Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Katta]

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

Ja, du er inne på noe der. Og som du selv sier, så er vel nøkkelordet tradisjon.

Andre steder, som i USA, er f.eks 16-årsdagen en slik dag. Der man får bil, eller silikonpupper (ja, på film og i sladrepressen altså ).

[Niobe]

I størrelseorden har vi en del å gå på både i forhold til f eks. bar/bat mizvah og quincaenera-feiringer.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Billa: Det er selvfølgelig greit at man velger å bruke penger på hest eller dyr reise eller noe annet dyrt. Men å tro at det ikke er med og sette standard er naivt. Selvfølgelig påvirker det på en måte som gjør at folk med mindre penger kjenner på at de ikke kan gi ungen sin tilsvarende, og da spesielt i forbindelse med en sånn dag som er samtidig for alle. Og det vil være slike forskjeller, men jeg synes ikke de av oss som er så privilegerte at vi kan velge å prioritere sånn skal uttale oss så veldig høyt om hvorvidt dette er uproblematisk.

Jeg skjønner hva du mener - men klarer altså ikke å SE når det i såfall ville være uproblematisk å skaffe en hest, moped, sertifikat, foreta en dyr reise eller tilsvarende. Å motta dyre gaver eller foreta dyre innkjøp sånn helt utenfor kontekst er vel kanskje heller ikke med på å dempe forskjellene som finnes når det kommer til økonomi, prioritering og inntektsnivå. Tenker vi sånn når det gjelder reise ellers? Virkelig TENKER. Eller er det annerledes? Ferie er jo en skikkelig snakkis både før og etter og skikkelig SOME-materiale.

Jeg ANER ikke hva Storesøsters medkonfirmanter mottok i gaver. Det visste ikke hun heller. I følge henne så har de ikke snakket om så mye annet enn at de hadde en fin dag. At akkurat hun driver med hest er ingen hemmelighet for noen, så den gaven har nok midlertid de fleste fått med seg.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Sett litt utenfra og løsrevet fra tradisjoner er det ganske merkelig å gi gedigne gaver som markering på slutten av et livssynskurs. Hva er grunnen til at dette tidspunktet består som livets store gavebonanza? Varige ting som bunad hadde jo egentlig vært bedre å få noen år senere, det samme gjelder støtte til voksentilværelsen.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg tror det avhenger av miljøet man vanker i? For meg er egen hest så absurd at jeg vel aldri hadde tenkt det som noen passende alder. For noen som er oppvokst i miljøet vil det selvsagt være en mye mindre greie. Folk er rett og slett forskjellige. Signalet som sendes ut med egen hest i gave er vel uansett ganske formidabelt.

Ja det med egen hest kan være veldig ulike ting.
I svigerbygda hvor det er vanlig at folk både har stall og opptil flere hester på gård, oppfattes nok hest med som "inventar" og mindre som statussymbol enn det gjør i nabolaget mitt hvor det å ha hest innebærer leie av stallplass og er noe ekstraordinært som ikke er koblet til driften ellers i familien.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Poenget er at det er ikke noe galt med å kjøpe hest eller tur til Cuba eller leilighet eller hva har du, men det er ikke mulig å gjøre det, kalle det konfgave, og samtidig mene at man ikke er med på å hausse opp konfgavenivået.

Det er bare å gjøre det så klart, men stå for det, da. Eller la være å utbasuner det, lissom.

Men hva er å utbasunere, mener du? Hvem sier noe om å utbasunere? Jeg tenker jo at normalt sett, så har de fleste ungdommer god nok oppdragelse til å ikke spørre eller skryte. Det er i såfall ikke særlig sjarmerende og vitner om litt mangel på kunnskap (hjemmefra?) om sosiale spilleregler.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det har heller ikke vært vanlig særlig lenge at konfirmasjon innebærer store gaver. Feiringer har vært vanlig, men gaver til voksenliv ble gitt til bryllup noen få år senere.

Mamma har fortsatt et nydelig fingerbøl i sølv, som hun fikk i konfirmasjonsgave fra en kollega av min mormor, og som hun fortsatt bruker. Så fikk hun litt smykker, paraply (!), hvit, skinninnbundet salmebok med navn og dato preget inn i gull, og nye klær (drakt, med blyantskjørt og jakke, til overhøring, og hvit kjole og hvite sko med "snellehæl" til selve konfirmasjonen). Det var i 1963. Vi snakket nylig om det. Jeg tror pappa fikk sykkel. Og sikkert Bibel og salmebok.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Men hva er å utbasunere, mener du? Hvem sier noe om å utbasunere? Jeg tenker jo at normalt sett, så har de fleste ungdommer god nok oppdragelse til å ikke spørre eller skryte. Det er i såfall ikke særlig sjarmerende og vitner om litt mangel på kunnskap (hjemmefra?) om sosiale spilleregler.

Jeg hadde ikke visst at du kjøper hest til ungen din om du ikke hadde skrevet det i en tråd hvor fokuset er å roe ned gavene til konfirmasjonen, for eksempel.

[millact]

Jeg husker jeg fikk smykker, litt over tre tusen kroner i gave og et kamera. Kan ikke huske at vi snakket noe særlig om hva vi fikk, men mulig det har endret seg nå?

Det er tre år til min eldste skal konfirmere seg, om hun velger det, så mulig det er for tidlig enda, men jeg kan ikke tro at hun skal forvente en enorm pengesum. Hennes venninner vil neppe få det de heller selv om de fleste av dem har mye større familie enn det vi har.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ja det med egen hest kan være veldig ulike ting.
I svigerbygda hvor det er vanlig at folk både har stall og opptil flere hester på gård, oppfattes nok hest med som "inventar" og mindre som statussymbol enn det gjør i nabolaget mitt hvor det å ha hest innebærer leie av stallplass og er noe ekstraordinært som ikke er koblet til driften ellers i familien.

For å si det sånn, en hest for oss innebærer at vi må tilpasse oss en hel del og droppe en hel del ting som vi ellers hadde satt pris på. Vi gjør det fordi vi ser verdien det har og gleden det gir for Storesøster, men ellers så er ikke akkurat sprangridning vårt førstevalg på aktivitetslista.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg hadde ikke visst at du kjøper hest til ungen din om du ikke hadde skrevet det i en tråd hvor fokuset er å roe ned gavene til konfirmasjonen, for eksempel.

Ja, selvsagt. Hvis jeg var ute etter å imponere med kostbare gaver og å slenge rundt meg med hvor velstående jeg er - tror jeg neppe jeg hadde bruke FP som arena, for å si det sånn. Esther (hesten) ble nevn i en kontekst, men du tolker det selvfølgelig som du vil

[Maverick]

Billa, dette er greia. Kjøp hest! Det er flott! Det er en suveren hobby, og hestefolk blir gode ledere og det er en utmerket investering i helse for ungen og i det hele tatt. Kjempefint! Hest er flott! Vær stolt av at dere kan gjøre noe så gøy og flott for jenta.

... men ikke si "vi kjøper hest i konfirmasjonsgave men det har INGEN påvirkning på konfirmasjonsgaveopphaussing og egentlig er det skikkelig masse vi må nedprioritere og det er et kjempeork alt sammen egentlig", for da blir det bare teit.

Hilsen hestejente som garantert kommer til å kjøpe hest til en av mine unger hvis de nå på et eller annet tidspunkt skulle kvalifisere til å få det, men som er svært klar over hvilken statusmarkør det er, (i hvert fall når vi er i sprang/dressurhestsjiktet), og ikke gidder å late som noe annet.

[løve70]

For å spore litt av her, så har jeg også ei hestejente i hus som ønsker seg hest, eller rettere sagt sprangponni, til konfirmasjonen. Vi må gå dypt i tenkeboksen for å se om dette er noe vi har økonomisk mulighet til. Alt er selvsagt snakk om prioriteringer, men det spørs hvor mye jeg er villig til å prioritere bort.

[-ea-]

Og jeg som fortsatt syns tråden er underlig, har en veldig nær slektning som kjøpte hest for konfirmasjonspengene. Sorry, gavene.

[emm]

Jeg må si at det skrives mye om penger og gaver rundt konfirmasjon, men det er heldigvis ikke noe stort tema i kretsene jeg har vært en del av, hverken før eller nå. Selvsagt var det noen som fikk mye når jeg konfirmerte meg, men det var liksom unntaket og ikke noe jeg heftet meg så mye ved. Det hadde sikkert vært verre om alle rundt meg fikk mye, bare ikke meg? Der vi bor nå er det i alle fall ikke noe press rundt det, jeg kjenner de fleste foreldrene i nærmiljøet godt, og her er det ganske likt som da jeg var konfirmant. Noen få som har tenkt å gi mye, men de fleste er helt på det jevne.

Også skal man huske på en annen ting, noen foreldre/ besteforeldre har kanskje spart i årevis for så å gi en stor gave på selve dagen. Stort for dem og selvsagt stort for konfirmanten. Det betyr jo ikke at de ikke setter pris på både høytiden, festen og talene. Eller at de har et ensidig fokus på penger.

Vi har også spart til barna i våre navn, og vi kunne gitt det på denne dagen. Men det velger vi å ikke gjøre, de vil heller få litt etter behov, vi får se det an. De mangler ingenting og i vår familie er det ikke tradisjon for de store summene som gave på denne måten. Jeg tror det beste er å snakke med ungdommen, og skissere litt forskjellige senarioer slik at de ser at familier er forskjellige, har forskjellig utgangspunkt og velger forskjellige løsninger, så blir det kanskje ikke så sårt. Det man ser utenfra trenger absolutt ikke være hele bildet. Det før man lærer seg det desto bedre!

[Niobe]

Jeg solgte for hesten for mer enn jeg kjøpte den for. Kan det da anses som bare en fornuftig investering? Om vi ser bort fra de løpende utgiftene, da.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg solgte for hesten for mer enn jeg kjøpte den for. Kan det da anses som bare en fornuftig investering? Om vi ser bort fra de løpende utgiftene, da.

Galopperende utgifter!

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Galopperende utgifter!

Ja, det er dem jeg frykter

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Galopperende utgifter!

Jeg vil si maks travende. Jeg hadde hesten på en liten gård og jobbet for mesteparten av losjien. I motsetning til de rike vennene mine som hadde hestene sine på ridesenteret. De burde tenkt litt på signaleffekten.