Et godt eksempel på fattigdom?

[Meissa]

Jeg vokste opp i en fattig familie. Min mor var alene med meg og søsteren min. Hun jobbet i fiskeindustrien, ikke akkurat fet lønn der. Jeg husker at jeg ofte manglet varme klær om vinteren eller joggesko på våren. Penger var alltid et stress. Uansett hva vi trengte eller skulle var det kronetelling. Jeg var ikke så stor før jeg bekymret meg for penger, men mamma tok oss med til syden vært år. Brukte rubbel og bit av alt vi hadde. I syden var det selvfølgelig kronetelling der også. Penger som møysommelig ble beregnet på antall dager. Jeg viste at vi hadde lite penger og bekymret meg alltid for at det skulle gå tomt før ferien var over og det gjorde det noen ganger også.

Så ja, det går helt fint an å være fattig og samtidig dra til syden hvis man prioriterer bort andre nødvendige ting. Jeg klager ikke på min mor, hun var kanskje ikke spesielt økonomisk anlagt, men hun gjorde så godt hun kunne. Vi fikk tross alt noen gode opplevelser, som vi kunne fortelle om når vi kom tilbake til skolen fra sommerferien, selv om vi aldri fikk ski, skøyter eller varme vinterklær. - og vi dro aldri noen andre steder gjennom hele året.

Jeg tenker ofte på hvor heldige mine unger er som får vinterutstyr, er i slalombakken, på skøytebanen, på kino, i badehallen, på teltturer og handleturer på kjøpesenteret. Disse tingene er jo nesten selvfølgelige nå til dags. Det er ting jeg svært sjelden deltok på da jeg var liten. Bare sånne vinteraktivitetsdager på skolen var et mareritt. Jeg har et utrolig klart minne av en gang frøken lurte hvorfor i alle dager jeg gikk i dongribukse på akedagen. Det er jo omtrent det kaldeste man kan ha på i snøen. Vel, jeg hadde jo ikke noe annet.

Fattigdom i norge handler ikke om å ikke ha penger til mat, men til utstyr og opplevelser som de fleste andre barn har rikelig med muligheter til.