Et godt eksempel på fattigdom?

[meisje]

I mitt nabolag vil man kun kjøpe en mindre leilighet I blokk eller flermannsbolig, man kan ikke ha en stor romslig bolig. Er man da fattig ?

[Guava]

Jeg er litt lei meg for at begrepe og tall ble oppfattet som viktig poeng her. Jeg har nok uttrykt meg dårlig.

For meg var det viktig å si at relativ fattigdom har relevans, særlig fordi majoriteten løper fra de med dårligst økonomi.
Økt avstand øker relativ fattigdom selv om absolutte fattigdomsdefinisjoner ikke kan brukes.

Jeg tror mange er vant til å tenke på samfunnet vårt dom preget av likhet, men lett glemmer at avstand øker og at den avstanden utgjør valgfrihet og mulighet til det man på Fp kaller livskvalitet (når man skal forsvare miljøavtrykket).

[Polyanna]

Det hadde nok hjulpet om du ikke hadde kommet med anklager som "ikke vil innrømme at de er rike" når folk prøver å si at å tjene medianinntekt ikke er å være veldig rik.

[Maverick]

Det hadde sikkert også hjulpet om en husstandsinntekt som er i nabolaget til det jeg egentlig er sabla godt fornøyd med plutselig blir omtalt som "ikke veldig mye".

[Polyanna]

Ja, det er jo minefelt på alle kanter her. Jeg har sikkert vært for opptatt av tall og statistikk her, men jeg syns det er greit å være litt presis også.

[Guava]

Jeg har som sagt tatt poenget.
Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg har som sagt tatt poenget.
Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Jeg reagerte også på hvor dette tallet var satt, uten å ha i nærheten av den inntekten, så jeg tok det ikke som noen beskyldning i min retning i det hele tatt. Jeg tror ikke de andre som reagerte heller prøvde å forsvare seg mot et kaksestempel. De prøvde bare å forklare at det er et ganske vanlig inntektsnivå hos en familie som lever helt vanlig, og som ikke trenger å være verken veldig rik eller (selvsagt) veldig fattig.

Så jeg oppfattet ikke at noen tok det som en personlig fornærmelse i det hele tatt, bare at mange var uenig i definisjonen, på et absolutt nivå (i Norsk målestokk).


At det er et minefelt å kalle folk rike synes jeg verken er rart eller overraskende forresten, selv om jeg ikke oppfattet at det var problemstillingen her i tråden.

[Maverick]

Alt er relativt. Det noen synes er rikt synes andre er fattig, og motsatt.

:hvaheterdenfandensgandalfsmileyenda:

[nokon]

Eg er einig i at det er viktig å snakke om forskjeller. Og det er bekymringsverdig at forskjellane auker. Og det er ein viktig debatt!

Men eg tenker samtidig at relativ fattigdom definert utifrå medianinntekt er problematisk, nettopp på grunn av dei mekanismene som oppstår i denne tråden. Når SV og Rødt snakker om antall barn som lever under fattigdomsgrensa, er det viktig at det kjem fram kva dei faktisk snakker om. Eg trur den offentlige samtalen om forskjeller tener på at begrepet fattigdom ikkje blir utvatna. Det er forskjell på mengden sympati som blir vekka når det er snakk om å ikkje hq råd til tannlege eller reperasjon av vaskemaskin og på det å ikkje kunne bruke penger på ferie. Det er kanskje same økonomiske situasjon. Men likevel er det noko med eksempelet som blir brukt her.

Å bruke medianinntekt for å definere fattigdom blir problematisk i det medianen overskrider eit visst punkt. På eit tidspunkt bikker femti prosent av netto medianinntekt eit nivå som gjer at det å snakke om fattigdom blir problematisk, fordi denne grensa blir for høg. Men vi kan framleis snakke om forskjellen på dei som har mest og om korleis vi skal ivareta dei som har minst.

Ifølgje eit brev eg nyleg fekk av NAV, er grensa fpr barnetillegg for uføre 218K for husstanden. Grensa for redusert oppholdsbetaling i barnehage ligg på rundt 300K. Med 50% av medianinntekt kvalifiserer ein ikkje til noko av dette. Dermed blir begrepet «fattigdom» forvirrande.

Holdninger om at livskvalitet er knytta til luksusgoder og haldningar knytta til dette er kanskje eit like stort problem når vi snakker om forskjeller her! Og det handler like mykje om miljø og forbruk, som om fattigdom.

[Guava]

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er verd å reflektere over hvordan man betrakter det å motta stønader ved sykdom og ledighet.

Ved lønnsforhandlinger brukes argumenter med prisstigning og hvordan økonomien i samfunnet utvikler seg.
Det er også lett å argumentere for at studiestøtte bør økes i god takt.

Så kommer det til disse andre stønadene som noen mennesker er helt avhengige av for å klare seg. Det er ikke snakk om en bonus, men inntekt for å kunne leve i samfunnet man er i. At en norsk trygdemottaker er steinrik i Darfur-perspektiv hjelper lite. Det er her man lever. Dvs. mange velger å flytte pga økonomi og også fordi det blir for tøft å bo der hvor majoriteten legger premisser som blir for dyre å innfri. Resultatet blir ghettoer. Det gjelder ikke bare Oslo, men også på bygda.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Jeg er veldig enig.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg har skrevet litt for mye i denne tråden, men det jeg kanskje savner er rausheten og den synes jeg ikke kommer til syne om man henger seg opp i at en som lever som relativt fattig bestiller seg en sydentur.

Er det noen som har vært negativ til det da?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Er det noen som har vært negativ til det da?

Det var vel i rettferdighetens navn det som var anklagen i HI.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det var vel i rettferdighetens navn det som var anklagen i HI.

Nei? Det var ikke om det var greit eller ikke greit å bestille sydentur om man har dårlig råd, det var om denne hendelsen egentlig er en god beskrivelse av fattigdom?

[Polyanna]

Ja, enig nokon. Diskusjonene og virkemidlene er forskjellige når vi snakker om fattigdom, og når vi snakker om forskjeller.

Det er viktig å snakke om fattigdom, det er viktig å snakke om forskjeller. Men helst litt sortert.

[Polyanna]

Sitat:

Er det synd på oss som betaler skatt men som likevel sitter igjen med det vi trenger etter at huslån og hytte og bil er betalt?

Det tror jeg du skal lete en stund etter at noen har sagt eller gitt uttrykk for.


Ellers syns jeg mange på FP utviser flotte holdninger med tanke på inkludering og forskjeller. Gratisprinsippet forfektes så høyt at jeg syns det blir fanatisk. Folk samkjører og inkluderer på treninger, man tenker nøye gjennom bursdagsfeiringer, det er reflekterte diskusjoner om forbruk og "flashing". Så lever vi alle sammen der vi lever, i de boblene alle har rundt seg, og påvirkes selvsagt av det. Men jevnt over tror jeg vi bidrar positivt der vi er.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det tror jeg du skal lete en stund etter at noen har sagt eller gitt uttrykk for.


Ellers syns jeg mange på FP utviser flotte holdninger med tanke på inkludering og forskjeller. Gratisprinsippet forfektes så høyt at jeg syns det blir fanatisk. Folk samkjører og inkluderer på treninger, man tenker nøye gjennom bursdagsfeiringer, det er reflekterte diskusjoner om forbruk og "flashing". Så lever vi alle sammen der vi lever, i de boblene alle har rundt seg, og påvirkes selvsagt av det. Men jevnt over tror jeg vi bidrar positivt der vi er.

Jeg tror mange bidrar positivt, men jeg tror det er stort potensiale likevel basert på inntrykk fra forumet.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Minefeltet i det å bli beskyldt for å være veldig rik var også større enn jeg trodde.

Du kan gjerne få beskylde meg for å være rik hvis du vil.
(Men det er jeg altså ikke.)

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

(...) Det er dessuten sjukt viktig at de som KAN betale kontingenten gjør det uten å klage, ettersom vi da kan ha mulighet for å "glemme" å purre på kontigenten til dem vi vet ikke kan. Jeg kjenner folk i idretten her og jeg vet de gjør det samme. Skaffer noen sko, ordner noen leggskinner, passer på at den skjeve kjøreordningen ikke går ut over ungen. Det krever årvåkne og kloke voksne, man må være på, men på en forsiktig måte som ivaretar folks verdighet.

Jeg blir så glad når jeg hører om sånne forholdsvis enkle tiltak som gjør hverdagen bedre for noen som trenger det.

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

(...) Og selv med en bruttoinntekt langt over medianen syns jeg ikke man er rik, dersom man fortsatt må ta opp gjeld for å kjøpe hus eller hytter. (...)

Du tuller nå, ikke sant?

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Veldig mye av trygdesystemet vårt finansierere mennesker med solid økonomi. Det finansierer også dem som har minst. Hva unner vi dem av livskvalitet? Er mat og klær det vi tenker får holde? Har unger det bra når de har mat og klær og kan søke om å få dekket fotballkontingent? Er det verdi i å ha blandede nabolag eller er det mest lettvint med segregering fordi like barn tross alt leker best?

Akkurat dette har jeg tenkte mye på. I Norge er det slik at vi, ved uføre eller arbeidsledighet, får en viss prosent av tidligere inntekt. Dessuten påvirker ikke forsikringsutbetalinger disse stønadene. Dette medfører samtidig at folk som har hatt god økonomi før sykdom eller ledighet fortsetter å ha god økonomi, sammenliknet med de som hadde dårlig økonomi før ledighet eller sykdom. Tanken bak dette er at vi skal slippe å gå ned vesentlig i levestandard. Hvorfor det? Hvorfor er det greit at en som har hatt lav inntekt hele livet må klare seg på noe som bare så vidt (og i mange tilfeller ikke det engang) er nok til å kunne holde familien i gang, mens en person som har hatt god inntekt, mange muligheter til å spare og legge til side og som også har sørget for forsikringer (som i mange tilfeller er utilgjengelige for folk med svak økonomi) skal få lov til å beholde en tilsvarende andel av av sin tidligere inntekt og dermed fremdeles være godt bemidlet? Hvorfor snakker vi ikke om at denne modellen er det som på ordentlig er med på å finansiere folks velferd, fremfor å henge oss opp i hva unge alenemødre og unge uføre får?