Et godt eksempel på fattigdom?

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ok. Vi er nok et godt stykke unna 1.2 mill brutto, jeg ville nok følt meg rik om vi gjorde det spranget nu plutselig. Vi er jo langt fra fattige nå.

Jeg hadde også følt meg rik om vi hadde så mye i inntekt, vi har en god del mindreverdig det nå og klarer oss veldig greit.

[Polyanna]

Ja, det kan selvsagt FØLES både slik og sånn, og også påvirkes masse av de tingene dere nevner, som boutgifter og antall barn og hva har du. Men median må nesten kunne kalles "normalt".

[Tjorven]

Det er jo akkurat det som er så vanskelig i denne diskusjonen. Jeg sier selv at jeg er rik. Grunnen til det er at jeg har vært et helt annet sted tidligere i livet. Sammenlignet med hvordan jeg hadde det som barn, så har jeg nå enormt økonomisk slingringsmonn. Det verdsetter jeg utrolig høyt. Men relativt sett er jeg ikke rik.

Hadde vi bosatt oss på motsatt side av byen, så er det godt mulig at ungene mine hadde oppfattet oss som, i hvert fall litt, fattige. Særlig det av barna mine som har en tendens til å se på glasset som halvtomt. Inntekten vår ville vært de samme, men enten ville vi bodd mye trangere eller så ville vi hatt MYE høyere boutgifter. Og vi hadde ikke hatt/gjort alle de samme tingene som naboungene gjør.

Men dette er jo greia siden Oslo er en by med ganske enorme forskjeller. Vi har bevisst valgt å bo i områder med mer blandet befolkning (men langt mindre nå enn da vi flyttet for et par måneder siden).

[Niobe]

Selvsagt er det mye som spiller inn. Vi når nok ikke helt 1,5 lønn en gang og vi bor relativt Stavanger-nært. Men vi etablerte oss ganske unge og solgte leilighet med grei gevinst. Å ha vår inntekt og begynne fra scratch nå ville selvsagt vært mye hardere.

[Pelle]

Jeg ville også hatt min inntekt om jeg var fattig. Herlighet.

[Niobe]

«Vi er ikke rike, vi har bare råd til én sydentur i året, og huset vårt er en vanlig enebolig!»

[Niobe]

Nei, jeg bare tuller. Vi kan godt kutte ut veldig.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Nei, jeg bare tuller. Vi kan godt kutte ut veldig.

Men "veldig" var altså med i det jeg diskuterte. Og jeg oppfattet ikke at det var synsvinkelen til en fattig man snakket om, jeg trodde vi snakket mer generell allmenngyldig terminologi.

Jeg har for øvrig overhodet ingen problemer med å se at aleneflyktnkngemoren med to barn som bor i en kjellerleilighet uten møbler og vinduer kanskje anser oss som veldig rike.

Tror jeg trekker meg, dette ble for rart.

[Polyanna]

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Greit hvis man sier "rik i forhold til...", selvsagt. Men ikke alene. Det blir rart rent definisjonsmessig.

Man kan kalle folk med inntekt på 200 000 også for "rik i forhold til udokumenterte innvandrere som tjener 50 kroner dagen og sover bakerst i vaskehallen", noe som også kan være greit å ta med seg i gitte diskusjoner og sammenhenger.

[Lavender]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Jeg tenker rik nok til å ikke beklage seg høylytt over dårlig råd, eller plassere seg selv i kategorien familie med dårlig råd.
Uten at jeg tenker på utsagn her i denne tråden. Har ikke hatt tid til å lese alt.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det blir rart å kalle "middels" for "rik".

Jeg tenker at komfortabel er et bedre ord. Mannen har en god lønn, og jeg har en helt grei lønn. Jeg tenker ikke at vi er rike, men det er definitivt deilig at det skal ganske mye til for å velte familiebudsjettet. Vi hadde en situasjon før sommeren der både varmtvannstank og vaskemaskin røyk på en uke, og det var deilig å vite at det ikke gikk utover feriebudsjettet, f.eks. For endel år siden hadde den situasjonen vært VELDIG annerledes.

[Guava]

Jeg har aldri hevdet at definisjonen jeg kom med var absolutt og objektiv. Det var snakk om hvordan det kan synes fra et utgangspunkt som er vanskelig og hvor majoriteten har mange ganger større valgfrihet på det som overstiger primærbehov.

[Floksa]

Haha, fantastik. Man har meninger om at andre ikke er fattige, men skal ha seg frabedt å bli kalt rik.....

[Polyanna]

Altså, JEG er sikkert rik, det har jeg ikke noe i mot å bli kalt. Uten at jeg har tenkt å si hvor mye over medianen vi ligger. Ikke at jeg kaller meg det til vanlig, ut over en og annen moralpreken til ungene.

Men er virkelig de eneste alternativene "fattig" og "rik"?

Igjen, å kalle det som er midtimellom for "rik" - jeg syns det er rart, rent statistisk sett. Med mindre konteksten er å sammenligne seg med andre land.

Ikke har jeg meninger om hvorvidt andre er fattige heller.

[Guava]

Poenget var ikke definisjon men den økende avstanden mellom de med dårlig økonomi og majoriteten som blir stadig rikere.

Det er mindre problematisk når majoriteten ligger nærmere.

Jeg tror mange nordmenn har identitet som «vanlig» og ikke tenker på den veldig store avstanden det er økonomisk fra familieinntekt på 700 k til 1,2.
Jeg er veldig bekymret for utviklingen.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Poenget var ikke definisjon men den økende avstanden mellom de med dårlig økonomi og majoriteten som blir stadig rikere.

Det er mindre problematisk når majoriteten ligger nærmere.

Jeg tror mange nordmenn har identitet som «vanlig» og ikke tenker på den veldig store avstanden det er økonomisk fra familieinntekt på 700 k til 1,2.
Jeg er veldig bekymret for utviklingen.

Hvis vi fortsatt diskuterer det samme, så var forskjellen her mellom 700 netto (medianinntekt) og 1,2 brutto. Den er liten.

Dette er ellers et eksempel på hvordan slike diskusjoner blir litt rare.
- De med 1,2 mill er veldig rike
- Nei, de er på medianen, det kan da ikke være «veldig rik»
- Jeg hadde følt meg veldig rik med 1,2 mill
- Jeg tror ikke to lærere i Oslo vil kalle seg «veldig rike»
- Nei, ingen vil kalle seg rike
- Så det er ikke lov å kalle noen rike en gang lenger nå?

(Neste diskusjon om 5 mnd

- Det er jo opplest og vedtatt at ingen kan kalles rike her på FP, og ingen har forståelse for hvordan det er å leve på en vanlig medianinntekt. Jeg er veldig bekymret for holdningene her.



Jeg vil bare nok en gang poengtere at jeg snakker semantikk; per definisjon synes jeg det er rart å kalle folk som ligger rundt medianen som «veldig rike». Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at det er veldig stor avstand mellom median og fattig, og at jeg ikke har stor omsorg for barn som opplever utenforskapet.

[Niobe]

Jeg vil si vi har normalt god råd. Nå. Om vi plutselig hadde 3-400.000 mer å rutte med i året (og hadde 1,2 mill), så hadde det vært helt greit for meg om vi ble regnet som rike. Jeg må innrømme at jeg ikke la merke til «veldig» i første omgang, så veldig rike er sikkkert å dra det langt. Men du all verden hva vi kunne gjort med 3-400.000 ekstra!

[Tjorven]

Jeg lever i en verden hvor de økonomiske spørsmålene utelukkende er spørsmål om prioriteringer. Det er ingenting som er veldig viktig for meg som jeg må prioritere bort på grunn av økonomi. Og derfor føler jeg meg rik nå. (Selv om det er ganske mange som er rikere enn meg.)

Jeg tenker at i norsk målestokk så er det å være fattig å måtte prioritere bort viktige ting, som f.eks. tannlege eller oppvaskmaskin.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det ville vært veldig rart å eie en bygård uten å ha inntekt fra det? Og utgifter, for den del.

Ja, ikke sant? Men det viser seg at dersom man ikke vedlikeholder og oppgraderer etter dagens krav og i tillegg ikke følger opp leieforhold/leiekontrakter, så kan man brått gå i null.

Men dette er selvsagt helt på siden av diskusjonen.

Jeg reagerte også på veldig rik. Noe jeg ikke tenker at de med samlet inntekt på 1,2 er. God råd, ja, men ikke veldig rik.

[Esme]

Jeg tror at følelsen av fattigdom vil nok være påvirket av hvor stor grad det er selvvalgt. En som har lite cashflow men som eier et hus man kunne kapitalisert på har valgt det på en helt annen måte enn den som ikke har noe sånt i bakhånd.

Jeg tror det er alt for lett for oss med god råd å ikke helt ta inn over seg den utryggheten fattigdom gir, å gå og engste seg hver gang det sier dunk i vaskemaskinen, å få klump i halsen dersom man får en parkeringsbot etc.

Jeg leste en artikkel i avisen hvor en dame skrev bra om dette, at hun for å kunne unne seg en kinobillett skulle måtte være fornuftig og ta vare på hver krone i månedsvis før hun hadde spart opp pengene. Om at dersom de skulle telte i sommerferien så hadde hun ikke penger til telt heller.

Fattigdom går ofte i familier og da har man ikke andre generasjoner å få ting fra heller. Jeg har mye kunstnere i slekten som har dårlig råd. Men siden de kommer fra den slekten de gjør så har de jo hytter på fjell og sjø og hus i utlandet å låne så får de skikkelig bortereiseferie likevel.

Det er jo ikke sammenlignbart med de som ikke har noen buffer i det hele tatt. Og jeg synes ordentlig synd på barn som blir isolert sosialt på grunn av penger og skulle gjerne kunne betale kontigent til ting for flere. På bursdagene til barna mine har vi alltid skrevet at gave er helt frivillig, det viktigste er at man kan komme. Men jeg skulle gjerne gjort mer, men de barna er ikke lett synlige heller, de skjuler jo det også. Men jeg har ordentlig vondt av dem altså.