Gir man julegaver uten å avtale?

[Røverdatter]

Pastill: Jeg syns du er i din fulle rett til å ikke kjøpe noe tilbake så lenge dere ikke har avtalt å utveksle gaver. Da unngår du mest sannsynlig dette problemet til neste år også. Hvis noen lurer så sier du rett og slett at det er umulig for deg å gjengjelde gaven siden du ikke har penger. Det er helt fair.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Jeg føler ikke helt dere leser det jeg skriver. Disse forventer helt tydelig noe tilbake.
Og gavene var stortsett ikke til meg, men til Poden. De er liksom fra barna til venninnene mine som jeg treffer to ganger i året og som mitt barin ikke kjenner engang. Det er andre jeg heller ville kjøpt noe til før de, for å si det sånn.
Jeg vil heller ikke ha noe uten å kunne gi tilbake, og når de så klart forventer det, ja da syntes jeg faktisk det må gå ann å si at det er frekt/lite betenksomt. De er VELDIG klare over at jeg ikke har masse penger akkurat nå.
På lik linje som at noen her reagerer på at jeg betegner det som frekt så reagerer jeg litt på at så få har forståelse for at det føles nedverdigene å komme til kort her pga økonomi. Jeg er rett og slett også litt drittlei av at jula dreier seg om å kjøpe, kjøpe,kjøpe.

Fikk forresten en overraskende gave av en venninne i fjor. Hun PRESISERTE at hun IKKE skulle ha noe igjen, men at hun bare hadde lyst til å gi noe (vi kjøper små ting til hverandre i ny og ne). Det var hyggelig gjort syntes jeg.

Det er klart at det kompliserer litt at det er til barnet. Men du må jo bare ta et valg. Enten kjøper du gaver til venninnenes barn, eller så gjør du det ikke. Og gjør du det ikke så oppdager de jo det, og så får de velge neste år om de fortsetter å kjøpe til ditt barn eller ikke.

Nå er jeg litt usikker på om problemet her er at du ikke har råd til å kjøpe gaver, selv om det hadde vært planlagt, eller om det er det at gavene dukker opp uten forvarsel slik at du ikke har hatt sjanse til å kjøpe noe til den andre. At det er tøft å ikke kunne kjøpe gaver til folk man egentlig ønsker å kjøpe til fordi økonomien begrenser, det forstår jeg godt. Men at man selv ikke hadde tenkt på å kjøpe gave til den andre, og likevel får - det kan jeg bare ikke se at motparten er "skyld" i.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Jeg føler ikke helt dere leser det jeg skriver. Disse forventer helt tydelig noe tilbake.
Og gavene var stortsett ikke til meg, men til Poden. De er liksom fra barna til venninnene mine som jeg treffer to ganger i året og som mitt barin ikke kjenner engang. Det er andre jeg heller ville kjøpt noe til før de, for å si det sånn.
Jeg vil heller ikke ha noe uten å kunne gi tilbake, og når de så klart forventer det, ja da syntes jeg faktisk det må gå ann å si at det er frekt/lite betenksomt. De er VELDIG klare over at jeg ikke har masse penger akkurat nå.
På lik linje som at noen her reagerer på at jeg betegner det som frekt så reagerer jeg litt på at så få har forståelse for at det føles nedverdigene å komme til kort her pga økonomi. Jeg er rett og slett også litt drittlei av at jula dreier seg om å kjøpe, kjøpe,kjøpe.

Fikk forresten en overraskende gave av en venninne i fjor. Hun PRESISERTE at hun IKKE skulle ha noe igjen, men at hun bare hadde lyst til å gi noe (vi kjøper små ting til hverandre i ny og ne). Det var hyggelig gjort syntes jeg.

Men så lenge man ikke gjør noen avtale om å kjøpe til hverandre, så kan man ikke forvente å få noe tilbake, mener jeg.

Jeg og noen venninner drev også og kjøpte noen gaver til barna sånn til jul og bursdag, men så tok jeg opp at jeg ikke orket det rett og slett. Slike smågaver blir fort mye likevel, når det er mange av dem. Dessuten blir det bare "ræl". Nå kjøper jeg til dattera til ei venninne bare, og det er fordi jeg er fadder.

Når du får noe fra noen du ikke har avtalt med, kan du ikke bare si : "visste ikke at vi hadde en avtale om gave jeg?" - eller noe sånt?
Så lenge de vet du er alenemor og student, må de jo skjønne at du ikke har tusenvis å bruke på julegaver.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Når du får noe fra noen du ikke har avtalt med, kan du ikke bare si : "visste ikke at vi hadde en avtale om gave jeg?" - eller noe sånt?

Man bør vel kunne formulere det litt hyggeligere enn som så? Det høres så surt og passiv-aggressivt ut på den måten, synes jeg. (Kan man ikke forresten bare si "tusen takk" og smile pent?)

[Pastill]

Jeg må bare si at jeg neppe hadde reagert om det var snakk om at noen ga meg en vinflaske på jobben eller en liten hilsen en annen gang.
Det er når man kjøper noe ugjennomtenkt bare for å kjøpe noe, fordi man vil ha mange gaver under treet jeg reagerer. Dette gidder jeg bare ikke "være med på" når jeg uansett kommer til å slite januar mnd. Og vi trenger ikke en masse ting til jul som bare blir liggende å slenge.
Hadde de kommet med en pose hjemmelaget konfekt hadde jeg faktisk blitt veldig glad.. Syntes det ligger mer tanke bak det enn enda en husdings eller en boks med plastelina.

Ikke alle er like genuine givere som FP-folket.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man bør vel kunne formulere det litt hyggeligere enn som så? Det høres så surt og passiv-aggressivt ut på den måten, synes jeg. (Kan man ikke forresten bare si "tusen takk" og smile pent?)

Det er i grunnen det jeg også tenker. Si tusen takk, smil pent, og ikke tenk mer på det! Noen hadde lyst til å gi noe, og gjorde det. Takk!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Man bør vel kunne formulere det litt hyggeligere enn som så? Det høres så surt og passiv-aggressivt ut på den måten, synes jeg. (Kan man ikke forresten bare si "tusen takk" og smile pent?)

Jeg kunne fint ha sagt det, men jeg sier jo det ikke på en sur måte.
Klart man bare kan si tusen takk. Jeg ville nok ha gjort det, men jeg ville nok også sagt at jeg ikke hadde noe gave å gi tilbake, fordi jeg ikke visste vi hadde avtale. Da tenker jeg mest på om folk kommer med gaver til Hannah og sånn uten at jeg vet det, om jeg får ei vinflaske av en kollegga så blir jeg ikke pga det, og jeg tror ikke det er det Pastill mener heller.

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er i grunnen det jeg også tenker. Si tusen takk, smil pent, og ikke tenk mer på det! Noen hadde lyst til å gi noe, og gjorde det. Takk!

Men når man får inntrykk av at det forventes at man skal få noe tilbake, så blir det litt guffent synes jeg.

[Skilpadda]

Altså, mye kommer jo an på tonefall og ansiktsuttrykk. Men å møte en gave man får med "visste ikke at vi hadde en avtale om å gi hverandre gave, jeg" (særlig når man veldig godt vet at man ikke har en slik avtale) blir som å møte en uventet gjest med "visste ikke at jeg hadde invitert deg, jeg". Selv om det ikke passer med besøk (og selv om man ikke blir glad for en uventet gave), bør man kunne være høflig og hyggelig overfor en vennlig tanke.

Hvis man vil kommentere det at man ikke har kjøpt gave selv, trenger man heller ikke å legge skylden på giveren, synes jeg, og det høres det ut som man gjør når man refererer til at man ikke har en avtale. (Selv om man altså mener at giveren har "skylden", kan man heller si "jeg har dessverre ikke kjøpt noen gave til deg/dere, men jeg håper nå i alle fall dere får en riktig hyggelig jul".)

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er klart at det kompliserer litt at det er til barnet. Men du må jo bare ta et valg. Enten kjøper du gaver til venninnenes barn, eller så gjør du det ikke. Og gjør du det ikke så oppdager de jo det, og så får de velge neste år om de fortsetter å kjøpe til ditt barn eller ikke.

Nå er jeg litt usikker på om problemet her er at du ikke har råd til å kjøpe gaver, selv om det hadde vært planlagt, eller om det er det at gavene dukker opp uten forvarsel slik at du ikke har hatt sjanse til å kjøpe noe til den andre. At det er tøft å ikke kunne kjøpe gaver til folk man egentlig ønsker å kjøpe til fordi økonomien begrenser, det forstår jeg godt. Men at man selv ikke hadde tenkt på å kjøpe gave til den andre, og likevel får - det kan jeg bare ikke se at motparten er "skyld" i.

Jeg hadde nok kjøpt om jeg var i full jobb og hadde en full inntekt. Barnegaver trenger ikke være så dyre og det er lett å finne på noe ganske greit uten at det koster skjorta.
Det at de dukker opp uten forvarsel er forsåvidt greit, det er ikke alle som har alle gavene i hus to uker før jul. Så det var ikke noe "pinlig". Det er mest det at jeg føler det velter budsjettet mitt dette. Jeg må tyne det maks bare når det kommer til nærmeste familie.

Jeg er nok generelt i mot at folk handler så mye. Skulle virkelig ønske at julen ikke handlet om å få mest mulig ting. Så jeg hadde nok ikke tatt initiativ til dette selv. Men jeg hadde nok ikke reagert om jeg ikke syntes det var så tydelig at det var forventet at jeg skulle gi noe også. Det handler liksom ikke om giverglede lenger da, men mer utveksling av ting.
Syntes julen har blitt .. ja.. småkvalm.
Jeg er veldig lite materialistisk.. har kanskje noe med det å gjøre.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Men når man får inntrykk av at det forventes at man skal få noe tilbake, så blir det litt guffent synes jeg.

Men inntrykk av at det forventes? De som forventer noe tilbake får enten si det i klartekst, eller avtale på forhånd. At jeg skal tolke andres blikk og lure på om de gir inntrykk av at de forventer... nei. Smil og si takk, og prøv å glede deg oppriktig over at noen ønsket å gi barnet ditt en gave. Syns de at de burde fått noe tilbake, og ikke får det, så får du bare ikke gave til henne neste år. Problem løst.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Men når man får inntrykk av at det forventes at man skal få noe tilbake, så blir det litt guffent synes jeg.

Det er jeg enig i. Men slikt må man bare prøve å ignorere, synes jeg. Late som man slett ikke skjønner at det blir forventet noe, og takke glad og overstrømmende og uten det minste snev av dårlig samvittighet. Skikkelig irriterende for motparten.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Jeg er nok generelt i mot at folk handler så mye. Skulle virkelig ønske at julen ikke handlet om å få mest mulig ting. Så jeg hadde nok ikke tatt initiativ til dette selv. Men jeg hadde nok ikke reagert om jeg ikke syntes det var så tydelig at det var forventet at jeg skulle gi noe også. Det handler liksom ikke om giverglede lenger da, men mer utveksling av ting.
Syntes julen har blitt .. ja.. småkvalm.
Jeg er veldig lite materialistisk.. har kanskje noe med det å gjøre.

Jeg merker at jeg tenker helt motsatt. Det er når man må avtale alt, dvs "jeg kjøper ikke til deg hvis jeg ikke er sikker på at du kjøper til meg", og når man til og med avtaler prisnivå, at jeg syns det handler om utveksling av ting, og blir lite "juleglede".

Så lenge du går ut og kjøper gaver tilbake, så er du jo med på å holde spiralen i sving. Slutt med det, hvis du mener det du sier. Så får du stå der en jul og ta i mot og takke og smile, og neste år har de andre skjønt det. Eller så får du ta det opp i september og si at du ikke ønsker julegaver.

Andre gir jo ikke gaver for å sette deg i knipe. De gir enten fordi de rett og slett ønsker å gi, eller fordi de tror at du forventer det.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Det er jeg enig i. Men slikt må man bare prøve å ignorere, synes jeg. Late som man slett ikke skjønner at det blir forventet noe, og takke glad og overstrømmende og uten det minste snev av dårlig samvittighet. Skikkelig irriterende for motparten.

Igjen helt enig. Man skal ikke dekke over dårlig samvittighet, man skal rett og slett ikke HA dårlig samvittighet.

[Pastill]

Jeg og en venninne skal ha juleverksted. :-)
Skal lage spiselige ting å gi bort. Karameller og sånt.

Men neste år skal jeg være VELDIG tydlig på dette. Sende sms og presisere. Enn hvor teit det virker..

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Altså, mye kommer jo an på tonefall og ansiktsuttrykk. Men å møte en gave man får med "visste ikke at vi hadde en avtale om å gi hverandre gave, jeg" (særlig når man veldig godt vet at man ikke har en slik avtale) blir som å møte en uventet gjest med "visste ikke at jeg hadde invitert deg, jeg". Selv om det ikke passer med besøk (og selv om man ikke blir glad for en uventet gave), bør man kunne være høflig og hyggelig overfor en vennlig tanke.

Hvis man vil kommentere det at man ikke har kjøpt gave selv, trenger man heller ikke å legge skylden på giveren, synes jeg, og det høres det ut som man gjør når man refererer til at man ikke har en avtale. (Selv om man altså mener at giveren har "skylden", kan man heller si "jeg har dessverre ikke kjøpt noen gave til deg/dere, men jeg håper nå i alle fall dere får en riktig hyggelig jul".)

Om jeg skulle oppleve noe sånt (har enda ikke gjort det), så vil det jo være av folk jeg kjenner? Naboer, venner etc. Og da ville jeg ikke hatt problemer med å si ifra på en "pen" måte.
Jeg er ikke typen som er sur og snurt, så jeg tror ikke jeg ville ha såret noen.

Foreldrene til søskenbarnet mitt gir som regel Hannah en gave, både jul og bursdag. Men det er fordi de også er naboer, de har få barnebarn selv - og de gjør det fordi de synes det er kos. Det har jeg takket pent for, fordi jeg vet at det ikke gjøres fordi de forventer en gave tilbake fra Hannah liksom. Men de gjør det fordi de synes det er morsomt. Og da må de få lov.

[Anne]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Men neste år skal jeg være VELDIG tydlig på dette. Sende sms og presisere. Enn hvor teit det virker..

Det fins ikke teit om du kan stå for det

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg merker at jeg tenker helt motsatt. Det er når man må avtale alt, dvs "jeg kjøper ikke til deg hvis jeg ikke er sikker på at du kjøper til meg", og når man til og med avtaler prisnivå, at jeg syns det handler om utveksling av ting, og blir lite "juleglede".

Så lenge du går ut og kjøper gaver tilbake, så er du jo med på å holde spiralen i sving. Slutt med det, hvis du mener det du sier. Så får du stå der en jul og ta i mot og takke og smile, og neste år har de andre skjønt det. Eller så får du ta det opp i september og si at du ikke ønsker julegaver.

Andre gir jo ikke gaver for å sette deg i knipe. De gir enten fordi de rett og slett ønsker å gi, eller fordi de tror at du forventer det.

Jeg avtaler ikke pris eller noe med de jeg gir til.
Som sagt så er jeg vant med at venninner gir et lite hint om at "de har kjøpt en liten ting" så man faktisk før sjangs til å gjengjelde om man vil. Syntes ikke det er noe galt i det jeg.

Er det virkelig bedre å komme med en gave og samtidig fortelle at "min gave kan leveres der og der, da og da".. ?

[Pastill]

Opprinnelig lagt inn av Anne M, her.

Det fins ikke teit om du kan stå for det

Jeg vil mye heller det enn som nå.. jeg bare MÅ produsere x-antall ekstra julegaver av INGENTING.. Det er ganske stressende og bidrar til lite julestemning.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Pastill, her.

Jeg avtaler ikke pris eller noe med de jeg gir til.
Som sagt så er jeg vant med at venninner gir et lite hint om at "de har kjøpt en liten ting" så man faktisk før sjangs til å gjengjelde om man vil. Syntes ikke det er noe galt i det jeg.

Er det virkelig bedre å komme med en gave og samtidig fortelle at "min gave kan leveres der og der, da og da".. ?

Selvfølgelig er ikke det bedre. Det er jo bare frekt.