Har du blitt dømt etter utseende?

[Ema]

Jada, mange ganger. Som en gang jeg var inne på ett parfymeri, skulle kjøpe meg en ny mascara. Betjeningen så sånn passelig skeptisk ut og lette fram de aller billigste og tilbudsvarer. Så sa jeg at det var Chanel jeg skulle ha, da svarte hun passelig forskrekket: "er du klar over at den koster 245,-?" Jada, det var jeg...

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Er du overvektig ( som i skikkelig feit)
- har du ikke kondis
- er du lat
- blir alt du putter i munn vurdert
- bør du ikke spise på Mc Donald
- og alt du måtte ha av sykdom skriver seg fra overvekten din
( som du har fordi du er lat og mangler selvkontroll)

Det er så frekt!

Det er ikke nødvendigvis så artig å være tynn heller da. Fordi da har man anoreksi, og det skyldes sikkert at man ikke har det noe bra hjemme. Spesielt om man er litt sjenert i tillegg. Derfor trenger man henvisning til psykolog, som, i tillegg til å ta deg ut av undervisningen for samtaler, kommer for å observere deg på fritida di. Alt i regi av min klassestyrer på ungdomsskolen. Det var liksom ikke så viktig å snakke med mine foreldre om vekta kanskje skyldtes gener og at beskjedenheten skyldtes at jeg allerede var blitt mobba i sju år - fordi jeg var for tynn.

Mer dagligdags kost er tilfeldige mennesker man treffer på, som ikke tar fem øre for å fortelle deg at det er skikkelig stygt å være så tynn.


Salt, det er ingen tvil om at det er en baby i den magen. Og den er ordentlig fin!

Opprinnelig lagt inn av Nelly Nickers, her.

Da jeg gikk på lærerskolen så jeg veldig ung ut. Vi var i praksis (på en skole som på den tiden hadde rykte på seg for å være Vestfolds kjipeste) og da jeg etter en undervisningstime gikk for å møte praksislæreren var det en mannlig gubbelærer ved skolen som BRØLTE: Du har ikke noe her å gjøre! Ut!! mens han pekte på døra. Skikkelig myndig og sint. Han trodde jeg var en sjuendeklassing, og de har jo naturligvis intet i administrasjonsbygget å gjøre.

Jeg opplevde stadig tilsvarende episoder i min forrige jobb, skjønt de var ikke så grove. Jeg skulle jobbe deltid med støtteundervisning i videregående, og den første dagen fikk jeg beskjed om å vente i gangen utenfor et klasserom til elevene mine kom. Ingen elever dukket opp. Det kom etter hvert en mann i 50-60-åra, som gikk fram og tilbake i gangen. Jeg smilte pent til ham, men han gikk forbi. Det viste seg etter hvert at han var rådgiver og at det var meg han så etter. Han trodde jeg var en elev. Jeg var 26 år og så antakelig yngre ut, men det er da et stykke derfra til 16 ... Jeg blei vant til det, i løpet av de månedene jeg jobba der.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Salt, det er ingen tvil om at det er en baby i den magen.

Hadde du sett meg hadde du nok tenkt at det ikke var noen tvil om at jeg var gravid. Jeg har nemlig akkurat lik mage som Salt. Det er bare det at jeg er ikke gravid. Jeg har store komplekser for magen min, og det er veldig lite artig å få kommentarer om den fra folk som tror jeg er gravid. Man skal være særdeles forsiktig med å kommentere det uansett hvor sikker man mener man er.

:hjertesukk ferdig:

[Matilda]

Det var nok dumt formulert av meg, Minty. Men du har sikkert rett, jeg kunne fort ha tenkt at en person var gravid dersom magen hadde litt "babyfasong". Jeg hadde imidlertid aldri kommentert kroppen til et menneske jeg ikke kjenner, dersom denne ikke hadde tatt opp temaet selv! Selv da synes jeg det er vanskelig, og jeg er generelt ukomfortabel med å snakke om folks vekt. Det har vel en sammenheng med at jeg har brukt mesteparten av livet mitt på å lære meg å like min egen kropp og vekt.

Det er nok litt som andre i tråden har nevnt; det kan fort bli feil uansett hva man sier eller ikke sier!!

[Niobe]

Jeg hadde forelesninger sammen med ei jeg var sikker på var gravid. Magen hadde virkelig "babyfasong", og hun beveget seg liksom på en "gravid måte". Det er jo to år siden nå, og ingen baby har kommet...

[lijander]

Jeg ser en del yngre ut enn det jeg er.
Og noen ganger kan jeg gå i ganske så avslappende klær.

Jeg blir spurt om mine foreldre er hjemme, må vise legitimasjon.
At jeg ikke må bruke hodet mitt på slikt. Får lite hjelp i butikker.

[Libra]

Unnskyld, jeg skjønner at det ikke alltid er like morsomt at man tar feil av alder og at man blir tatt for å være veldig mye yngre enn det man er. Men, jeg greier ikke helt å se at det blir helt det samme som å bli dømt etter utseende.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Det var nok dumt formulert av meg, Minty. Men du har sikkert rett, jeg kunne fort ha tenkt at en person var gravid dersom magen hadde litt "babyfasong". Jeg hadde imidlertid aldri kommentert kroppen til et menneske jeg ikke kjenner, dersom denne ikke hadde tatt opp temaet selv! Selv da synes jeg det er vanskelig, og jeg er generelt ukomfortabel med å snakke om folks vekt. Det har vel en sammenheng med at jeg har brukt mesteparten av livet mitt på å lære meg å like min egen kropp og vekt.

Det er nok litt som andre i tråden har nevnt; det kan fort bli feil uansett hva man sier eller ikke sier!!

Ja det blir fort feil. Jeg kommenterer aldri, verken på folk jeg kjenner eller til fremmede. Litt i samme kategorien blir det å ta på gravide mager; det kunne ikke falle meg inn. Der er det også mange som tydeligvis tror at det er fritt fram.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Minty, her.

Ja det blir fort feil. Jeg kommenterer aldri, verken på folk jeg kjenner eller til fremmede. Litt i samme kategorien blir det å ta på gravide mager; det kunne ikke falle meg inn. Der er det også mange som tydeligvis tror at det er fritt fram.

Ja, jeg har merket det de siste ukene ...

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Unnskyld, jeg skjønner at det ikke alltid er like morsomt at man tar feil av alder og at man blir tatt for å være veldig mye yngre enn det man er. Men, jeg greier ikke helt å se at det blir helt det samme som å bli dømt etter utseende.

Det kommer jo an på situasjonen. Jeg viser villig legitimasjon på oppfordring uten å bli snurt (- jeg er tross alt bare 28 ), og føler meg slett ikke dømt etter utseende da. I tilfeller der ung alder oppfattes som synonymt med manglende kunnskap er det unektelig litt kjipt.

[Frøydis]

Snakker om å se gravid ut:

Jeg tok med meg kjæresten hjem for å hilse på mamma. Jeg var 14 og han 15. Han tar mamma pent i hånden og hilser for så å si: "Gratulerer, er det lenge igjen?" Mamma, som da var 43 år, tok det hele med et smil og sa: "Jeg har da vært slik i tre år så den må da pinadø komme snart." og klappet seg på magen.

[Mamarazzi]

Opprinnelig lagt inn av Freya, her.

Snakker om å se gravid ut:

Jeg tok med meg kjæresten hjem for å hilse på mamma. Jeg var 14 og han 15. Han tar mamma pent i hånden og hilser for så å si: "Gratulerer, er det lenge igjen?" Mamma, som da var 43 år, tok det hele med et smil og sa: "Jeg har da vært slik i tre år så den må da pinadø komme snart." og klappet seg på magen.

[Mamarazzi]

Ja, jøss, flere ganger! Da jeg var ungdom ble jeg ofte tatt for å være "løs på tråden" - og jeg som hadde samme kjæreste fra jeg var 15 til jeg var 23!

I noen av de litt mer eksklusive klesbutikkene har jeg blitt oversett hvis jeg ikke har vært "riktig" kledd. Da har jeg lagt igjen pengene andre steder, for å si det slik...

I jobbsammenheng har jeg hatt et par opplevelser hvor (gjerne amerikanske forretningsforbindelser) de har gått ut fra at jeg har vært direktørens sekretær. No, in fact I'm the brand manager... Vups!

Jeg har en ganske mørk og hes stemme, og når jeg møter folk jeg kun har hatt telefonisk kontakt med, blir de ofte overrasket over hvor lita og lys jeg er .

De siste månedene har jeg gått ned en del kilo, og jeg må si at jeg merker forskjell i "responsen" fra ukjente. Det kan kanskje ha en sammenheng med at jeg selv føler meg mer vel, men jeg har jo fortsatt de samme meningene, verdiene og humoren...

[Karamell]

Jeg er flere ganger blitt tatt for å være gravid når jeg ikke har vært det. Det er skikkelig leit.

[Polyanna]

Jeg ble tatt for å være gravid for bare et par dager siden. Det kan virkelig skje med folk i alle vektklasser, altså!

[Gremli Skremli]

Jeg er bitteliten og blond og ser også ganske ung ut, og blir fremdeles bedt om leg (jeg er 31). Jeg har opplevd å være ute og spise f.eks. med elever på 17-18 og at servitøren klager høylydt over at læreren vår ikke har meldt fra om rett antall bestillinger.
Jeg blir også tatt for å være mer frika og gæern enn jeg egentlig er. Folk jeg ikke kjenner så godt tror f.eks. gjerne at jeg liker å spille høy, hard musikk, at jeg er ateist, at jeg røyker og at jeg går på byen hver helg.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av Gremli Skremli, her.

Jeg blir også tatt for å være mer frika og gæern enn jeg egentlig er. Folk jeg ikke kjenner så godt tror f.eks. gjerne at jeg liker å spille høy, hard musikk, at jeg er ateist, at jeg røyker og at jeg går på byen hver helg.

Ikke det værste førsteinntrykket man kan gi folk det da.

Flere som jeg nå kjenner godt har fortalt meg at første gangen de møtte meg oppfattet de meg som overlegen, snobbete og arrogant .

Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene, men anerkjenner at det kan ha noe med å gjøre med en dårlig kombinasjon av tilbakeholdenhet i møte med nye mennesker, samtidig som jeg egentlig ikke finnes sjenert.. og at resultatet blir en litt uvennlig versjon av meg