Folks forhold til banning i dag

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da er du hjertelig velkommen til å ikke engang forsøke å få ungene dine til å styre unna enhver uvane du selv ikke klarer å legge helt av deg, så gjør jeg det annerledes hjemme hos meg.

Selvsagt oppfordrer man barna til å velge gode løsninger. Og selvsagt overfører man ikke til barna alt som man ikke er helt i mål med selv hvis man kan unngå det.

Jeg banner selvsagt ikke med hensikt foran ungene mine - eller i det hele tatt. Men etter å ha snakket breialt med banning hele livet så hender det at det glipper gjennom et og annet f-ord. Det finnes verre ting å gjøre mot ungene sine, men det er altså ikke noen grunn til at ungene skal få utvikle den samme uvanen.

Jeg synes fint det går an å oppfordre ungene til å ikke røyke om man selv røyker også jeg. Og ser ikke helt parallellen til å spise godterier foran dem uten å gi dem - det er jo ikke sånn at ungene sitter med store øyne og ønsker å få banne de også om jeg glipper på en glose?

Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).

Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.

Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.

[Pebbles]

Jeg anser ikke herregud som et banneord.

Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).

Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.

Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.

Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)

Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.

[Nora H]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc.

Ja, det er stygt i mine ører

[Go\jenta]

Har skolene deres noen regler for banning?
På skolen til jentene mine er det ikke lov å banne, og blir slått hardt ned på. De vil ha et banne-fritt miljø. Dette gjelder selvsagt også nedsettende ytringer som bitch, hore osv... også.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg anser ikke herregud som et banneord.

Vi banner nesten ikke her hjemme foran barna (det er ikke umulig at det glipper ut en liten "faen" om noen sparker tåa i dørkarmen), men ellers har jeg et rimelig avslappet forhold til banning.

Det jeg reagerer på av ordbruk, er nedsettende betegnelser på andre som "bitch", "hore" etc. Det er et MYE større problem for meg enn om noen skulle glippe til å "misbruke Guds ord" (noe jeg tror han tar helt med ro).

Vi har alle våre fanesaker, og for deg er banning én av dem. Jeg ser likevel for meg at din lille håpefulle kan irritere vettet av omgivelsene om hun stadig går rundt og irettesetter.

Om jeg vil at mine håpefulle skal går rundt og spre moral, ville jeg nok blitt veldig stolt om de grep inn i mobbesituasjoner og på en aktiv måte inkluderte medelever som var utenfor og sånn.

Men jeg kommer aldri til å fortelle dem at de bør irettesette andre - enten det gjelder det ene eller det andre. (Jeg anser irettesettelser av andre i stor stil som et tegn på litt korte sosiale antenner.)

Å gå foran som et godt eksempel holder i massevis.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Jeg er enig i at å kutte mobbing eller støtte medelever er mer viktig enn å slutte å mobbe. Datteren min gjør dette også hun. Men det går an å lære ungene sine flere ting enn en.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Da synes jeg det er vedlig mye værre med "dust" enn "jævla".

Jfr. nedsettende betegnelser om andre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Så du synes det er ok hvis du overhører en samtale et av barna dine sier "din jævla dust" til en et annet barn?

Du ser altså ikke forskjell på å kalle andre noe nedsettende og å bruke "jævla" i omtale av godteri eller et "herregud"? Jeg syns du har et veldig unyansert og litt naivt syn på språk. Selvfølgelig er det ikke greit å kalle noen jævla dust, men det hadde ikke vært noe bedre å kalle vedkommende noe nedsettende i mer innpakkede vendinger heller.

[Che]

Jeg banner ikke, gubben banner knapt nok - Vet ikke om storebror kan bannord engang. Vi har ingen sterke meninger om banning vi altså - vi gjør det bare ikke. Og jeg synes ikke det er noe pent å høre på folk som banner hele tiden.

Forøvrig (som en digresjon) så er det ikke nødvendigvis at barna ikke banner selv om foreldrene er strenge på dette. Her i nabolaget har vi en familie hvor barna får trekk i ukelønn om de banner - Jeg har knapt nok hørt større ordforråd på bannefronten enn disse gutta (Når foreldrene ikke er der, vel og merke) - Så jeg tror at om barna har det "riktige" lynnet, så vil sanksjoner og kommentarer på bannskap fungere som bensin på bålet for å virkelig banne masse.

[Tito]

Ok Zoe, dårlig eksempel.

Hva om barna dine sier "Bestemor, du er jævla snill!". Er det ok?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Ok Zoe, dårlig eksempel.

Hva om barna dine sier "Bestemor, du er jævla snill!". Er det ok?

Vel, mine er små enda og har ikke begynt å banne.
Men jeg regner med at det vil snike seg inn etterhvert som de blir større skolebarn/ungdommer. Jeg tror ikke noe barn/ungdom ville brukt ordet "jævla" når de henvendte seg til bestemor. Man har ulik adferd og ordbruk i ulike settinger, og det skjønner barn fra tidlig alder.
Om mine gutter i 12-års alderen hadde ropt at de ble "jævla sinte" fordi de tapte en fotballkamp, f.eks, antar jeg at jeg hadde tatt det med knusende ro.

Når det er sagt, er vi ikke "motstandere" i bannedebatten. Jeg synes heller ikke banning er pent - jeg blir bare ikke så veldig opprørt over det. Og det er så uendelig mange andre elementer i relasjoner mellom mennesker jeg syns er viktigere å ha fokus på.

Det kan overføres til andre ting også. Jeg synes f.eks det er fint at barna mine sier "takk" og sånn - men jeg friker ikke ut om de skulle glemme det. Det jeg ville tatt langt mer alvorlig, var om de ikke internaliserer en grunnleggende empati og sosial kompetanse - som å behandle andre med omtanke og respekt.

Kort oppsummert - å avstå fra og banne + å bruker høflighetsfraser er fint. Men der er (i min verden) mer på overflateplanet når det gjelder sosiale relasjoner og oppførsel. Jeg er langt mer opptatt av et barne mine utvikler gode sosiele antenner i form av å inkludere andre, opptre med respekt og omtanke og sånn - så får det heller glipp en "faen" i en opphetet situasjon eller skorte på en "takk for maten" i ny & ne.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Vel, mine er små enda og har ikke begynt å banne.
Men jeg regner med at det vil snike seg inn etterhvert som de blir større skolebarn/ungdommer. Jeg tror ikke noe barn/ungdom ville brukt ordet "jævla" når de henvendte seg til bestemor. Man har ulik adferd og ordbruk i ulike settinger, og det skjønner barn fra tidlig alder.
Om mine gutter i 12-års alderen hadde ropt at de ble "jævla sinte" fordi de tapte en fotballkamp, f.eks, antar jeg at jeg hadde tatt det med knusende ro.

Når det er sagt, er vi ikke "motstandere" i bannedebatten. Jeg synes heller ikke banning er pent - jeg blir bare ikke så veldig opprørt over det. Og det er så uendelig mange andre elementer i relasjoner mellom mennesker jeg syns er viktigere å ha fokus på.

Det kan overføres til andre ting også. Jeg synes f.eks det er fint at barna mine sier "takk" og sånn - men jeg friker ikke ut om de skulle glemme det. Det jeg ville tatt langt mer alvorlig, var om de ikke internaliserer en grunnleggende empati og sosial kompetanse - som å behandle andre med omtanke og respekt.

Kort oppsummert - å avstå fra og banne + å bruker høflighetsfraser er fint. Men der er (i min verden) mer på overflateplanet når det gjelder sosiale relasjoner og oppførsel. Jeg er langt mer opptatt av et barne mine utvikler gode sosiele antenner i form av å inkludere andre, opptre med respekt og omtanke og sånn - så får det heller glipp en "faen" i en opphetet situasjon eller skorte på en "takk for maten" i ny & ne.

Det å bygge gode relasjoner og lære barna empati og god sosial kompetanse og språket har ingenting med hverandre å gjøre og trenger da ikke å gå på bekostning av hverandre? Man kan da lære barna flere ting uavhengig av hverandre.

Og må legge til en ting til: Sier man alltid bare f... når man blir sint og ikke bruker andre ord, er det også dårlig ordforåd.

Nå skal jeg ut med barna og gå på ski, men plukker opp tråden senere i kveld.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg tror ikke noe barn/ungdom ville brukt ordet "jævla" når de henvendte seg til bestemor. Man har ulik adferd og ordbruk i ulike settinger, og det skjønner barn fra tidlig alder.

Jeg er veldig enig med deg her. Som norsklærer i vgs har jeg hatt mange diskusjoner om akkurat dette med elever siden det faktisk inngår i faget, og konklusjonen min er at ungdommer i dag er veldig bevisst på språkbruken sin og har stor evne til å nyansere etter hvem de er sammen med. De bruker språket som identitetsbygger. Klart, noen ungdommer får ikke til å nyansere av ulike grunner, men 80-90 % av elevene mine er fullt i stand til å skifte stilnivå på femøringen avhengig av hvem de snakker til. Og de er veldig klare på at banning er en naturlig del av ungdomsspråket som de bruker blant kompiser, men man banner ikke til lærere og besteforeldre, for eksempel.

[Nora H]

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Dessverre virker det som om flere og flere ikke engang anser "Herre..." som et banneord og bruker det helt uten hemninger. Men det er jo et misbruk av Guds navn, så klart det er banning!

Vel, for å mene at det er misbruk av guds navn bør man nødvendigvis være kristen.

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Nei, hun har selvsagt lært det av oss, men slik er det jo med det meste barna gjør og sier. Og når hun velger å mene det samme som oss og står for det, synes jeg det er flott. Hun kunne også valgt å ikke høre på det, og heller bannet som så mange andre gjør.

Åja, så hvis hennes meninger stemmer overes med dine, så er de egne, men hvis de ikke er det så følger man strømmen? Logisk.

Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.

Ellers er jeg enig med Zoë, og jeg tror jeg hadde prøvd å plukke irettesettingen av min seksåring, hvis han gikk rundt og kommenterte hvordan andre snakket.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns ikke jeg hører så veldig mye banning egentlig jeg, og jeg syns det er mange verre ting å si en "herregud" og et lite "jævlig" i ny og ne. Og at det vitner om dårlig ordforåd? Neppe. Det er like dårlig ordforråd om man alltid sier "utrolig godt godteri" eller "jævlig godt godteri", det er ikke selve banneordet som gjør det.

Her står jeg også, gitt.

Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem.

Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.

Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Jeg kan ikke si dette engasjerer meg særlig. Jeg banner selv i situasjoner hvor jeg feks slår meg. Det er nyttige kraftuttrykk som gjør at man får ut litt aggresjon. Helt harmløst, spør du meg.

Jeg synes ikke banning er så stygt heller, jeg da Og synes ikke det vitner om dårlig ordforråd. Som sagt, noen ganger er banning nødvendig og sunt for å få ut litt frustrasjon.

Og anti-religiøs som jeg er, synes jeg religion er mye verre enn litt banning

Jeg burde vel kanskje ha spesifisert litt: Hvis man sier "faen" når man slår tåa i dørkarmen, har det vel ikke så mye med dårlig ordforråd å gjøre. Jeg siktet vel mer til de som har 3-4 banneord i hver eneste setning. Uavhengig hvilken sinnsstemning de er i.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Da synes jeg det er vedlig mye værre med "dust" enn "jævla".

Jfr. nedsettende betegnelser om andre.

Jeg ville heller blitt kalt Din dust, enn din jævla dust.

Opprinnelig lagt inn av Karima, her.

Her står jeg også, gitt.

Selv banner jeg daglig og vel så det, men jeg vil være så ubeskjeden å påstå at jeg overhodet ikke har problemer med ordforrådet. Har heller ingen vansker med å finne virkelige kraftuttrykk når jeg trenger dem.

Sammenlignet med andre språk, synes jeg den norske banningen er nokså harmløs. Jeg skvetter veldig mye mer når nedsettende betegnelser på kvinner og kvinners kjønnsorganer forekommer i annenhver setning, enn av henvisninger til en djevel de aller færreste av oss tror på.

Alt dette sagt, dersom jeg omgikkes folk som ble støtt av min banning (noe jeg ikke gjør såvidt jeg vet), ville det ikke kostet meg en kalori å legge bånd på meg.

Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.

[Tito]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg burde vel kanskje ha spesifisert litt: Hvis man sier "faen" når man slår tåa i dørkarmen, har det vel ikke så mye med dårlig ordforråd å gjøre. Jeg siktet vel mer til de som har 3-4 banneord i hver eneste setning. Uavhengig hvilken sinnsstemning de er i.



Jeg ville heller blitt kalt Din dust, enn din jævla dust.



Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.

Takk, helt enig i alt du skriver! Godt at flere har samme synet som meg her.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg sidestiller navn på diverse kjønnsorganer, nedsettende begegnelser på både kvinner og menn med "misbruk av Guds navn," og ser ikke på det ene som verre enn det andre.

Det kan jeg jo på et vis forstå at man mener hvis man tror på gud. Det gjør ikke jeg, naturlig nok synes jeg disrespekt for mennesker er i en annen divisjon. Jeg vemmes også spesielt av at seksualiteten knyttes til aggresjon og tabu, som den gjør i kulturer der man bruker "fitta til mora di" der vi bruker "faen i helvete".

Som en kuriositet: Jeg bodde noen måneder i et slikt "fitte"-land. Folk jeg traff inviterte ofte til å utveksle tabuord på våre respektive språk, og jeg høstet vantro og latter når jeg sa at "faen i helvete" var regnet som grovt på mitt språk. Tipper det låt omtrent like kraftig som "søren klype" gjør for oss.

[Sansa]

Har ikke lest hele tråden.

Jeg har lært min sønn at vi ikke sier "herregud" av to grunner:
1) Vi har kristne venner som jeg vil vi skal vise respekt
2) Det er utrolig slitsomt å høre på folk som sier "herregud" til alt, det virker rett og slett litt dumt, synes jeg.

Opprinnelig lagt inn av Tito, her.

Selv om du prøver å la være å banne foran barna, så skrev du at du sa til barna dine at de kunne banne når de flyttet hjemmefra. Og da lærer du dem at det er ok å banne, så lenge de ikke bor hjemme (og det blir nok fort også, så lenge du ikke hører det).

Poenget mitt med røyking, er at det er en større prestasjon å la være å røyke foran barna og kanskje til og med slutte, enn å banne. Og jeg tror at hvis det glipper en glose fra deg, så sitter de ikke nødvendigvis med store øyne, men de hører det og kan fort finne på å bruke det selv.

Det er flott at du prøver å venne deg av med banning, men det hadde vært ennå bedre om du ikke sa at de ikke skulle banne noen gang, ikke nå og ikke som voksne.

Mine barn er så store og så smarte at de er meget klar over at jeg ikke bestemmer over deres språkføring når de er voksne og har flyttet hjemmefra. Det er derfor det forklares for dem at barn som banner risikerer å møte voksne som har så sterke meninger om dette at de risikerer at slike voksne ikke synes de er greie - og derfor er det ikke smart for barn å banne. Og at deres mor har sine feil og mangler, banning er en av dem en sjelden gang imellom og at når de er voksne nok til å ta ansvar for seg selv så er det deres privilegie å velge sine veier selv også. Og sine vindmøller å bekjempe.


Hehe forøvrig er dette antagelig første gang i historien noen beskylder meg for å ha begrensede språklige evner. De fleste pleier vel heller å si det motsatte.