Burde vi ta hensyn til naboen her?

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har aldri helt skjønt hva folk vil med dyr som åpenbart liker å være alene, forakter mennesker og ikke liker kos. Ikke lojale, snille eller sosiale.

[digresjon] Mim har åpenbart aldri møtt Leon og Odin.
Jeg har aldri før - eller siden! - vært borti katter som løp mot døra for å hilse på hver gang det kom folk.
Begge kattene, som alle mine katter har vært, var sosiale, kosete og trivelige.
En katt blir i stor grad det du gjør den til ... [/digresjon]

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Hva slags katter er det du har vært borti, Mim? Om noen i det hele tatt?

Katter som elsker å ligge i fanget og bli strøket på, som smyger seg rundt bena på deg eller som springer etter deg og vil leke. Det kaller jeg absolutt å være kosen, snill og sosial.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg lurer også på hva slags katter Mim har vært borti. Vår trofaste gamle huskatt som ble 16 år gammel var akkurat det motsatte av alt dette. Jeg skulle gjerne hatt en katt om ikke noen i familien var allergiske.

(Hunder derimot, ser ikke jeg helt vitsen med).

Jeg ser at det ikke er bare jeg som syntes det var en underlig uttalelse ...

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg kan ikke komme på så veldig mange steder innenfor bygrensa i Trondheim der jeg ikke risikerte å bli utsatt for naboer med katt. Det finnes noen borettslag med husdyrforbud, men hvem har lyst til å (måtte) bo i borettslag resten av sitt liv?

Vet ikke hva som er verst jeg. Redusert helse resten av livet eller bo i borettslag resten av livet?
Tror jeg hadde valg borettslag jeg, framfor å stole på naboenes goodwill. De kan jo flytte og ny nabo med katt kan feks dukke opp. Hvorfor gamble med egen helse egentlig?

Klart man skal ta hensyn om man føler det er rett. Katte-"urgen" er kanskje ikke så stor når man kjenner etter hvor kjipt det er for den hyggelige naboen.. feks?

[Lykken]

Mim har nok vært borti ordentlige gårdskatter, ikke kjæledyrvarianten.
Foreldrene mine tok til seg en villkatt/katt som var kastet ut som kattunge og den var litt psyk på sinnet med noen abnormale kosebehov, så han heiv seg over alle som gikk forbi på fortauet, skoleunger og syklende bestemødre. Sistnevnte ringte min mor etterpå og lurte på om vi ikke burde avlive dyret, hun trodde han angrep.

[Mor til 4]

Opprinnelig lagt inn av malena, her.

Hva slags katter er det du har vært borti, Mim? Om noen i det hele tatt?

Katter som elsker å ligge i fanget og bli strøket på, som smyger seg rundt bena på deg eller som springer etter deg og vil leke. Det kaller jeg absolutt å være kosen, snill og sosial.

Ja det lurte jeg litt på også. Mine katter er i allefall helt motsatt av hva Mim beskriver. De er jo også så sosiale at de blir med en på do og den ene følger også med inn i dusjen, så hvis naboen skulle sprute vann etter henne så ville hun garantert ha elsket naboen

Katter er det beste dyret jeg kan tenke meg. Er glad at ingen i familien her er allergiske i allefall.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Men eksen min som var allergisk mot dum og alltid måtte styre og ståke [/selvransakelse]

Jeg ville også vært skeptisk om jeg hadde hatt en eks som på generelt grunnlag var allergisk mot "dum"

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg ville også vært skeptisk om jeg hadde hatt en eks som på generelt grunnlag var allergisk mot "dum"

Jeg kjenner at jeg faktisk også muligens er litt allergisk mot dum.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg ville også vært skeptisk om jeg hadde hatt en eks som på generelt grunnlag var allergisk mot "dum"

Det var han i og for seg også. Men mest mot DUN.

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

[selvransakelse]Det er rart det der med lite forståelse for allergi. Og jeg må tilstå at jeg før var av dem som rett og slett ble litt sånn udefinert irritert over folk som var "allergiske" (ja, det fikk hermetegn i hodet mitt). I hvert fall hvis det var til bry for meg.

Allergi jeg kunne SE, som skalldyrallergien til lillesøster som gav henne sinnsykt utslett, var jo easy-peasy. Men eksen min som var allergisk mot dum og alltid måtte styre og ståke og bytte puter og hva-har-du, pga. at han fikk kløe i halsen og ble tett - altså, jeg hørte jo at han sa det, og jeg er jo vanligvis relativt oppegående og empatisk, men jeg syns bare det var noe irritertende MAS.

Jeg har prøvd å analysere min egen reaksjon litt, sånn i etterkant, for jeg ser at det er mange som får samme litt irriterte, uforstående reaksjon, men det er vanskelig å helt finne ut av. Det går litt på uvilje mot å anerkjenne at man kan feile noe, helt uten at det er ens egen skyld. For da kan det jo ramme hvem som helst. Også en selv. [/selvransakelse]

Jeg kjenner at jeg også blir litt udefinert lei av folk som maser om allergien sin.
Det til tross for at jeg er fryktelig allergisk selv, mot alt mulig fra husstøv til diverse dyr og litt mat. Og jeg bor midt oppe i det. Det er tusen allergener rundt meg hver dag men jeg har bare valgt å ikke la det styre livet mitt.
Jeg tar de forbehold meg mener jeg bør ta og resten spiser jeg bare medisin for og gidder ihvertfall ikke mase med andre om hvor allergisk jeg er.
Sikkert ikke akkurat det samme som du mente, men ditt innlegg var en fin innagangsport til å få si min mening.

[Mani]

Jeg må bare presisere at jeg snakker om voksne allergiske mennesker her, jeg mener ikke barn.

[Polyanna]

Jeg kan dessverre ikke bortforklare det med at det ble "mast" om det heller. At han styrte for å finne ikke-dun-puter før vi kunne legge oss er tross alt relativt forståelig. Jeg var bare veldig lite tolerant og empatisk. Kanskje jeg syns det var veldig lite tøft og mandig?

[gullet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

[selvransakelse]Det er rart det der med lite forståelse for allergi. Og jeg må tilstå at jeg før var av dem som rett og slett ble litt sånn udefinert irritert over folk som var "allergiske" (ja, det fikk hermetegn i hodet mitt). I hvert fall hvis det var til bry for meg.

Allergi jeg kunne SE, som skalldyrallergien til lillesøster som gav henne sinnsykt utslett, var jo easy-peasy. Men eksen min som var allergisk mot dum og alltid måtte styre og ståke og bytte puter og hva-har-du, pga. at han fikk kløe i halsen og ble tett - altså, jeg hørte jo at han sa det, og jeg er jo vanligvis relativt oppegående og empatisk, men jeg syns bare det var noe irritertende MAS.

Jeg har prøvd å analysere min egen reaksjon litt, sånn i etterkant, for jeg ser at det er mange som får samme litt irriterte, uforstående reaksjon, men det er vanskelig å helt finne ut av. Det går litt på uvilje mot å anerkjenne at man kan feile noe, helt uten at det er ens egen skyld. For da kan det jo ramme hvem som helst. Også en selv. [/selvransakelse]

Jeg har reagert på begge deler.
Puta jeg skulle kjøpe lå innert i butikken. Jeg måtte gå forbi alle dunputer og dyner. Resultat, åndenød og besvimelse.
Skalldyrsallergi, med elveblest og hoven munn og tunge.

Det er ikke så farlig med litt!
Takk skal du ha.

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Klart de ikke skal få komme inn i deres hus osv, men jeg trodde ikke det var diskusjonen? Trodde dette gjaldt noen som ikke kunne ha katt fordi det kunne komme hår inn hos naboen osv. Er masse katter her, men har aldri vært borti at noen kommer inn døra. Så virkelig ikke at dette kunne være en problemstilling...

Samfunnet er ikke tilrettelagt for folk med handicap dessvere, men de kan jo gjøre mye selv for å få det bedre. Selvfølgelig er astmaanfall noe man skal ta alvorlig, men om man er så allergisk og potensielt syk så burde man vel kunne tilrettelegge bosituasjonen sin så langt det lar seg gjøre....Det er ganske essensielt for dem selv å ivareta egen helse og ikke overlate dette til tilfeldigheter.

Poenget mitt er at man ikke kan forvente noe i en slik situasjon. Dessverre.
Derfor må de ta høyde for det også.

Så dersom jeg eller ungene utvikler allergi, må jeg flytte fordi at naboen har tre katter som alltid er ute i vår hage?
Jeg bodde her før de kom med kattene.

Det blir helt feil for meg.

Jeg prøver det jeg kan å ikke utsette meg for allergener. Plutselig en dag som jeg er sliten eller ute av form kan det komme en kraftig reaksjon.

[Robyn]

Opprinnelig lagt inn av Myrsnipa, her.

Dere glemmer middelet folkens. Vidundermiddelet som t.o.m dyrlegen har anerkjent.

Dyrlegen ja, men hva med allergispesialisten? Vil tro det er mer interessant å høre hva h*n har å si.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Mani, her.

Jeg må bare presisere at jeg snakker om voksne allergiske mennesker her, jeg mener ikke barn.

Jeg og. Og jeg snakker om en situasjon som ligner det M nevner.. ikke en med rekeallergi eller en unge som blir akutt dårlig. Fint om man ikke drar ting helt ut av kontekst her..

Og jeg mener ikke at man skal drite i alle andre enn seg selv. Men jeg mener den syke har en ansvar som er overordnet M sitt i denne situasjonen, og at man derfor bør gjøre bevisste valg ang bosted med fordeler og ulemper det medfølger. Om man ikke tar hensyn til egen sykdom så mener jeg man heller ikke kan forvente at andre gjør det.

[Obelix]

Nå har jeg ikke lest hele diskusjonen, men siden mannen din er veldig allergisk skjønner jeg ikke i utgangspunktet at dere vil gå til anskaffelse av katt.
Jeg er selv kjempe allergisk mot dyra og kan ikke i min villeste fantasi finne på å gå til anskaffelse av katt.
Hva gjør dere hvis smøringa ikke virker? Gi tilbake katta?

Jeg er også i utgangspunktet veldig negativ til katter som sniker rundt i borettslag.
Egentlig er jeg veldig negativ til katter i det hele tatt og synes vel at de hører hjemme på en gård med skogen som lekeplass.

[Agent Scully]

Jeg må få avslutte med litt Frasier-dialog:
Kate: Well I love cats. I have a cat. Would you like to meet
Louie? [she points down towards the cat box she has with
her]
Frasier: No, no. Allergies. Allergies. Cats. Not really much of a
pet person.
Kate: Oh, really? Oh, no. All right, we'll work around that. You
(..)

Suddenly Frasier starts sneezing.

Kate: [pointing at the cat box] Louie's getting to you, isn't he?
Frasier: No, no. It's all right.
Kate: Well, you know, if this is really gonna be a problem there's
a shot.
Frasier: Yes – and I understand they're completely humane! [Kate
stares at him in horror] Oh, you meant an allergy shot, didn't
you?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Men seriøst. Mener du at allergiske personer bør flytte hvis naboen insisterer på å ha katt i huset?

Hvis man har så kraftig allergi at man ikke tåler å ha katter i hagen bør man vurdere bosted, ja. Dette har etter min mening med "common sense" å gjøre. Her hvor vi bor har vi besøk av flere katter i haget - og det er ikke nærmeste nabo sin for å si det slik. Hvor grundig mener du man bør skjekke nabolaget før man anskaffer seg katt? Jeg googlet bare litt og fant følgende om katters revir:
"Hanner kan ha et revir på opp til åtte kvadratkilometer. Men det vanlige er ca to til tre kvadratkilometer. Det sier seg selv at det kan knipe litt på størrelsen når katter skal leve ut sine instinkter i rekkehus og småhusbebyggelse."

Klart det er kjipt å ha allergi, men jeg tror det blir vanskelig å bo i tettbygde strøk og forlange hva alle naboene innenfor en viss radius skal gjøre. Jeg tror rett og slett det ikke er gjennomførbart.

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Hvis man har så kraftig allergi at man ikke tåler å ha katter i hagen bør man vurdere bosted, ja. Dette har etter min mening med "common sense" å gjøre. Her hvor vi bor har vi besøk av flere katter i haget - og det er ikke nærmeste nabo sin for å si det slik. Hvor grundig mener du man bør skjekke nabolaget før man anskaffer seg katt? Jeg googlet bare litt og fant følgende om katters revir:
"Hanner kan ha et revir på opp til åtte kvadratkilometer. Men det vanlige er ca to til tre kvadratkilometer. Det sier seg selv at det kan knipe litt på størrelsen når katter skal leve ut sine instinkter i rekkehus og småhusbebyggelse."

Klart det er kjipt å ha allergi, men jeg tror det blir vanskelig å bo i tettbygde strøk og forlange hva alle naboene innenfor en viss radius skal gjøre. Jeg tror rett og slett det ikke er gjennomførbart.

Det er vel ingen som mener at man må sjekke hele nabolaget. Her var det jo snakk om nabounger som løper inn og ut hos hverandre. Det gjør situasjonen til noe annet.

Jeg synes også en må godta at naboer velger å skremme vekk sjenerende katter og at man er ansvarlig for sitt husdyrs skadeverk.

[Røverdatter]

Da vi bodde i borettslag hindret ikke forbudet naboen å ha opp til fire egne katter og i tillegg til at hun matet alle løse katter som kom forbi. Man kan ikke sikre seg mot katter i nabolaget med mindre man flytter langt ut i skogen i en ensom koie eller noe. Selvsagt kan de som har lyst på katt skaffe seg det uten å ta hensyn til naboer og andre. Det hindrer ikke meg i å tenke at jeg ikke ville gjort det om jeg bodde vegg-i-vegg med en allergiker. Jeg syns det er en kjip ting å gjøre mot andre.

Kattene slutter forresten å dukke opp så ofte når man skremmer dem gang på gang, spyler med hageslangen etc. Hos oss går alle de "gamle" i bue rundt huset. Vi kan rett og slett ikke risikere at kattene går inn til oss eller legger seg i utemøblene, og da må vi jage dem.

[annemede]

Vi har vurdert masse i forhold til allergier og astma og bosted. Vi måtte ha et hus som var helt fritt for mugg, vi måtte ut av bykjernen for å slippe smoggen, vi ville ikke selv være avhengige av bil for å komme til jobb, da ville vi bidra til smog. Vi har ikke råd til enebolig her. Vi har råd til enebolig annetsteds, men der røyker alle naboene ...
Naboen skaffet seg katt, vi kunne ikke lufte med åpne dører. Han "glemte" å sterilisere den. Katten trakk til seg alle hann-kattene. Katten likte seg best på vår trapp, hannkattene som hadde parret seg med nabokatten snerret mot oss, flekket tenner, sprang etter oss og de holdt på å gå til angrep på meg og mine to barn som da var 1 og 2 år gamle. Jeg er livredd katter. I tillegg er minstegutten allergisk, og storesøster får allergiutløst astma av katten.
Jeg kan ikke si at jeg ble lei meg da den ble overkjørt.