Å bli ferdig med barn

[Skremmern]

Jeg klarer ikke å bli enig med meg selv. Hva vil vi. Bli ferdig med babyproduksjonen på noen år, slik at vi i senere år får en del tid for oss selv, til reising og planlegging og sånn, eller skal vi (for alt i verden) unngå to (tre) tette, og dermed forlenge babytiden?

Hva er best? Spørsmålet er mest rettet mot de som vet de skal ha flere barn, men som enda ikke vet når de skal få dem. Hva veier dere for og imot?

Jeg ser fordeler og ulemper med begge, men jeg vet med meg selv at jo tettere barna er (blir), jo fortere blir vi "ferdige". Så tiden med to eller tre tette blir sikkert veldig hektisk, for så å roe seg veldig, kontra litt hektisk, rolig, litt hektisk, rolig osv når man venter noen år mellom.

[Maz]

Jeg skjønner meg ikke på dette bli ferdig argumentet. For meg er det å "bli ferdig med" noe som forbindes med noe negativt. Jeg synes småbarnstiden er herlig og forstår ikke at det er noe en skal forte seg å bli ferdig med.

Jeg tror jeg heller vil forte meg med tenårene... (som om det er mulig)

[Fruktflua]

[quote=Maz;Jeg tror jeg heller vil forte meg med tenårene... (som om det er mulig)[/quote]

Som om jeg skulle ha sagt det selv.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg skjønner meg ikke på dette bli ferdig argumentet. For meg er det å "bli ferdig med" noe som forbindes med noe negativt. Jeg synes småbarnstiden er herlig og forstår ikke at det er noe en skal forte seg å bli ferdig med.

Hva er det du ikke skjønner? Er det noen som sier at babyårene er grusomme? Hvis du leser mine begrunnelser, ser du at jeg argumenterer for senere år. År jeg og mannen kan bruke på oss selv, og jo tidligere vi stopper produksjonen, jo yngre er vi når barna flytter ut og klarer seg på egenhånd.

[Kaktus]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

År jeg og mannen kan bruke på oss selv, og jo tidligere vi stopper produksjonen, jo yngre er vi når barna flytter ut og klarer seg på egenhånd.

Det har du jo ingen garanti for. Det er mye som kan skje før barna flytter ut eller evt ikke flytter ut. Det er nå du lever, og du må tenke på hva som betyr mest for deg nå også.

Vi tenker også på det med å bli ferdige tidlig for å nyte tiden sammen etter at barna har flyttet ut.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av blomstermamma, her.

Det har du jo ingen garanti for. Det er mye som kan skje før barna flytter ut eller evt ikke flytter ut. Det er nå du lever, og du må tenke på hva som betyr mest for deg nå også.

Vi tenker også på det med å bli ferdige tidlig for å nyte tiden sammen etter at barna har flyttet ut.

Selvfølgelig har man ingen garantier, trodde virkelig det var unødvendig informasjon.

[Maz]

Jeg skjønner generelt ikke argumentet med å"bli ferdig med" noe som er positivt.

Jeg tror ofte slike langtidsplaner møter skjær i sjøen.

Som moden mamma har jeg muligens en helt anderledes vinkling. Virker ikke som jeg er helt alene om å tenke slik haller.

[Lenam]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg skjønner generelt ikke argumentet med å"bli ferdig med" noe som er positivt.

Jeg tror ofte slike langtidsplaner møter skjær i sjøen.

Som moden mamma har jeg muligens en helt anderledes vinkling. Virker ikke som jeg er helt alene om å tenke slik haller.

For meg er ikke småbarnstiden kun positiv, den er krevende og tidvis veldig slitsom. Jeg elsker ungerne mine og nyter denne tiden, men jeg er en hykler om jeg sier at jeg aldri er så slien og lei av dem at jeg mest har lyst å grine. Så selv om det er vemodig at denne tiden går fort så er jeg sjeleglad for at den ikke er "for alltid".

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lenam, her.

For meg er ikke småbarnstiden kun positiv, den er krevende og tidvis veldig slitsom. Jeg elsker ungerne mine og nyter denne tiden, men jeg er en hykler om jeg sier at jeg aldri er så slien og lei av dem at jeg mest har lyst å grine. Så selv om det er vemodig at denne tiden går fort så er jeg sjeleglad for at den ikke er "for alltid".

For min egen del, har det ikke så mye med å nyte småbarnstiden å gjøre. Jeg elsker denne tiden, og skal oppleve småbarnstiden flere ganger uavhengig av tidsperspektivet.

[Bokormen]

Jeg skjønner godt hva slags tanker du sitter med. Vi har 4 1/2 år mellom våre, og har i grunnen lyst på en til. Men det hender vi synes det er litt galskap å få enda en om 3-4 år, vi blir aldri "ferdig" med småbarn. Det kan være en utfordring å følge opp barn på helt ulike nivåer synes jeg, men det har jo selvsagt sine positive sider også. Vi får automatisk mer alenetid med hvert barn.

Vi var såpass unge da vi ble foreldre at vi aldri hadde de ansvarløse studieårene som mange har. Jeg må innrømme at tanken på å ha litt mer tid for oss selv og litt bedre økonomi mens vi fortsatt er relativt unge er veldig forlokkende. Misforstå meg rett, vi har det veldig bra nå, men man kan jo likevel ønske seg andre ting senere i livet.

[Honda]

Jeg kunne aldri ha tenkt meg to tette.
Er glad vi har 4 år mellom di.
Turbo elsker lillesøster og omvendt.
Og jeg har en hjelpende hånd

Og når jeg er 41 er turbo 20 og snoopy blir 20 når jeg blir 45
Så da kan jeg være fri og "frank" å bare tenke på meg selv.reise alene osv hehe Og så håper jeg at det kommer barnebarn sånn etter hvert
Men i mellom tiden så får man reise med familien,så mye som det lar seg gjøre når man har en mann som hater å reise på ferie og sånt.

[Zip]

Opprinnelig lagt inn av Maz, her.

Jeg skjønner meg ikke på dette bli ferdig argumentet. For meg er det å "bli ferdig med" noe som forbindes med noe negativt. Jeg synes småbarnstiden er herlig og forstår ikke at det er noe en skal forte seg å bli ferdig med.

Jeg tror jeg heller vil forte meg med tenårene... (som om det er mulig)

Ein drar og ut tenåra hvis ein dreg ut babytida

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Ja, og nå har den faktisk gått seg til slik at du og Mim har blitt samme person . Hva blir det neste, at du og jeg er enig i alle tråder?

Berglijot og jeg er plutselig enige, du og jeg er jo vanligvis enige og vips så er du og Berglijot enige også. Jaja. Hvem skulle trodd.

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Det var ikke akkurat det jeg mente jeg ville hjelpe med heller, men fy flate det er mye hjelp i å få husleia betalt og mat på bordet.

Jeg er muligens steinhard, men jeg synes at store som bor hjemme bør betale husleie og at å få mat på bordet er en service langt utenom det jeg ville gitt noen over 19. Jeg kjenner skikkelig motvilje, fysisk motvilje, mot sånn degging. Jeg vet du mener det godt og tenker at dette er et flott bidrag, emn som apan tenker jeg at en del av voksenlæringen, som man driver med mens man studerer, er nettopp det å selv skaffe mat på bordet og betale sin egen husleie, skaffe seg ekstrajobb når man er blakk og heller komme hjem og få litt fra frysen når det kniper. Jeg ville ALDRI ha gjort dette, fordi jeg synes det lukter bjørnetjeneste lange veier. Jeg synes jo også at store unger skal hjelpe til hjemme og ikke få mat på bordet, men med jevne mellomrom lage mat, vaske, vaske tøy osv.

Ellers er jeg enig med Maximillia. Kommer til å ha en tiåring når jeg er 44, og jeg tror det kommer til å være helt fint.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Berglijot og jeg er plutselig enige, du og jeg er jo vanligvis enige og vips så er du og Berglijot enige også. Jaja. Hvem skulle trodd.

Ikke du i alle fall.

Nå kom jeg plutselig på at det faktisk er over fem år mellom eldste og yngste hos oss. De er veldig nære og har delt rom de siste tre årene. Nå har de hvert sitt, men er ofte på campingtur hos hverandre og har mye kjekt selv om yngste bare er seks år.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Det kan egentlig slå ut begge veier. Unge besteforeldre kan jo være nettopp i den fasen at de gleder seg over at ungene har flyttet ut, og at de endelig har råd og mulighet til å bruke fritiden sin på seg selv. Da tenker jeg ikke på at de ikke sitter barnevakt, det kan man ikke forvente, men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

Jeg synes man kan forvente at besteforeldre engasjerer seg i barnebarn, jeg.
Men det er kanskje fordi jeg gjør det selv?
Å ikke ha kontakt med dem, å bare reise, tenke på meg selv, aldri være barnevakt, etc, er for meg utenkelig og sammenlignet med et stort tap.

For meg er barnebarn utrolig verdifullt, og jeg vil være det for dem også.
Som min bestemor var for meg.
Selv om hun var i en helt annen situasjon.

Barn trenger besteforeldre, tror jeg.
Så selv om jeg kan tenke mer på meg selv i HVERDAGEN, betyr ikke det at jeg uteblir fra hverken barn, svigerbarn eller barnebarns liv.

Men jeg ser poenget ditt, det gjelder bare ikke i vårt familieliv.
Man har jo det, selv om man er ferdig med å befolke den familien.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Kommer til å ha en tiåring når jeg er 44, og jeg tror det kommer til å være helt fint.

Jeg er snart 46 og har en syvåring, det er helt fint det også.

[Bokormen]

Det er kanskje lettere å slå seg til ro med å ha barn boende i huset til man er 60 om man har hatt noen "ego-år" før man ble forelder?

[Ema]

Gutten vår fyller 8 år nå snart og jenta er 2 år, det er 6 år imellom de, og det synes jeg var ganske mye. Så hvis det skulle bli familieforøkelse, så skulle det ikke ha vært så stor aldersforskjell.

Vi håper på flere barn, men tar det ikke som en selvfølge, men du verden hvor
koselig det hadde vært

Jeg er forøvrig 32 år, men tror ikke at alderen er til noen hindring Og kan tenke meg hvor koselig det hadde vært med småbarn i huset...leeeeeenge....

[Skremmern]

[Fruktflua]

Fra spøk til revolver; Personlig ville jeg spredd årene litt. Jeg synes småbarnstiden er herlig, og det smerter meg at jeg er (98% sikkert) ferdig med å få barn. Hvis man "sprer" om seg sånn aldersmessig sett, så får man jo flere småbarnsperioder.