Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Pasta, her.

Mitt hovedargument for å aldri flytte tilbake til bygda er det forferdelige bygdedyret som fortærer alle fra innsiden. For ikke å falle i generaliserings-fellen må jeg selvsagt påpeke at dette ikke gjelder alle bygder og heller ikke alle bygdeboere.

Enig. Bygdedyret lever forresten også på institutter på Universitet.

[Syrin]

Eg har prøvd begge deler; kjem frå ei lita vestlandsbygd, har budd i Stavanger og Bergen mange år, og har nå flytta ut til ein mindre stad - dog nær Bergen.

Eg syns først og fremst det er veldig likt i by og bygd. Folk oppfører seg på same måte, reagerer på same måte, er opptatt av det same - i hovedtrekk. Eg er uenig i at det er vanskelegare å bli kjent med nye folk på bygda. Eg syns det var veldig lett å flytte hit. Me datt rett inn i eit nærmiljø, der mange på f.eks foreldremøte, 17. mai-fest eller i dugnadsarbeid var nysgjerrige på kven vi var. Sidan vi tydeligvis hadde flytta for å bli, så gadd folk å engasjere seg i kven vi var. Dei visste jo at dei kom til å treffe på oss igjen. Tilfeldige møter i ein by kan vere meir flyktige.

Men eg har som sagt ikkje inntrykk av at det er nokon særleg forskjell. Butikkansatte og bussjåførar er like sprudlande eller sure enten det er her eller der..