her.

Er slett ikke enig med deg. Det er faktisk ungdom som fint kan kommunisere uten banning i annenhver setning.

Sa jeg at det ikke finnes ungdommer som ikke banner? Selvfølgelig ikke.
Jeg sa at det finnes ungdommer som banner til tross for at det ikke bannes i hjemmet deres - man blir ikke bare påvirket av foreldrene sine - ungdommer blir også i høyeste grad påvirket av hverandre.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Vel, ja, og jeg tror det er poenget til Zoë (uten at jeg skal si det for sikkert, hun er jo en sånn flagrende gevanter-dame (og til de som tror jeg fornærmer Zoë nå, så tror jeg at hun bare gliser, hvis hun ikke gjør det så beklager jeg på forhånd (og nå skal jeg slutte å spore av i samme setning...))) nemlig at ungdom fint kan kommunisere uten banning, men at de noen ganger, i settinger de trives med det, velger å gjøre det allikevel.

Pft. Flagrende gevanter, my ass!

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Det er også banneord som ikke har noe relgiøst over seg. "Fuck" er jo velbrukt blandt de yngre.

Fuck er mitt favoritt-banneord! Det er en sånn fin schwung over ordet og det gir uttrykk for så mange følelser. :åpenbart fryktelig, fryktelig dårlig ordforråd:

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Hehe, genialt, egentlig. Men en ting er jo at EN person kommer med en slik påstand. En annen ting er når en halv jordklode og vel så det tror på denne tekannen og tilber den. Noen tror kanskje det er et eggeglass mens andre tror det er en karaffel, men alle disse er overbevist om at denne kannen/glasset svever der ute. Noen påstår også å ha sett det og hatt kontakt med det. DA kan man begynne å lure litt på om over halve jordkloden er spinn hakkende galne, eller om det muligens kan finnes en tekanne der oppe et sted.

La meg sitere Robert M.Pirsig: "When one person suffers from a delusion, it is called insanity. When many people suffers from a delusion, it is called religion."