Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Oh yes, indeed.

Man må gjerne ha samtaler om alt mulig rart i butikken, men når det er folk bakover i køa er det ikke noe vennlig, profesjonelt eller yrkesstolt å føre en lang samtale med noen du kjenner altså.

Save
Save

Og det gjelder selvsagt både på Sinsen, i Trondheim og på Raufoss. Men om man er vant til et stort kundegrunnlag er det sikkert lettere å tenke over det.

Og jeg får utmerket, hyggelig og passe effektiv service alle andre steder der vi har hytte. De har til og med laktosefri melk til latten min. :egentligeasytoplease:

Save

[Luftslottet]

Jeg bor i periferien og jobber i Oslo, og kan ikke si jeg merker så stor forskjell på koseligheten her og der. Nå skal det sies at jeg ikke jobber i gryta lenger, men også da jeg jobbet i sentrum, hadde jeg stamsteder hvor de slo av en liten prat, husket hva jeg skulle ha osv. I den bydelen jeg har kontor nå, er det riktig så landsbykoselig.

Den største forskjellen mellom byen og der jeg bor, er tempoet, og hvor mange kjentfolk man må slå av en prat med før man kan komme seg ut av Rema med en liter melk. Personlig imploderer jeg når folk stopper i bilene sine midt i gata (!), midt i sentrum (!!) for å rulle ned vinduene og slå av en prat (!!!). Mannen min, derimot, som er bygutt opprinnelig, syns det er en del av sjarmen.

Jeg syns jeg har det beste av to verdener, når jeg bor og jobber i ulike miljøer. Utvalget og den relative anonymiteten med storby, og det uformelle tempoet og "nei, så stor han er blitt da! Er det YNGSTEMANN?!" på apoteket hjemme. Men som tenåring kjøpte jeg p-pillene mine i nabobygda.

[Maverick]

Vel, når jeg er på besøk i min hjembygd er jeg fortsatt "hun som ikke hører til". Sist sto jeg fem minutter i en (ganske dyr) barneklærbutikk og ventet på å få betalt en strømpebukse mens hun som eier butikken sto og snakket med naboen sin (!) på telefon, og kun verdiget meg et blikk.

Jeg kjøpte ikke strømpebuksa, gitt.

Og det er MIN historie og jeg snakker kun for meg, men jeg er like mye et sannhetsvitne for at bygda jeg kommer fra er gjennomsyra av trangsynte, fremmedfryktende mennesker som HI er for sin raljering over Oslobaserte svenske unge blondiner som gir dårlig service.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Vel, når jeg er på besøk i min hjembygd er jeg fortsatt "hun som ikke hører til". Sist sto jeg fem minutter i en (ganske dyr) barneklærbutikk og ventet på å få betalt en strømpebukse mens hun som eier butikken sto og snakket med naboen sin (!) på telefon, og kun verdiget meg et blikk.

Jeg kjøpte ikke strømpebuksa, gitt.

Og det er MIN historie og jeg snakker kun for meg, men jeg er like mye et sannhetsvitne for at bygda jeg kommer fra er gjennomsyra av trangsynte, fremmedfryktende mennesker som HI er for sin raljering over Oslobaserte svenske unge blondiner som gir dårlig service.

Selvfølgelig. Alle har jo sin historie og alle er like sanne.

Jeg tror kulturforskjellene er store mellom ulike bygder alt etter hvilke type miljø som har fått satt "standarden". Min mor og min far er fra to ulike små kommuner. Det er bare en time i mellom, men to helt ulike samfunn. Min mor er fra et gammelt industrisamfunn der første mai var årets høytidsdag og klasseskillene var tydelige (mor neiet til direktørbilen og bestefar plukket molte i slips). Min far er fra et mer typisk jordbrukssamfunn der folk var mer "like". Det setter sitt preg på hva som er godt nok og hvordan man ser på andre. Der vi har hytte (og min svigermor vokste opp) så kom det noen predikanter som satte veldig sitt preg på bygda og der var de oppdelt etter hvem som var troende "nok" og hadde andre standarder for hva som er skikkelig nok. Selv om alle disse samfunnene er mer lik nå så sitter tankegodset litt i.

Jeg har bodd i lengre perioder i både Oslo, Trondheim og hjembygda på Nordmøre og jeg opplever ikke så store forskjeller. Ikke når det kommer til inkludering, forståelse og syn på verden. Folk er lik trivelig/utrivelig uavhengig av bosted uavhengig av bosted. Men, det tar lenger tid å bare stikke innom butikken her på bygda. Alltid noen som skal slå av en prat

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Ruslebiffen, her.

F.eks så opplevde jeg under ett av besøkene mine på Grünerløkka, et par år etter at vi hadde flyttet fra derfra til Trondheim, at innehaveren på Oliviers, som tidligere var innehaver (tror jeg) på Hotel Havana, stoppet meg og lurte på hvor det var blitt av meg.

Ja, han franske? Han er bare verdens hyggeligste! Han kommer alltid løpende ut av butikken når jeg går forbi.

Save

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Nei, bare sjå korleis det gjekk i denne tråden.

[Bluen]

Jeg elsker den lokale Jokeren på stasjonen, som garantert betjener kundene tre ganger så raskt som alle andre matbutikker. Og enda hender det rett som det er at de pakker varene i pose for deg. (Når de så dessuten selger bakemarsipan, slik at man kan få kjøpt det på en søndag med familieselskap, er lykken komplett.)

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg elsker den lokale Jokeren på stasjonen, som garantert betjener kundene tre ganger så raskt som alle andre matbutikker. Og enda hender det rett som det er at de pakker varene i pose for deg.

Jah! Den søndagsåpne Jokeren på Holtet, alltid stappfull, men med betjening som pakket varene og bar dem ut i bilen for meg en gang jeg var der med to ganske små barn.

[Divine]

Når jeg besøker mamma på bøgda, blir jeg helt skremt. Jeg bodde på det stedet i tre år da jeg var tenåring, så ingen kjenner MEG, men de kjenner mamma. Og som mamma alltid sier: Alle kjenner apen, apen kjenner ingen. Jeg blir stoppet på butikken og på joggetur og ja, overalt, av folk jeg ikke aaaaaner hvem er, men som tydeligvis vet hvem jeg er. Det er en blanding av smigrende og skikkelig, skikkelig ekkelt.

[Polyanna]

Vi har en liten nærbutikk som jeg virkelig skulle ØNSKE var som de Jokerne dere beskriver, og var det i grunnen litt før, men i løpet av de siste ti årene har mannen som driver den blitt surere og surere og latere og latere, og kjefter mer og mer på han stakkaren som tasser rundt og rydder i butikken, på veldig bråkete tyrkisk, og jeg LENGTER etter at den skal tas over av en kjede.

Remaen hadde en sånn super kjøpmann som drev den før, en sånn som spratt rundt i butikken og smilte til alle, men nå er det bare ymse ungdommer som sitter i kassa man ser. Men de er søte og høflige, altså, slik ungdommen nu til dags er.

[Adrienne]

Nå har jeg nettopp vært på kaffesjappe et sted på Grønland i Oslo, fått min doble latte uten å måtte si hva jeg vil ha fordi de kjenner meg igjen og slått av en liten prat med betjeningen (det var lite folk der, så ingen kø og dermed tid til litt småprat). Det er ikke bare på bygda man får den type service.

Og på Coop Prix på Oslo S får jeg alltid god service, blir møtt med et hyggelig smil og som oftest så pakker de varene i pose for meg også. Jeg tipper det er en av matbutikkene i sentrum som betjener flest kunder i løpet av en dag, det er alltid fullt der.

Bare for å komme med noen moteksempler.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Nå har jeg nettopp vært på kaffesjappe et sted på Grønland i Oslo, fått min doble latte uten å måtte si hva jeg vil ha fordi de kjenner meg igjen og slått av en liten prat med betjeningen (det var lite folk der, så ingen kø og dermed tid til litt småprat). Det er ikke bare på bygda man får den type service.

Og på Coop Prix på Oslo S får jeg alltid god service, blir møtt med et hyggelig smil og som oftest så pakker de varene i pose for meg også. Jeg tipper det er en av matbutikkene i sentrum som betjener flest kunder i løpet av en dag, det er alltid fullt der.

Bare for å komme med noen moteksempler.

En av de butikkene jeg får best service på i hele verden, er Teknikmagasinet på Byporten. Så det, så.

Og de trenger ærlig talt ikke være gode på sånt, de får helt sikkert nok kunder uansett.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Luftslottet, her.

En av de butikkene jeg får best service på i hele verden, er Teknikmagasinet på Byporten. Så det, så.

Og de trenger ærlig talt ikke være gode på sånt, de får helt sikkert nok kunder uansett.

Åh, ja, de er jo helt fantastiske. Jeg gikk inn dit litt småsur for å reklamere på Fitbit-en min, som jeg selvsagt ikke hadde kvittering på, men siden jeg kunne vise til når den var kjøpt så ordnet de opp i alt og mens de fikset så småpratet og småflørtet de såpass bra at jeg gikk ut derfra blid som en sol. Med ny Fitbit.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Åh, ja, de er jo helt fantastiske. Jeg gikk inn dit litt småsur for å reklamere på Fitbit-en min, som jeg selvsagt ikke hadde kvittering på, men siden jeg kunne vise til når den var kjøpt så ordnet de opp i alt og mens de fikset så småpratet og småflørtet de såpass bra at jeg gikk ut derfra blid som en sol. Med ny Fitbit.

Ikke sant! Og jeg har reklamert to ganger på samme type hodetelefoner, og de er like blide og småprater og sender meg sms med rapporter på utredningen og bare idyllen. En gang reddet de ferien min med fleksibel utlevering av ny vare som svogeren min hentet uten kvittering eller noe som helst.

[Tallulah]

Haha, Joe & the Juice gir meg et snev av samme følelse som jeg fikk på Abecrombie&Fitch-sjappa i Paris. Lillesøsteren min ville absolutt dra dit, så hun (16), jeg (39) og Hiawata (da 9 år) dro dit. Jeg tror jeg aldri har følt meg både så ubekvem, lattermild og out of place noensinne.

[Ruslebiffen]

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke merker så enorm forskjell på tempo og service fra Oslo til Trondheim, iallefall. Men det kan hende det fordi jeg benyttet meg mye mer av servicetilbud i Oslo enn i Trondheim og at jeg rett og søett bare har glemt.

Men jeg opplevde definitivt oppmerksom og god service i Oslo og kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen i HI. F.eks så opplevde jeg under ett av besøkene mine på Grünerløkka, et par år etter at vi hadde flyttet fra derfra til Trondheim, at innehaveren på Oliviers, som tidligere var innehaver (tror jeg) på Hotel Havana, stoppet meg og lurte på hvor det var blitt av meg.

Oj, det ble mange komma og innskutte leddsetninger. Men gidder ikke endre.

[nokon]

Eg tenker det Mave seier om at ei historie er sann, speler inn her. Sjølv har eg ein høglydt og i enkelte miljøer veldig synleg forelder, så eg opplever det som befriande å kunne presentere meg med fullt namn utan å få spørsmålet "Nokon Farsdotter, jammen då er du vel dottera til Far, då?" Eg har same erfaring som Polyanna på nærbutikken og misliker det veldig. Eg liker å vere anonym eller å ha relasjonar basert på mine initiativ i nærmiljøet. Dette er òg årsaken til at eg har vald å ikkje jobbe nær der eg bur. Det eine året eg gjorde det, blei eg koko av spontane foreldresamtaler på treningssenteret.

[Polyanna]

Nei, det var det jeg mente med pkt 2 også, man må ville det, og man må få det til.

Jeg gjør ingen av delene.

[Darth]

I hjembygda mi, der føler jeg meg hjemme. Det er noe utrolig varmt og fint med det å komme til et sted der alle hilser på deg, snakker med deg, inviterer deg på besøk, vinker til deg når de kjører forbi i bilen, etc. Og det at nesten alle har kjent deg siden du var liten, det er noe helt spesielt ved det også. Det er ingen som kjenner meg på den måten av de jeg omgås til daglig.

Men å komme flyttende inn i en sånn bygd, det er ikke for hvem som helst altså. Det har jeg sett ved selvsyn. Det kreves at man er relativt utadvendt og ønsker/godtar en viss assimilering for å få det til. Jeg vil heller komme som nyinnflytter til en by enn til ei bygd. Litt flere å velge i er bra for meg, jeg er vel ikke så god på assimilering når alt kommer til stykke, selv om jeg er vokst opp sånn.

[Luftslottet]

Tally, jeg mener også, som deg, at bygda har et visst ansvar. Men det tror jeg ikke bygda mener.

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Men å komme flyttende inn i en sånn bygd, det er ikke for hvem som helst altså. Det har jeg sett ved selvsyn. Det kreves at man er relativt utadvendt og ønsker/godtar en viss assimilering for å få det til. Jeg vil heller komme som nyinnflytter til en by enn til ei bygd. Litt flere å velge i er bra for meg, jeg er vel ikke så god på assimilering når alt kommer til stykke, selv om jeg er vokst opp sånn.

Vi flyttet til bygda som en prøveordning, og det har krevd en viss "fake it till you make it" både for min og mannens del å få til en omgangskrets her. Ingen av oss er så hypersosiale. Men man må rett og slett bestemme seg, albue seg inn og og ha stayerevne, og det skjønner jeg definitivt at mange verken vil eller gidder.