Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Det er da flere som gir beskjed om at de ønsker donasjoner istedet for gaver til bursdager ol. Det er ikke unormalt og alle fall ikke noe å gjøre narr av.

Vi fikk en liste over organisasjoner som brudeparet ønsket å donere bryllupsgaven til, de ville ikke ha gaver til seg selv.

[rine]

Meissa:Og personen får selv bestemme hva han vil bruke pengene til, sant?

[ingling]

Jeg tror ikke hun hadde fått like mye penger om hun hadde spesifisert at hun ønsket seg støtte til Leger uten grenser. Vi ønsket oss jo gaver til blant annet Redd Barna og Kreftforeningen til bryllupet vårt, men det var veldig få som faktisk valgte den løsningen.

[Mex]

Jeg kjenner at jeg er litt todelt, men det er nok fordi jeg er farget av min egen oppvekst.
1. Jeg syns det er fantastisk flott at jenta er samfunnsorientert, bryr seg og brenner for en sak og hun ønsker å støtte ved å gi penger.
2. For meg var pengene jeg fikk til konfirmasjonen muligheten til å investere i litt større ting som min mor ikke hadde noen forutsetning for å kunne hjelpe meg med. Hun var alenemor med svært dårlig økonomi. Pc, sertifikat og denslags måtte jeg betale selv og jeg følte at konfirmasjonsgavene på en måte var ment til det. Sånn at min mor ikke skulle måtte spinke, spare og snu på hver eneste krone fordi hun følte at hun måtte bidra å hjelpe til med å gi meg slike ting.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Mex, her.

2. For meg var pengene jeg fikk til konfirmasjonen muligheten til å investere i litt større ting som min mor ikke hadde noen forutsetning for å kunne hjelpe meg med. Hun var alenemor med svært dårlig økonomi. Pc, sertifikat og denslags måtte jeg betale selv og jeg følte at konfirmasjonsgavene på en måte var ment til det. Sånn at min mor ikke skulle måtte spinke, spare og snu på hver eneste krone fordi hun følte at hun måtte bidra å hjelpe til med å gi meg slike ting.

Det er jo helt fair og veldig forståelig og neppe noen kan finne på å ha noe mot. Men bruker du virkelig dette som et argument mot at en helt annen person velger å bruke sine konfirmasjonspenger på en helt annen måte? (Siden du nevner dette som argument 2, og argument 1 høres positivt ut til jentas valg, antar jeg du mener dette her som et argument mot det hun gjorde.)

[Mex]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jo helt fair og veldig forståelig og neppe noen kan finne på å ha noe mot. Men bruker du virkelig dette som et argument mot at en helt annen person velger å bruke sine konfirmasjonspenger på en helt annen måte? (Siden du nevner dette som argument 2, og argument 1 høres positivt ut til jentas valg, antar jeg du mener dette her som et argument mot det hun gjorde.)

Hehe.. Nei, jeg er ikke i mot det hun gjorde, sånn egentlig. Det er bare en liten tanke i bakhodet som svirrer og sier; "Føler foreldrene seg kanskje forpliktet til å bidra med penger til ting hun har ønsket seg da, som feks sertifikat om noen år".. Men det er jo ut i fra egen erfaring med at jeg hadde følt jeg hadde gitt min mor en ekstra belastning om jeg hadde valgt å gi bort pengene mine.

[Carrera]

Men Meissa...du ville ikke likt at en pengegave fra deg ble brukt til et slikt formål. Hva da om vedkommende som fikk gaven kjøpte seg noe annet du ikke liker, ville du reagert likedan da?

For det er jo det det dreier seg om her; hva pengene blir _brukt_ til.

[Teofelia]

En del av dere som synes dette er galt, ser ut til å mene eller tro at alternativet er å spare pengene til Stort Og Viktig Formål, og det er det sikkert også noen som gjør, men det gjelder ikke alle. Jeg gjetter på at det ikke gjelder flertallet en gang. I alle fall var det ikke slik i min omgangskrets.

Selv kjøpte jeg stereoanlegg for hele beløpet jeg fikk. Noe jeg hadde glede av i mange år, men neppe noe som var en "investering for fremtiden". Er det virkelig bedr bruk av pengene?

[Kaija]

For ei skjønn jente! Jeg synes dette var en glimrende måte å markere at hun hadde lært noe og ment noe med å konfirmere seg. Etter et stort kurs med menneskelighet, etikk, ansvar og selvstendig tanke i fokus, må det kjennes flott å virkelig kunne gjøre noe stort for en viktig sak. Jeg ville vært så stolt om det var mitt barn som valgte som henne.

Og angående gavene tenker jeg at jentas opplevelse av å ha gjort noe stort og godt for andre må være en fantastisk erfaring å ha med seg videre i livet. En gave til seg selv som er mye større og mer varig enn all verdens gullringer, telt og laptoper.

[Darth]

Denne diskusjonen får meg til å tenke tilbake til søndagsskolen. Til historien om den gamle, fattige kona som gav alt hun hadde, og den rike mannen som bare gav en bitteliten bit av sin rikdom. Jeg er jo glad i å se historisk på ting, og det er jo gjerne sånn at det er i dårlige tider at man klarer å gå sammen og lage gode og solidariske ordninger. Velferdsstaten f.eks. ble etablert før oljeeventyret skyllet inn over Norge. Barnetrygd, pensjon - viktigheten av å sikre de svakeste var viktig. Jeg har mine tvil om vi hadde etablert en like raus velferdsstat om vi skulle begynne på skratsj i dag, for nå har vi så uendelig mye mer å tape. Det som blir skrevet i tråden her gjør meg enda mer overbevist om at det ville blitt vanskelig å få i stand et anstendig sikkerhetsnett i dag.

Jeg håper at ungene mine får en trygg og god framtid, men jeg håper at de samtidig klarer å se på seg selv som et menneske i verden - ikke et menneske som bare skal sikre sine egne interesser. Som selv når de har det godt, så skal den altoverskyggende tanken være å sikre seg enda mer for framtiden, skaffe seg enda et hus, enda en bil. Det er nå en gang sånn at man bare kan sove i en seng om natten, har man mer enn en seng så har man mer enn man trenger.

Jeg håper at ungene mine kan tenke på sin mormor som var barn under krigen, måtte flykte fra Finnmark og da de kom tilbake bodde de 13 mennesker i ei hytte på 27 kvadratmeter gjennom en hel vinter mens de bygde husene sine opp igjen hovedsaklig av drivved som de fant. Jeg håper at de husker at oldeforeldrene deres tok til seg to foreldreløse unger i tillegg til de fire de allerede hadde den vinteren, og to gamlinger som ikke hadde noen familie som kunne ta seg av dem. Jeg kjenner egentlig mest av alt at det jeg vil komme til å mislike aller mest ved mine egne barn er visst de vokser opp og blir superegoister som bare ser og pleier sine egne behov. Det blir trist det - mye tristere enn om de videreformidler penger de har fått i gave til noen som trenger det mer.

Nå har vi det godt i Norge, og det skal vi være glade for, man skal være stolt om man oppdrar barna sine til å gi pengene sine til Leger uten Grenser.

(Sorry for langt innlegg)

[Katta]

Det minner litt om å diskutere med Bestemor med minstepensjon som har spinket og spart til barnebarnet for at barnebarnet skulle bruke dette til å etablere seg i egen bolig når hun skulle studere Viktige Fag som sikret hennes fremtid. Og hvor barnebarnet da velger å bruke gaven til noe kortsiktig. Hva som helst en tenåring måtte like å bruke penger på omtrent blir feil i en sånn setting.

Men hvis man ser konfirmasjonspenger ut fra mange tenåringers ståsted, som en mulighet til å få seg stereoanlegg, sydentur, kule klær, shoppingtur til Londn eller nytt musikkinstrument, står det å gi det til veldedighet frem som en antimaterialistisk og flott ting å gjøre.

Jeg tror man bør gi konfirmasjonsgaver på sperret konto om man mener det skal brukes til etablering en gang i fremtiden.

[Niobe]

Her hjelper ikke konteksten deg. Det er like uforståelig både i helhet og enkeltfraser.

[maggypop]

Jeg synes det er en fabelaktig uselvisk handling å gi konfirmasjonspengene sine videre til et slikt formål. All ære!

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Hjelpes, jeg mister litt trua her. Dog ikke på ungdommen.

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Ikke sant? Men jeg må innrømme at jeg, som Maverick, mister litt trua her. Men som du sier - jeg får fokusere på det positive.

Hva har dere mistet troen på? At ikke alle tenker likt? Nå har jeg lest de siste par sidene her og det har strømmte på med betegnelser som lavmåls, kvalmt, dumt, frp-aktig osv.

Jeg stemmer ikke frp, jeg har masse fradrag på skatten for gaver til gode formål, jeg har sittet i styret for lokalt Amnestylag mm. Jeg er ingen ond person.

Jeg startet denne tråden fordi jeg ble litt overrasket over min egen reaksjon. Fordi det hun har gjort er en God Ting. Så hvorfor reagerte jeg da?

Jeg er ikke spesielt interessert i at diverse medlemmer på FP gjentatte ganger skal skrive opp og ned om hvor ille person jeg er og hvor kvalme de blir av meg. De fleste på dette forumet pleier å være mer saklig enn som så. Jeg har skjønt jeg er i mindretall. Jeg har skjønt at de aller fleste synes det er helt ok å gi vekk umerkede gaver. Jeg ville aldri sagt noe som helst om det var min gave som ble gitt bort.

Jeg visste på forhånd at jeg satte meg selv lagelig til for hugg ved å starte denne tråden. Likevel må jeg si at jeg trodde jeg skulle få mer reflekterte innlegg enn hve de siste sidene har bidratt med. Uten personkarakteristikker og skingrestemmer.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg visste på forhånd at jeg satte meg selv lagelig til for hugg ved å starte denne tråden. Likevel må jeg si at jeg trodde jeg skulle få mer reflekterte innlegg enn hve de siste sidene har bidratt med. Uten personkarakteristikker og skingrestemmer.

Det visste jeg.

[Eia]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Hva har dere mistet troen på? At ikke alle tenker likt? Nå har jeg lest de siste par sidene her og det har strømmte på med betegnelser som lavmåls, kvalmt, dumt, frp-aktig osv.

Vel, de betegnelsene du nevner får de som har kommet med dem svare på. Jeg kan bare svare for meg selv (på det du siterte fra meg) og gjenta at jeg måper over at det diskuteres hvorvidt donasjonen er en fantastisk ting å gjøre (hvilket er min mening) eller om hun skulle ha "respektert giverne av pengegavene" og brukt dem på mer (etter fleres mening) fornuftige måter.

Jeg blir litt desillusjonert fordi jeg faktisk ikke trodde at det gikk an for noen å vri denne saken til en negativ handling. Selv ikke i tankene. Men jeg lærer så lenge jeg lever ...

Jeg er litt spent på hvor man får en god start i voksenlivet for 19 k jeg da. Sånn i den virkelig store sammenhengen når man skal ut og etablere seg så er konfirmasjonspengene verdt ca nothing altså. De har verdi til luksus, man kan få deler av et førerkort eller annet for dem, men man får hverken bil, leilighet, særlig med møbler/innbo eller annet. Muligens med unntak av noen ålreite kjeler. Når jeg vil lære mine unger å tenke langsiktig så går det på helt andre plan enn å småspare alt de finner. (Jeg lærer dem absolutt ikke å ødsle, men utdanningsvalg feks har uendelig mye større økonomisk betydning enn hva man bruker konfpengene til.)

Ved å donere dem er det nok til en stor forskjell for mange.

Jeg mener at denne jenta kanskje var en av få som skjønte poenget med humanisme og som virkelig tok konfirmasjonen basert på verdivalg og ikke for egen vinning.

[Katta]

SF: det at 19k er et ubetydelig beløp når det kommer til etablering er også en litt farlig tanke. Selvfølgelig får man ikke etablert seg for det. Men det kan være en start. 19 k i konfirmasjonsgave, 15-20k for sommerjobber noen år. Så kan man nærme seg 100-200000 til startkapital for den første lille leiligheten. Og da er det ganske mye mer enn ingenting.

Men jeg er veldig klar over at det ikke er slik de fleste konfirmanter tenker om konfirmasjonspengene. Det er nok mange av giverne som tenker at pengene skal være "startkapital" eller gå til noe Viktig, mens konfirmantene ikke helt er på den bølgelengden ofte.

[Irma]

Jeg vil presisere at jeg dro fram FrP som et eksempel på hvordan jeg synes argumentasjonen (spesielt fra Meissa) framsto. Hun har skrevet innlegg på innlegg som underbygger det. Det går på flere ting, særlig på den biten at man skal sikre seg selv først, selv om man har så man greier seg. Jeg synes at dette er noe av det klassiske og mest ugreie ved FrPs politikk, det at man skal sikre seg selv på den måten at man har det helt perfekt selv, før man begynner å tenke på andre. Hvorvidt temaet er konfirmasjonspenger, gaver eller andre settinger - så synes jeg lite om argumentasjon som støtter et slikt syn. (Jeg tror ikke det er så mange flere enn Meissa som har argumentert på den måten? Så har man ikke skrevet noe slikt, så behøver man heller ikke føle seg truffet.) Jeg kunne sikkert ha dratt fram andre eksempler på hvordan argumentasjonen til Meissa fremsto, men jeg synes FrP-eksempelet var svært beskrivende for å forklare hva jeg mener. Det var ikke for å stemple Meissa som en person som stemmer på FrP, og det ble også spesifisert i et senere innlegg. Det var en argumentasjon på et spesifikt tema. Det må være mulig skille snørr og bart her. Politisk ståsted dreier seg om mer enn en enkeltsak for de fleste. Heldigvis.

Jeg ser at flere presiserer at de støtter veldedighet selv, men for min del blir egentlig akkurat det litt uinteressant i diskusjonen. (Selv om jeg selvsagt på genrelt grunnlag er glad for at folk støtter gode formål!) For min del gjør ikke det argumentasjonen rundt at det å støtte veldedige organisasjoner med egne penger gitt som gave kun er å gi bort pengene noe annerledes. Jeg tror kanskje det er her man ser mest forskjellig på det. Jeg mener å huske at en eller annen skrev for ikke så lenge siden noe slikt "Jeg ser at de fleste synes det er greit å bare gi bort pengene man har fått i gave." Dette er noe jeg er helt uenig i. Jeg tolker det slik flertallet av de som ville syntes det var ok at mottakeren brukte konfirmasjonspenger til veldedighet ikke tolker det å støtte en veldedig organisasjon som kun å "gi bort pengene sine". Man ser på det som et kjøp og som en investering. Man synes ikke dermed at det er greit å bare gi bort gaver man har fått. Jeg ser at flere også snakker om at mottageren ikke er takknemmelig og glad når de mottar penger som de donerer til en veldedig organisasjon. Jeg tror også det er her det ligger en stor tolkningsforskjell. Mange tolker det slik at denne konfirmanten ble veldig glad for disse pengene, fordi det da ble mye til akkurat det formålet hun ønsket å bruke dem på. Og som ikke minst, ga henne glede.

Dette ble muligens surrete. Kan summere opp kort. Jeg tror at skillelinjen på det som kanskje kan oppleves som to fronter i denne tråden går på tolkningen:
- Hvorvidt man er takknemmelig og glad når man mottar penger som man gir til veldedighet.
- Hvorvidt det å støtte en veldedig organisasjon er "å gi bort en gave".

Jeg tror ikke at de som tilhører min "fløy" i diskusjonen mener at de som har et annet synspunkt er helhetlig onde og fæle mennesker. Man er totalt uenig i en avgrenset og spesifikk sak, og synes at synspunktene i denne saken konkret framstår lite sympatisk.

Det er slik jeg tolker det.

Jeg synes ikke sammenligningen med frp var dårlig i det hele tatt, og jeg synes den passet i diskusjonen. Verdivurderingen fra Meissa - særlig kombinert med språkbruken er i sterk grad hva jeg tenker når jeg tenker på en frp-velger.