Hvorfor sier man pedagogisk leder istedenfor "tante", førskolelærer etc.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Meningen min er at jeg synes det er "komisk"/ les: selvhøytidelig å være svært opptatt av tittelen sin der det ikke har en praktisk betydning.

Og det skyldes nok at du ikke er helt inneforstått med hva yrkesstolthet er for noe. Gamle fru Larsen på 80 kan jeg unnskylde/ikke rette på, Trulte burde vite bedre. Spesielt når de som blir berørt forklarer hvorfor det er sånn. At du dikter opp et helt sikkert ikke-eksisterende problem at barnehageansatte blir superfornærma og stadig vekk titulerer seg som pedagogisk leder, blir for dumt. For enkelt.

Yrkesstolthet er viktig og engasjement får oss til å kaste all vår oppmerksomhet og energi inn i oppgaven.

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg er lissomtante for barn jeg ikke er i slekt med jeg også, come on, det er selvfølgelig kjempekoselig.

Poenget er at jeg har ikke utdannet meg til det. Jeg tar ikke betalt for det. Og ikke minst, jeg hadde aldri betalt noen for det.

...men så er jeg en sånn som ser gleden med å ha en tittel som beskriver hva du gjør, da.

(Eller ikke gjør, for den del. )

På samme måte går man ikke på skole og er lærling i x antall år for å bli kalt ambulansesjåfør.

[Floksa]

jeg liker tittler

Som selvstendig næringsdrivende, med kun min mann å forholde meg til tar jeg tittleri hytt og pine og særs moro har jeg det når de ringer med spørreundersøkelser
Da er jeg alt fra ansatt ansvarlig, tilitsvalgt, sjef, adm.dir, diktator osv.

Og i smug kaller vi de voksene i barnehagen tanter, jeg synes nemlig det er en hedersbetegnelse.

[Blåbær]

Det er ganske mange rundtom på østlandet iallfall som er ped.ledere uten å ha førskolelærerutdanning også.
Jeg var en av de, og kallte meg da konstituert ped.leder. Skrøt ikke på meg førskolelærerutdanning.

Jeg syns som forelder også at det er greit å vite hvem som er pedagogisk ansvarlig for avdelingen barna mine går i.

Tante har jeg aldri blitt kallt, selv ikke når jeg har jobbet som assistent.

[Isolde]

Jeg er også pedleder og bruker gjerne tittelen når jeg presenterer meg for nye foreldre/besteforeldre. Som pedleder har jeg arbeidsoppgaver ovenfor foreldre som ikke de andre ansatte på avdelingen har. Vi har mer hiraki i vår barnehage enn det er i mange andre. Er fek bare pedledere som har lov å ta opp vanskelige ting med foreldre, eventuelt deligere det videre.

Jeg har blitt kaldt tante alt for mange ganger. Det knyter seg litt, men jeg overser det og gjør ikke noe ut av det. Er ganske forundrene at mennesker i 20års alderen synes at det er greit å kalle barnehageansatte for tante.

For meg er det like stor forskjell på assistent/fagarbeider/førskolelærer som ufaglært/hjelpepleier/sykepleier på et sykehjem.

[Kate]

Jeg er sykepleier og jobber i hjemmesykepleien. Jeg blir ofte kalt for hjemmehjelp av brukerne, men skulle jeg brydd meg om det? "Nei jeg er ikke hjemmehjelp. Jeg har faktisk studert 3 år på høgskole, og er sykepleier".

Nei, så lenge de ikke lurer direkte på hva jeg er så ser jeg ingen grunn til å korrigere dem. Tittel er ikek så viktig for meg.

Hvorfor man presenterer seg som pedagogisk leder er vel tydelig? Man vil gjøre klart at man har den rollen?
Jeg har jobbet i barnehage i mange år, men ikke hatt noen av mine nieser eller nevøer der Tante er jeg til mine søskens barn, og filletante til samboers søskens barn - men ingen av dem har gått i min barnehage.
Det blir det samme som at jeg ikke skal presentere meg som spl. xxx når telefonen ringer på jobb det. Eller overfor pasientene når jeg hilser på dem. Hos oss presenterer alle seg med tittel og navn første gangen man hilser. For å klargjøre hvilken rolle man har.

[Skilpadda]

Det er klart det finnes mange tilfeller der det er et poeng å vite at den personen man snakker med er pedagogisk leder i barnehagen, litt på samme måte som at det er et poeng å vite hvem som er sjef i andre sammenhenger, eller vite hva slags ansvarsområde folk har. Ut fra hovedinnlegget synes jeg ikke det Trulte beskriver er hverken komisk eller meningsløst, og ellers har jeg jo også all forståelse for at ansatte i barnehager kan være noe mer opptatt av korrekte yrkestitler, all den tid de jevnt over blir mer undervurdert enn de fleste andre yrkesgrupper. Folk som tar seg selv høytidelig og er veldig opptatt av egen stilling og status finner man overalt, og det kan naturligvis være både komisk og smått irriterende, men jeg vil jo si at jeg synes det er lettere å bære over med det fra pedledere i barnehagen enn fra overleger og senioringeniører.

[Irma]

Jeg synes i grunn folk generelt kunne bli flinkere til å dele tittel og ansvarsområde jeg. Jeg har hatt noen sykehusopphold hvor jeg gjentatte ganger ikke har skjønt om jeg snakker med overlege, lege, sykepleier, jordmor eller hjelpepleier. Det er i grunn litt kjekt å vite. I butikken synes jeg det hadde vært greit å vite om jeg snakket med en malemester eller en fersk assistent. I barnehagen er det en fordel å vite hvem som har det pedagosiske ansvaret på avdelingen. For min del dreier ikke dette seg om hvem som har såkalt høy eller lav status, det dreier seg om at jeg liker forutsigbarhet - og det å vite hvem jeg kan/bør/har lyst til å spørre om hva.

Jeg synes det er rart om man som forholdsvis ung i dag ikke ser at begrepet "tante" er utdatert, nedlatende og til dels kvinnediskriminerende. For min del gjør det absolutt ingen forskjell om det er styrer, pedagogisk leder eller assistent som blir møtt med et slikt begrep. Respekt har ingenting å gjøre med hvor høyt utdannet man er, eller hvilket ansvarsområde man har.

[Ullsokk]

Jeg liker også å vite hvem jeg snakker med, Irma. Det er absolutt relevant mener jeg. Jeg er også ped.leder og presenterer meg som det i de sammenhenger det er naturlig. F.eks når man møter nye foreldre og i andre yrkessammenhenger.
Nå skal det sies at jeg faktisk er tante på jobb. Nevøen min går nemlig på en annen avdeling . Men det er bare han som kaller meg for tante.

[Blåbær]

Barnevernspedagoger er forresten ikke godkjente ped.ledere før de har tatt ett år med småbarnsped, samme med lærere. De kan da bare jobbe i konstituerte stillinger, og barnehage må søke om å få det godkjent. Styrere trenger ikke ha førskolelærerutdanning, men må ha høyere utdanning innen ped.

[polarjenta]

Bare sånn for å klargjøre det, sånn i det daglige titulerer både foreldre og ansatte meg (og de andre ansatte i barnehagen) med navn, det er ikke sånn at jeg går rundt og kaller meg pedagogisk leder til enhver tid, ikke engang når jeg tar tlf, da sier jeg barnehagens navn og navnet mitt. Om jeg ringer til foreldre i en eller annen anledning, så sier jeg navnet mitt og at jeg ringer fra barnehagen.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

[Hasselnøtt]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

Akkurat det lurte jeg også på. Når jeg er i møter med f.eks eksterne samarbeidspartnere (jobber i det private), synes jeg det er veldig OK å vite hvem jeg møter. Det er forskjell på om det er adm.dir, markedsleder eller en prosjektansatt som møter, for eksempel. Da mener jeg ikke hvordan jeg behandler vedkommende, men hva man forventer at man skal snakke om, hvilke beslutnignsmyndighet de ulike rollene har etc.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Mangler du en samlebetegnelse for styrer, pedagogisk leder, andre førskolelærere, barnehageassistenter, eventuelle barnevernspedagoger osv. som er ansatt i barnehagen, fungerer det utmerket med "de voksne" eller "de som jobber i barnehagen."

Ja, jeg savner en fellesbetegnelse, og ingen av de du nevner er noe gode å bruke i hverdagen. Jeg er da voksen jeg også, selv om jeg ikke jobber i barnehagen. Det er da mye mer nedverdigende det, enn "tante"? Som om det eneste som skiller ungene og de ansatte er alderen?
"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Jeg er lærer, hadde noen kalt meg for frøken hadde jeg flirt rått og garantert kvittert med noe sarkastisk. :innrømmer:

De som har tiltalt meg som "frøken" eller "lærerinne" (eller frøken lærerinne *navn*) har ikke hatt norsk som førstespråk, og har gjort det med så stor respekt at jeg ikke har følt for å flire i det hele tatt.

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg skjønner jo nå at jeg sikkert oppfattes som selvhøytidelig når jeg presenterer meg som lektor og ikke lærer ... Jeg er jo lærer, så jeg blir ikke akkurat snurt om noen kaller meg det, men samtidig synes jeg det er et poeng å si noe om hva jeg faktisk kan. Det betyr ikke dermed at jeg føler meg bedre enn allmennlærere og føler behov for å plassere meg over dem, men både jobben og utdannelsen er jo en del forskjellig. Jeg har en seksårig utdanning innenfor et relativt snevert område, og lærertittelen spesifiserer ikke akkurat det. Etter min mening trengs det enda flere med mastergrad i skoleverket, også på lavere trinn, og da får vi som har det allerede begynne med å vise at vi finnes.

Jeg presenterer meg aldri som lektor med tilleggsutdannelse, selv om det er det som er stillingstittelen min. Jeg jobber som lærer, på samme skole og så å si på samme måte som de som er utdannet som allmennlærere. De drar nytte av fagkunnskapene mine, jeg drar nytte av pedagogikkunnskapene deres. Hvis noen spør hva jeg jobber som, så svarer jeg "lærer", selv om de som har den stillingstittelen tjener nesten halvparten av det jeg gjør.

[Tuneland]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

skremmern: jeg dikter ikke opp noe. Jeg har flere venner som arbeider i barnehage som assistenter. De er plaget av at det er et prestisje jag blandt de ansatte. Dette er noe jeg har hørt fra dem og ikke opplevd selv. Samme sier også at hvis det er noen som kaller dem noe annet enn det som er pk blir det snakket om blandt de ansatte. jeg har også vært på fest med folk som har denne tittelen og opplevd reaksjon når jeg har spurt om de er assistent sammen med x for eksempel. Jeg har ikke hatt barn i den barnehagen så jeg har ikke hatt et praktisk behov for å vite. Bare høflighets prat. Da synes jeg det er rart at man blir fornærmet over å . .Bare. .være assistent. Jeg synes at alle som arbeider i barnehage har en utrolig viktig jobb. De tar vare på det mest verdifulle vi har. Jeg får automatisk mer tiltro til de som kommer gjennom naturlig som dyktige enn noen som er opptatt av tittel. Akkurat som jeg får mer tiltro til en lege som kommer gjennom som som dyktig mer enn å presisere at hun er lege og ikke sykepleier. Beklager skrivemåter men skriver litt klønete fra mobil.

Vet du, jeg tror dine assistent-venner lider under det typiske mindreverdighetskomplekset noen assistenter har overfor førskolelærere. Det finnes dessverre endel som tror at førskolelærere hever seg over assistentene, og som ikke ser at det er en forskjell på jobben en førskolelærer og en assistent har.

Tips til neste gang du står i en lignende situasjon som du beskriver - spør om vedkommede jobber sammen med x istedet for å slenge ut stillingstitler.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Ja, jeg savner en fellesbetegnelse, og ingen av de du nevner er noe gode å bruke i hverdagen. Jeg er da voksen jeg også, selv om jeg ikke jobber i barnehagen. Det er da mye mer nedverdigende det, enn "tante"? Som om det eneste som skiller ungene og de ansatte er alderen?
"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Fungerer det ikke å si personalet når du omtaler barnehageansatte, og navnet på personen når du snakker til/om vedkommede? Er det så vanskelig å legge bort tante?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

"Barnehageansatte" fungerer heller ikke. Det er altfor langt og tungt. Finn på noe kort og enkelt på to stavelser, så slipper dere nok unna "tante".

Er virkelig "de barnehageansatte" så fryktelig mye verre å si enn "barnehagetantene"?

Tantebetegnelsen er i beste fall ignorant, og direkte frekk all den tid så mange barnehageansatte protesterer på den.

Overfor barna fungerer "de voksne i barnehagen" helt fint. Som i "hvis Billy-Jim er slem med deg, synes jeg du skal si fra til en av de voksne." Kidsa jeg jobber med hadde forøvrig bare sett dumt på deg om du bad dem si fra til en av tantene.

[Ullsokk]

Hvis noen hadde spurt om jeg var assistent sammen med xxx hadde jeg nok svart at jeg var førskolelærer. Hadde jeg bare sagt ja, hadde jo svaret mitt ikke vært helt riktig. Og hadde noen ordlagt seg sånn, ville jeg tro at vedkommende også var ute etter hvilken tittel jeg hadde.
Hadde du spurt om jeg jobbet sammen med xxx hadde jeg nok bare svart ja/nei.

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Bare sånn for å klargjøre det, sånn i det daglige titulerer både foreldre og ansatte meg (og de andre ansatte i barnehagen) med navn, det er ikke sånn at jeg går rundt og kaller meg pedagogisk leder til enhver tid, ikke engang når jeg tar tlf, da sier jeg barnehagens navn og navnet mitt. Om jeg ringer til foreldre i en eller annen anledning, så sier jeg navnet mitt og at jeg ringer fra barnehagen.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

Det er vel mest vanlig. F ø r s t e gangen man presenterer seg, så sier man hvilken rolle man har, og siden bruker man navn. Det er i hvert fall det jeg er vant til. Det har overhodet ikke noe med prestisje eller noe som helst å gjøre.
I telefonen - uansett - så presenterer alle seg hos oss med tittel og navn.

[Guttemammis]

Jeg presenterer med som barne- og ungdoms arbeider
"..jeg heter xxxxx og jobber som b- og u.arb på xxxavd...."
Hvis jeg ikke som nå jobber som ped.leder, da blir det "..jeg heter xxxx og fungerer som ped.leder, men i utg.p b.- og ungd.arb..."

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Bare sånn for å klargjøre det, sånn i det daglige titulerer både foreldre og ansatte meg (og de andre ansatte i barnehagen) med navn, det er ikke sånn at jeg går rundt og kaller meg pedagogisk leder til enhver tid, ikke engang når jeg tar tlf, da sier jeg barnehagens navn og navnet mitt. Om jeg ringer til foreldre i en eller annen anledning, så sier jeg navnet mitt og at jeg ringer fra barnehagen.

Jeg har et spørsmål til Trulte; titulerer du deg aldri med stilling?

Ja. Men jeg blir ikke fornærmet om noen som er utenfra kaller meg en annen tittel. Det er arbeidsoppgavene som er det sentrale. Derfor liker jeg mer å si kortfattet hva jeg gjør. Ped. Leder som tittel har alltid sagt meg svært lite. Det viktige for meg i en barnehage er helheten. Jeg henvender meg like gjerne til assistenten som til andre. for meg er de alle like viktige og har ytterst stor respekt hos meg. Lønna bør gjenspeile ansvarsområde.

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Ja. Men jeg blir ikke fornærmet om noen som er utenfra kaller meg en annen tittel. Det er arbeidsoppgavene som er det sentrale. Derfor liker jeg mer å si kortfattet hva jeg gjør. Ped. Leder som tittel har alltid sagt meg svært lite. Det viktige for meg i en barnehage er helheten. Jeg henvender meg like gjerne til assistenten som til andre. for meg er de alle like viktige og har ytterst stor respekt hos meg. Lønna bør gjenspeile ansvarsområde.

Likevel hadde vel du reagert med vantro om noen hadde kalt deg "tante" eller "frøken" som tittel?

Det er vel dette det koker ned til, når man presiserer at man ikke er assitent eller "tante/onkel" men faktisk ped leder, så sier det noe om ansvarsområde. Det må da være en grei ting?