- Demp ammepresset

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Irma - vi bruker flaskebarn ganske bevisst for at det skal bli et uttrykk. Vi har også brukt verbet å flaske, fordi det så tydelig forteller hva det går ut på.

Som mor til en sønn som har fått flaske, må jeg si at det vrir seg i magen når jeg hører at det jobbes bevisst for uttrykket "flaskebarn". Jeg synes det er negativt ladet, og at ordlyden på sett og vis definerer hele barnet. Det "å flaske" synes jeg blir noe helt annet, det beskriver kun en handling. Jeg kan liksom ikke helt se behovet for å kategorisere barn etter hvilken måte de inntar ernæring på. Men meg om det. Kjempeflott at dere står på for å øke informasjonen rundt MME, synd at jeg ikke fikk med flaskepostens side den gang jeg hadde behov for den.

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Observatøren, her.

Ammepress har etter min mening to definisjoner. Den ene er den positive, den hjelpen, støtten og informasjonen man trenger for å faktisk få det til. Det er det positive, støttende presset, og omsorgen man trenger for å mestre en ny oppgave - å amme et barn. Det krever mye mer enn det man kanskje kan få inntrykk av gjennom å se Bryst er best-videoen som vises på helsestasjoner før fødsel.

Det negative ammepresset er det som ikke ivaretar mor eller barn. Det er den manglende informasjonen og kunnskapen, det er det manglende engasjementet helsestasjoner og helsepersonell uten kunnskaper og positive erfaringer klarer å lire av seg. Det er mindreverdighetsfølelsen og usikkerheten man sitter igjen med dersom man ikke blir lyttet til, det er å oppleve at man ikke er verdig en dialog med helsesøster - man trenger formaninger fordi man ikke får det til.

Dette synes jeg er to viktige definisjoner og viktige forskjeller. Forøvrig har jeg tidligere skrevet noe om hvorfor foreldre opplever nederlag ved å gi flaske, og om dette ammepresset som i følge noen sitter i kvinnens eget hode. Jeg siterer;

Sitat:

Å føle nederlag ved å gi flaske
Jeg ønsker å si noe om hvilke faktorer som at kan gjøre foreldre - og da særlig mødre - flaue over å gi flaske til sine barn.

Egne og andres forventninger
Før man får barn, og underveis i graviditeten, har de fleste norske kvinner en forventning til seg selv om at barnet de får, skal ammes. Den samme forventningen har også familien og samfunnet rundt den vordende mor. Amming er naturlig. Så naturlig at det er unaturlig å la være. Med mindre man har gitt beskjed om noe annet, legges barnet til brystet omtrent før navlestrengen er kuttet. De første dagene på barsel er det fokus på amming, sugeteknikk, stillinger og melkemengde. Videoen "Bryst er best" vises til mange nybakte mødre. Svært mange møter spørsmål som "går ammingen bra?" og "har du melk til barnet selv?" flere ganger daglig.

Dersom man strever med ammingen vil disse forventningene og spørsmålene merkes ekstra godt. Det føles ikke bra å ikke innfri forventninger. Selv om en vet med seg selv at en har gjort det en kunne, vil det likevel føles som et nederlag. Dersom det er forhold ved mammaens egen kropp som gjorde at hun ikke fikk til ammingen, blir nederlaget potensielt ekstra nært og personlig. Å gi barnet sitt mat er mammaens mest opplagte oppgave fra naturens side.

Å føle at man ikke oppfyller forventninger, er ille nok i seg selv. Verre blir det når man vet alle fordelene morsmelk gir den lille nye. Bryst er best. Alle vil gi barnet sitt det beste. Flaskemødre må nøye seg med å gi barna sine det nest beste. Og selv om det nest beste er aldri så godt, er det likevel nummer to. Samfunnet forteller en at diende barn både er friskere, tynnere og mer intelligent enn de som får pulvermelk fra flaske.

Holdninger og informasjon
Norge er på verdenstoppen i amming. Mødre i Norge og Norden ammer lenger og mer enn mødre i resten av verden. Å amme er normalt og naturlig. Holdningskampanjer og informasjon har gitt oss kunnskap om hvor viktig morsmelken er. I Norge har vi ammehjelp og ammefri. Norske mødre vil amme. Helsepersonell er skolert i å hjelpe oss å få til å amme. Kan de gi like god hjelp til dem som ikke får til å amme?

WHO-koden gjør at den offentlige informasjonen foreldre selv kan hente inn om flaske og morsmelkerstatning, begrenser seg til det som står på pulverpakken. Produsentene av morsmelkerstatning har ikke lov til å svare på spørsmål fra småbarnsforeldre. De må henvise til helsestasjonen. Når helsestasjonen ikke kan svare, har flaskeforeldre ingen andre å spørre. Det kan lett virke som man gjør noe ulovlig når man gir flaske i stedet for pupp. Det står røde advarsler på pulvermelkpakkene om at morsmelk er det beste for våre barn. Bare tobakk og alkohol advares mot på samme måte i Norge.

I mindretall
Dersom man gir flaske til et spedbarn, er man i mindretall i Norge. Flaskeforeldre forteller ofte at de må forklare hvorfor de gir flaske. Mødre som har sykdommer de ikke ønsker å fortelle andre om - og som gjør at de ikke kan amme - lager seg en historie for å ha i beredskap til disse spørsmålene garantert kommer. Å måtte forklare og forsvare sitt valg blir en tilleggsbelastning etter en graviditet, en fødsel og ammeproblemer. Dersom en så får høre om andre som "også slet i begynnelsen, men så fikk det til" kan en lett tro at andre mener man ikke prøvde lenge og hardt nok. I ettertid er det selv også lett å tenke tilbake og lure på om man kanskje ville fått det til, dersom man bare hadde gjort sånn og slik.

Det er ingen som spør hvorfor en norsk mamma ammer. Mødre som ammer såkalt store barn (fra halvannet år og oppover) opplever til en viss grad noe av det samme som flaskeforeldre når det gjelder å være i mindretall. Disse mødrene har imidlertid et sterkt kort på hånden: De kan støtte seg til forskning som viser at amming er bra også for større barn. De har i tillegg valgt langtidsamming selv. Å stå for en situasjon man har valgt selv, vil for de fleste oppleves lettere enn å forsvare et valg man tok med tungt hjerte og senket hode.

Jeg ble en gang møtt med påstanden om at det å gi flaske, er så enkelt. At mødre nok valgte flasken fremfor puppen for å slippe brystbetennelser og offentlig amming. At det å kunne ta seg et glass vin og ha barnevakt når man hadde lyst skulle være et argument for å velge å gi flaske.

Jeg opplevde disse fordommene som svært provoserende. At jeg frivillig skulle velge vekk å amme mitt barn for å selv ha det mer behagelig, virker absurd. At undersøkelser viser at ammefrekvensen øker i takt med utdannelse og sosial status kan også være med på å skape fordommer rundt hvem som gir flaske.

Etterpå
De positive effektene av amming skal følge barnet resten av livet. Det vil være lett for en flaskemamma å dra det argumentet i motsatt retning. De negative effektene av ikke å ha ammet - hvor lenge vil de følge henne og hennes barn? Dersom barnet er mye sykt, får allergi, blir overvektig eller får lærevansker - kan det da sees i sammenheng med at hun ikke ammet?

Det er mange momenter som må med når en skal forstå hvorfor det å gi flaske oppleves som svært vanskelig for mange norske mødre. Det er særlig viktig at helsepersonell og andre i helsevesenet som er i kontakt med flaskende foreldre, er klar over utfordringene som kan følge med det å gi flaske.

Det er en forskjell mellom å kalle folk ammepoliti og å etterlyse mer informasjon om flaskemating. Dersom jeg hadde funnet den informasjonen jeg etterlyste og trengte da jeg begynte å flaskemate ville jeg kanskje ikke husket nederlagsfølelsen og ammepresset så godt som jeg gjør i dag. På grunn av at informasjonen ikke fantes, eller ikke var tilgjengelig for meg som mamma, føltes det som om jeg gjorde noe ulovlig da jeg sluttet å amme. Slik skal det ikke være!

[Veronal]

Jeg er blant dem som har prøvd å amme og som har måttet slutte å prøve og amme og som har brutt sammen i gråt av spørsmål om jeg ammer (jeg klarte til slutt å svare uten å bryte sammen 1 måned etter at jeg måtte gi opp).

Jeg mener at jeg ikke ble ammepresset annet enn av meg selv. Jeg vet jo at MM er det beste hvis man kan velge, men da jeg ikke lenger hadde valget så fikk barnet MME som var det beste av hva som var tilgjengelig. Ble jeg ammepresset fordi informasjon om at MM var det beste var gjort offentlig tilgjengelig og at jeg var blitt overbevist om MMs fortreffelighet?

Ang. Nylander så har jeg ikke lest noe av henne annet enn et utdrag som ga meg stor trøst da jeg måtte gi opp ammeforsøk.

Ellers følte jeg ikke at jeg hadde problemer med å finne informasjon. Jeg har heller ikke problemer med betegnelsen flaskebarn like lite som jeg har problemer med brystbarn. Tvert i mot synes jeg det er en effektiv måte å si hhv. "barn som får flaske" og "barn som får bryst" når det er spedbarnsernæring det er snakk om.

[polarjenta]

Jeg tror jeg slapp unna mye "press" ved bevisst å unngå å lese for mye om amming og hva ekspertene sa om temaet. Jeg leste hvordan man skulle amme og sånn informasjon, og ellers så snakka jeg med helsesøster som var veldig flink når det gjaldt dette. Så da jeg etter 2-3 mnd måtte supplere med flaske så føltes det ikke som noe nederlag, men noe som måtte gjøres for lilles skyld. Han fikk pupp sålenge han ville, men når han ikke ville mere så prøvde vi litt til og slutta når det bare var hyl og skrik når han ble lagt til puppen. Jeg har heller valgt å være stolt over at jeg ikke ga amminga helt opp når han var 2-3 mnd, men at jeg fortsatte selv om det ikke var så mye melk der.

Jeg tenkte som så at det var bedre at han fikk det som var og at litt var bedre enn ingenting og for oss fungerte det helt fint!!

Men at det finnes press både i den ene og den andre retningen er det jo ingen tvil om. Jeg fikk pes både fordi jeg amma og fordi jeg ga flaske, men ga klart beskjed om at hva jeg gjorde var mitt valg og ikke mine venninners valg.

[Maverick]

Jeg slet hardt med ammingen, (2 hastesnittbarn), men opplevde mer å bli rådet til å gi flaske for ikke å slite meg ut, enn å amme. For ikke å snakke om når helsesøsteren virkelig ble fortvilet over at jeg nattammet SELV etter at de fikk tenner. Da måtte jeg i så fall pusse tennene etter hver amming, eller slutte å amme.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

[tink]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

Ja, vi må jo lese graviditets/fødsel og barnebøker med den samme kritiske fornuften som vi bruker ellers?

Tenker litt på ei som var på sykehuset samtidig med meg. Vi fikk ofte de samme tilbakemeldingene fra sykepleierne på nyfødtintensiven - hun bare tolket dem helt annerledes enn meg. Hun ble fornærmet og såret, mens jeg kanskje har litt tykkere skall (eller kortere antenner - det får så være, tror jeg generelt er i bedre humør).

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Ja, vi må jo lese graviditets/fødsel og barnebøker med den samme kritiske fornuften som vi bruker ellers?

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Nå er ikke "min" type fødsel nevnt med et ord i noen bøker jeg har lest, men hva så? Jeg vet at kvinner er skapt for å føde, og jeg vet at det nok er det ultimate for mange å føde uten smertelindring, så da er det helt naturlig at det er fokusert på dette i de bøkene som er generelle om graviditet, fødsel og barsel. At det tilfeldigvis ikke funker for meg får så være, så er jeg heller glad for at det er et mindretall som opplever det, og at legene om ikke annet var oppdatert på det.

Det blir litt feil rekkefølge for meg å kritisere Nylanders bøker uten å ha lest de.

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Jeg tror at hvis alle førstegangsgravide leste "Mamma for første gang" før fødselen, ville ikke informasjonen på barsel virket så oppstykket og dum heller. Det er noe med å være forberedt på at det kan oppstå en del problemer, og vite om dem før du står midt oppi selv.

Gro Nylander tar jo for seg en haug av ammeproblemer i bøkene sine. Jeg tror de gav meg mer realistiske forventninger om barseltiden, og ble mer rustet til å takle uforutsette hindringer.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.
mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Omtrent sånn var det faktisk da jeg skulle føde for første gang. På svangerskapskurset skulle vi bare snakke om hyggelige fødsler og at hvis man pustet riktig så gjorde det ikke vondt - ikke noe om keisersnitt eller annet som kunne oppstå. Jeg trodde dette skulle gå riktig fint, men neida, det ble hastekeisersnitt og noe ganske annet enn det de snakket om på kurset.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Omtrent sånn var det faktisk da jeg skulle føde for første gang. På svangerskapskurset skulle vi bare snakke om hyggelige fødsler og at hvis man pustet riktig så gjorde det ikke vondt - ikke noe om keisersnitt eller annet som kunne oppstå. Jeg trodde dette skulle gå riktig fint, men neida, det ble hastekeisersnitt og noe ganske annet enn det de snakket om på kurset.

Når jeg tenker meg om så har du helt sikkert rett i at dette gjelder mer enn amming! Det er mest snakk om "normalsituasjonene" (naturlig nok). Vi lulles liksom inn i en verden der alt skal gå problemfritt og etter læreboka. Det er jo ikke alltid slik da. Noen av oss skal være med å fylle opp de små tallene i statistikken også...

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

For min del er det ikke noe enten eller når det gjelder Nylander.
Jeg hadde stort utbytte av bøkene hennes, jeg, som jeg skrev tidligere.

Men selv om hun er dyktig, engasjert og gir nyttig informasjon i bøkene sine, må det jo være lov å samtidig se svakheter ved hennes måte å informere på.

[Harriet Vane]

btw; er det lov å skryte litt av den konstruktive måten sårbare tema som dette debatteres på her på FP? Jeg synes det er forbilledlig! På NM ville vel en tråd som dette gått bananas, blitt stengt og mange aldri vært på talefot mer. jeg lærer så mye mer her på FP og er utrolig glad for at uenighet og ulike erfaringer håndteres så positivt!

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

btw; er det lov å skryte litt av den konstruktive måten sårbare tema som dette debatteres på her på FP? Jeg synes det er forbilledlig! På NM ville vel en tråd som dette gått bananas, blitt stengt og mange aldri vært på talefot mer. jeg lærer så mye mer her på FP og er utrolig glad for at uenighet og ulike erfaringer håndteres så positivt!

Enig!

Jeg tror jammen jeg har blitt litt klokere av denne tråden. Det er fint å få ting belyst fra flere kanter. Mange flotte og kloke folk her gitt!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Enig!

Jeg tror jammen jeg har blitt litt klokere av denne tråden. Det er fint å få ting belyst fra flere kanter. Mange flotte og kloke folk her gitt!

Helt enig! Etter aa ha vaert fravaerende fra pc noen dager var det godt aa komme tilbake til diskusjonen og se at det ikke har tatt helt av med NM-tendenser og kjemping om aa bevise hvem som har mest rett og om hvor farlig MME er og om hvor fantastik MM er.

Mange utrolig bra svar her!

[Gaia]

Jeg tror faktisk det er viktig å huske at helsepersonell bare er mennesker de også. Jeg opplevde ikke noe "ammepress" selv om jeg slet veldig med å få ammingen på plass, fordi jeg har fryktelig sart hud. Jeg antok at det kom til å bli smertefult å amme, hvilket viste seg å stemme. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg få til, mye fordi jeg ikke ble ammet og er allergiker, mens broren min som ble ammet ikke har noen allergier.

Jeg var (heldigvis) forberedt på at det ikke nødvendigvis ville bli enkelt, siden har en mor som slet med å amme meg, men som fikk det til med broren min, samt en tante som virkelig kan dette. (Både moren min og tante ble dessuten lært opp av mormoren min, som var en kyndig ammehjelper). Det som reddet meg var sannsynligvis at jeg hele tiden har hatt mer enn nok melk. Råmelken kom med en gang, så jeg slet bare med sårhet og en gutt som brukte meg som smokk.

På sykehuset opplevde jeg først en jordmor som "gjorde det etter boken". Hun hadde ikke slitt med ammingen selv, og insisterte på at jeg skulle ligge å amme (dette var på barsel). Da jeg kom over på sykehotellet var mye av skaden derfor skjedd (såre, blødende brystvorter). Men der traff jeg heldigvis en jordmor som i mye større grad så "helheten". Hun var en god veileder, hjalp meg til å lære meg sittende amming først (fordi det er enklere), og sa klart i fra at det ikke var noe nederlag å ikke amme hvis man følte at det bare ble feil, men at som oftest ville det gå seg til i løpet av barseltiden hvis man bare tok det med ro, bet tenna sammen og gjorde så godt man kunne. Jeg følte faktisk dette som en støtte, og ikke som et press.

[Murvil]

Jeg har ikke klart å amme i begynnelsen uten skjold, og det var det som gjorde at vesla la seg rolig til og ikke klikket i vinkel fordi hun mistet taket hele tiden da hun var nyfødt. Vi prøvde de 2 første dagene uten, så begynte sulten for alvor å melde seg og jeg hadde bestemt meg på forhånd om at hvis problemene jeg hadde med storebror begynte å vise seg hos vesla, skulle skjoldet fram. Da roet jenta seg, hun søg godt og melka flommet etterhvert. Vi sluttet med skjoldet en eller annen gang mellom 2 og 3 mnd.

På hver bidige kontroll på helsestasjonen ble jeg spurt om jeg fortsatt ammet, og helt til jeg dessverre måtte si at vesla ikke ville ha mer, var helsesøster veldig positiv til hvordan jeg valgte å gjøre ting. På første kontrollen etter ammeslutt var også lege med, og helsesøster sørget for høyt å tydelig å si til legen at:" hun ammer ikke lenger da, men det gjør jo ingenting. Hun gir jo nan."
Hva er vitsen? Det er tungt nok i seg selv at ammingen tar slutt før man ønsker, og når helsesøster poengterer så til de grader at ammingen er et avsluttet kapittel, stikker det langt inni hjerterota. Akkurat som om man i det øyeblikket man slutter å amme blir en annenrangsmamma. Det er faktisk slik det føles.

[Skremmern]

Norske ammehysteriet? Alvorlig talt, hvor uopplyst er det mulig å være?

[Skremmern]

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

Egentlig ikke. Når man får beskjed om at det er helt normalt at barnet blir så tynt at ribbeina vises, at det er helt normalt at man ammer 20 av døgnets 24 timer, at det er helt normalt at en baby på 3 mnd bruker en time på 100 ml gitt på flaske, at det er helt normalt at de skriker av sult selv etter å ha blitt ammet lenge, at det å ha et så stramt tungebånd at tungen krøller seg oppover og er hjerteformet ikke skal ha noe å si på ammingen, da velger jeg å påstå at helsearbeiderne er inkompetente på sitt område, det gjelder både leger, helsesøstre, og jordmødre som jeg var i kontakt med. Men så forventer jeg ikke at du skal forstå at det faktisk finnes inkompetente mennesker i helsevesenet med slike tåpelige utspill som det der.