Liker du julen, eller det bare stress?

[Røverdatter]

Jeg elsker julen og alt ved den. Førjulstiden er årets beste tid for meg. Og jeg gjør alt jeg kan for å rydde bort alt stress i desember og i selve julen. Alt av invitasjoner og ting som jeg ikke syns er nødvendig prioriteres bort og jeg holder alltid helgene fri for pliktløpting før jul. Vi skal ha god tid til kakao og pepperkaker til barne-tv, til hyggelig julehandling og til å stikke innom de eldste i familien. Det er så utrolig viktig for meg at den tiden blir lystbetont og fin.

Selve julen har også vært stressfri de siste årene siden vi har gått inn for sterk reduksjon av pliktbesøk hos familien. Vi kjøper også gaver til kun de nærmeste slik at ikke desember blir bestående av å løpe fra butikk til butikk med desperasjon i blikket.

Og det viktigste av alt - ambisjonene kan med fordel senkes. Man dør ikke uten å ha kilovis av hjemmelaget julepynt, 7 sorter og hjemmelagede julekort med bilde av julenissebarn. Det går helt bra uten.

[Skremmern]

Jeg liker julen og stresser ikke.

[Shamu]

Jeg elsker julen, førjulstida, romjulen og alle de så øyeblikkene.
Jeg fjerner det verste stresset ved å handle ferdig julegaver før november.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Marit K, her.

Hvorfor må du kjøpe så mange gaver?
Kunne du ikke kjøpt familiegaver til hele familiene? Kjøpe noe de kan kose seg med sammen, for eksempel brettspill, bøker, eller film. Eventuelt er det også lov å begrense det litt, og si at gavene skal ha maxpris, at bare ungene får presanger, eller at man kan avtale at man kjøper spleisegaver slik at antallet gaver blir færre, men større.

Jeg begrenser det jo, men det koster likevel mer enn jeg har råd til som student. Jeg har en "skilt familie", så alle er å regne som mine nærmeste, og de skal jo ha gaver så klart. Brettspill og lignende er ikke aktuelle gaver da dette ikke er noe de driver noe særlig med. Uansett om jeg hadde kjøpt brettspill til alle sammen, så hadde det vært et stort innhugg og jeg måtte satset på å leve på nada i romjulen når poden er hos pappan. Ganske kjedelig, ikke minst er det stressende å hele tiden telle på kroner og øre. Jeg ønsker ikke være den som får masse fint, men ikke kan gi noe særlig igjen, så dette er jo et valg jeg tar. Jeg har kanskje for mye stolthet eller noe.

Har begynt med julegavene så vidt nå allerede da, så jeg skal slippe dette i år. Men likevel.. jeg syntes det er teit at jula og gavekjøret skal være der, så jeg må legge en plan allerede i august for hvordan det skal gå rundt. Ikke min ide av en koselig høytid i alle fall. Skulle virkelig ikke ønske handlegalskapen var en del av juletradisjonene.

Det som ER koselig med jula er pyntingen av leiligheten og lage julekalender til poden. Liker også julaften, bare syntes gavegreiene grenser til kvalmende til tider.

[Maz]

Jeg liker advent og jeg liker jul, men jeg liker ikke at julen tar over advent.

Jeg koser meg i førjulstiden, så vel som i selve julen. Når en er så ivig over å få julen overstått at man ikke klarer å vente til nyttår har en begynt for tidlig.

[Camomilla]

Opprinnelig lagt inn av Obelix, her.

Jeg kjenner at jeg begynner å glede meg litt til jul jeg nå.

Du er nok ikke alene

[Guava]

Jeg liker julen bedre og bedre. Uten julen tror jeg mørketiden hadde blitt alt for lang for meg. Det er godt med et avbrekk og noe å feire midt i den svarteste tiden.

Vi stresser ikke noe særlig i jula. Vi har lagt lista lavt i forhold til det med juleforberedelser.
Vi har dårlig tid på julaften hvert år. Pga. dette lager vi en enkel middag uten noe styr.
Vi lager kun kaker i den grad det blir kos, ikke fordi vi må. Det er ikke antallet kaker som betyr noe, men at vi koser oss med ungene når vi lager dem. Det er ikke moro å steke uendelig mye kaker synes jeg.

Jeg liker lukta, lysene og kosen i juletiden. Jeg liker juletrefester og sammenkomster.

Det jeg liker minst er butikker i førjulstida. Julehandel prøver jeg å unngå så godt jeg kan og handler helst julegaver i november. Vi har også begrenset gaveshoppingen veldig. Jeg synes adventstidas aktiviteter kan bli litt i overkant og synes kanskje ikke det er nødvendig å ha juleavslutninger i enhver sammenheng.

Jeg liker best juletida og er mindre glad i adventstidas mas.

[Marit K]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg skulle virkelig ønske jeg bare trengte kjøpe julegave til 4-5 stykker og ikke til hele den svære familien. Det er dette med at jeg må finne på noe, at økonomien får mer innhogg enn jeg har råd til som gjør at jeg ikke liker julen så godt. Det er forbundet med mye stress og bekymringer, rett og slett. Det som ER koselig med jula er pyntingen av leiligheten og lage julekalender til poden. Liker også julaften, bare syntes gavegreiene grenser til kvalmende til tider.

Men kjære deg, tror du ikke familien ville hatt forståelse for dette dersom du sa det til dem? Er man student med presset økonomi, så kan det jo ikke forventes at man skal ha råd til like mye som det andre kanskje har. Kan det være slik at det er du som lager disse forventningene og dette gavepresset, mens familien din kanskje ville vist all verden med forståelse dersom du i år sa at du rett og slett ikke har råd? Dersom du synes det er vanskelig å motta gaver som er dyrere enn det du kan gi, så gjør en avtale med de du gir til. De fleste er åpne for ideen om mindre/billigere/færre julegaver.
Julegavene til nære og kjære trenger slettes ikke koste all verden. Det er faktisk tanken som teller. Hadde jeg fått vite at en av mine kjære hadde vært stresset og kvalm over gavepresset på grunn av dårlig økonomi, så hadde jeg følt meg elendig over gaven jeg fikk. Det hadde faktisk vært mer av en god gave til meg, om vedkommende hadde sagt at "i år har jeg ikke råd" og kanskje heller funnet på noe trivelig vi kunne gjøre sammen.
Å droppe julegavene til fordel for familie-kosedag i desember, eller en tur ut på kafe, kosekveld hjemme med litt god mat som man lager i fellesskap, el.l. Hjemmelagede gaver er også toppen. Lag konfekt, julekaker, eller noe annet, og pakk det trivelig inn med noen forseggjorte merkelapper.

Jeg synes det er trist å høre at juleforberedelsene dine farges sånn av at du føler det på denne måten.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg har en "skilt familie", så alle er å regne som mine nærmeste, og de skal jo ha gaver så klart.

Kan du ikke bare spørre om dere kan kutte ut gavene for i år?

Vi kjøper ikke til søsken, svogere/svigerinner, foreldre eller venner og venners barn. Ikke til hverandre heller.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Nja, men uansett er det jo ditt valg?
Om dere er en egen familie kan dere skape egne tradisjoner.
Det er bare å tørre velge.

Ja, jeg har valgt både det ene og det andre, jeg, men ingen av valgene førte til noen reduksjon i stresset. Om vi velger vekk sammenkomster, fører det bare til masse mas om guilttripping fra de som blir valgt bort, så det blir minst like mye stress.

Men, det hører med til historien at jeg ikke liker jul så godt, så jeg er usikker på hvor bra jeg får det uansett hva jeg velger, hele julegreia er klam og masete for meg.

[Blondie]

Jeg har et elsk/hat-forhold til julen. Jeg elsker pyntingen, fokuset på familien, det å være sammen etc. Jeg stresser ikke så mye, har lært at ting ordner seg uten at jeg sliter meg helt ut. Vi har valgt å ha julaften hjemme hvert år, og så kan de som vil komme på besøk til oss. Veldig hyggelig.
Jeg hater også julen og blir ofte veldig emosjonell og vanskelig, fordi høytiden går hånd-i-hånd med traumatiske opplevelser og endeløs sorg.

[Crimina]

Jeg sliter en del med familie som er for mye opptatt av gavens verdi. Det er ikke ok å kjøpe billiggaver, og det blir sure miner om de ikke får like mye i verdi som de selv gir.
Dette skjer hvert år.

Det er ikke lett å slutte å bry seg om dette. Jeg vet det er tøft.
Jula er ikke enkel for dem som har lite penger å rutte med. Trist at det skal være sånn.
Men man må prøve å sette foten ned, og sifra at nå kan en ikke fortsette å kjøpe til så mange.
Men at det er vanskelig, det skjønner jeg godt.

Og det kan jo derfor være lurt å starte tidlig med innkjøp.
Jeg starter tidlig med å kjøpe inn mat og sånn også. For å slippe alt når jula kommer.

Jeg elsker jula. Og juleforberedelsene. Jeg trenger ikke å få en eneste gave selv, men jeg blir så innmari glad av å finne på noe som drømmeprinsen og gutta skal bli kjempeglade for. Jeg liker lukten av jul og jeg liker at det er pent her og at jeg for en gangs skyld har masse blomster. Jeg elsker å pynte treet med all pynten som ungene og jeg har laget også.

Jeg er totalt nazi ego på hele jula og deler den ikke med noen. (Det er lett for det er ingen å dele den med heller.) Det er faren min som kommer på julaften, og etter det er det bare oss resten av jula. Ikke noe fast program, men noen ganger med noen besøk av venner underveis.

Og kveldene - lugne kvelder med tv og peis og konjakk og marsipan (uten sukker) og appelsin -

Det jeg ikke liker er nyttårsaften. Da er vi smålei hverandre hele gjengen, og alle skal ha selskap og fest og vi er ikke med i noen gjeng så vi har ikke noen å feire med. Det er småkjipt. Men det går det og.

[Skilpadda]

Jeg liker julen, men er ikke veldig opphengt i jul; stresser lite, synes det er hyggelig å kjøpe gaver til folk, og har svært lite stressende familie og svigerfamilie som vi bytter på å feire jul hos (så vi trenger ikke engang stresse med å lage julematen selv ).

Angående det med stresset så har jeg funnet den ultimate løsningen på det.

Jeg har en plan for fremdrift som jeg følger slavisk. Det funker sånn at når planen sier at nå er det og det ferdig, så strykes det fra todo-lista. Selv om det ikke er gjort faktisk. Da rekker jeg alltid å bli ferdig til jul.

(Etter å ha gått rundt gråtende med vaskebøtte natt til julaften hvert eneste år da jeg var gift helt utslitt fikk jeg til slutt skilt meg og fått ny kjæreste. Som klarte å spørre hva jeg trodde ungene var mest opptatt av ved julaften - at det er vasket oppå skapene eller at mamma er glad?)

Jeg kan fint feire jul uten rene skaptopper. Jeg bare slår av masse lys og tenner stearin isteden. Da skal det være ekstremt skittent før det synes.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg liker julen, men er ikke veldig opphengt i jul; stresser lite, synes det er hyggelig å kjøpe gaver til folk, og har svært lite stressende familie og svigerfamilie som vi bytter på å feire jul hos (så vi trenger ikke engang stresse med å lage julematen selv ).

Det minner meg om min søster, som hver jul slenger beina på bordet og lener seg tilbake i sofaen og påpeker at hun ikke gidder å stresse med jula. Ikke rart, siden hun alltid er hos oss.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Det minner meg om min søster, som hver jul slenger beina på bordet og lener seg tilbake i sofaen og påpeker at hun ikke gidder å stresse med jula. Ikke rart, siden hun alltid er hos oss.

Ja, det er litt sånn. (Men jeg tror ikke jeg hadde hatt samvittighet til å ta for gitt at jeg kunne gjøre det på den måten dersom vi skulle vært hos broren min hver jul - de har jo småbarn og fulle jobber begge to, som vi, mens foreldrene mine er spreke pensjonister som bare får oss på besøk to ganger i året, sånn omtrent.)

[Blondie]

Jeg synes bare det er gøy at søsteren min sier det jeg, altså. Det er jeg som inviterer familien hvert år fordi jeg er så sær at jeg vil at barna skal ha juleminner hjemmefra.

[Che]

Hvert år tror jeg at jeg gleder meg til førjulstiden, men egentlig er det mest stress. Spesielt når man i tillegg jobber.

[Stellebord]

Jeg synes ikke julen er stress, men vi er selektive, og gjør de tingene vi liker.