Abort grunnet tvillinger?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Som jeg har skrevet tidligere synes jeg heller ikke noe om grunnen til at hun tok abort. Men jeg vet også at mange ikke synes noe om at jeg vet at jeg kommer til å ta abort hvis jeg skulle bli gravid igjen. Vi bruker selvfølgelig prevensjon, men om det skulle skje så VET jeg at jeg ikke fikser flere barn (Følelsesmessig). Jeg vet at jeg kommer til å ta abort. Og er det egentlig noe bedre? Vi er oppegående mennesker som økonomisk og på alle andre måter hadde klart å få et barn til. Men vi vil ikke ha fler, uansett. Det største forskjellen er jo selvfølgelig at vi på ingen måte prøver å bli gravide.

Nettopp. Dama her prøver jo faktisk å bli gravid. Svangerskapet var planlagt og ønsket. Og nå vil de prøve igjen for å se om det blir ETT barn denne gangen. Det er vel det folk reagerer mest på. Hva om det blir tvillinger igjen? Eller hva om barnet er handicappet? Som en bruker over her sa; ett barn kan fort være mer slitsomt enn to, man vet aldri hva man får. Når man prøver å bli gravid, må man ta i betraktning at livet er uforutsigbart og at man ikke bare kan ta ting for gitt.

[Stellebord]

Jeg kjenner at jeg håper at dette ikke er et ekte innlegg.

[Kate]

Jeg er for selvbestemt abort, og føler på ingen måte at jeg har rett til å dømme henne for hennes valg, selv om jeg aldri hadde kommet til og tatt abort av same grunn. Aldri.

[Harriet Vane]

Jeg hørte en historie om et sykehus der de fikk inn den samme damen som skulle ta abort 7-8 ganger i løpet av like mange år. Det passet visst aldri, de skulle til syden, hun hadde akkurat fått ny jobb, hun var blitt arbeidsledig, ungen ville bli født midt i juleferien, osv, osv. Til slutt ble hun sendt til samtaler med en psykiatrisk sykepleier, Hvordan det gikk videre, vet ikke jeg, men noen bruker dessverre abort som prevensjon, og tillater seg å ta slike luksusvalg, sett fra en UFB'ers synspunkt.

[Maxine]

Dette er helt utenfor min fatteevne. Å få tvillinger er en av mange ting som skjer når man prøver å bli gravid, her i huset hadde vi vel reagert med sjokk, vantro og stormende jubel.. Tåler ikke forholdet til denne damen tvillinger, ville jeg ikke satset på å bli gravid igjen med samme mann uansett jeg da.

Jeg reagerer like mye på flere tilfeller jeg kjenner hvor man har "uhell" både tre og fire ganger, og at man da ikke innser at prevensjon er en fin ting, da begynner jeg å lure. En ting er at man jo kan bli gravid på piller, kondom kan sprekke osv, men når man ikke tar noen forhåndsregler, og har mer enn nok med å ta vare på de barna man har, bør kanskje noen informere om prevensjon, avholdenhet eller fortelle dem historier om blomster og bier..

[apan]

Jeg sliter også med dette. Jeg tenker at dette er en av de sjansene man tar når man velger å bli gravid. Det kan bli to. Egentlig tenker jeg at hvis man ikke KAN klare å få to, bør man kanskje ikke prøve å få en. Sannsynligheten er tross alt ikke så liten. Jeg synes det er tungt å tenke på at de kommer til å prøve igjen, samtidig ser jeg som dere andre sier; det er selvbestemt abort i Norge, og da vil slike ting skje. Hun har fullt rett til det.

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg skulle gitt alt i verden for å få ett barn til snart. Dersom vi skulle få to, vil det være helt fantastisk. Sånn sett synes jeg kanskje dette er ekstra trist å lese. Men man må akseptere at hun har følt som hun har rundt dette.

[bønna]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Egentlig tenker jeg at hvis man ikke KAN klare å få to, bør man kanskje ikke prøve å få en.

For meg er det dette det står på.

På en måte skjønner jeg damen, hun innser sin begrensning; hun tror hun ikke klarer å gi 3 barn den oppvekst hun synes barn fortjener. Hun tror livet bli preget av stress, slitenhet, trøtthet, dertil dårlig humør samt fryktelig svart samvittighet fordi hun ikke klarer å være den moren hun gjerne vil være.
Der hadde i alle fall jeg vært; dersom jeg hadde hatt et lite barn i tillegg til de to jeg har. Jeg tror jeg hadde taklet det veldig dårlig. Jeg er ikke så sterk; hverken fysisk eller psykisk.

Men det er det med å prøve med åpne øyne.
Vite at det kan bli noe annet enn et friskt barn.
Hva gjør man da.

[amor]

Jeg håper virkelig at dette var et nett-troll og kommer til å nusse litt ekstra på mine to i ettermiddag/kveld.

Dette var bare trist å lese.

[Dronningen]

Når jeg hører om slike tilfeller, så tenker jeg at det var vel like greit at ungene slapp å bli født inn i et hjem der de var uønsket.

Jeg er nok dessuten av dem som aldri kommer til å være redd for å bli gravid.

[Lorien]

Dette blir for meg totalt ubegripelig, og jeg kjenner meg rett og slett uvel ved tanken på at de har abortert to tilsynelatende helt friske fostre, for så å prøve på ny...

[Ole Brumm]

Dette er uforståelig for meg og jeg blir uvel av å lese det.
Håper virkelig det er et nett-troll.

[Dixie Diner]

Håper det er et troll ja, men man vet jo aldri, folk er jo faktisk så kyniske.

[Joika]

Jeg tror virkelig at noen kan ta abort på det grunnlaget jeg da. Tviler sterkt på at det er nett-troll.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Jeg tror virkelig at noen kan ta abort på det grunnlaget jeg da. Tviler sterkt på at det er nett-troll.

Dessverre er jeg enig. Man skal aldri undervurdere folks dumskap eller "ondskap".

[emm]

Jeg er også for selvbestemt abort. Jeg stusser ved historien, for jeg kunne ikke valgt slik. Men jeg synes det blir i overkant naivt å ikke tro at noen har de merkligste grunner for å velge bort et eller i dette tilfellet to barn. Så lenge det er innenfor 12 uker ligger jo det i selve retten å kunne avgjøre hva som er god nok grunn. Jeg blir ikke noe mer eller mindre kvalm fordi det er tvillinger. Hadde dama sagt de ombestemte seg fordi hun fikk en ny jobb, eller andre ting ville jeg kjent meg like lite igjen i hennes valg. Jeg tror endel barn blir valgt bort med grunner som for meg er ganske uforståelige, så dette trenger nok ikke være et nett-troll.

[kie]

Jeg tenker nett-troll. Når jeg ikke kjenner at jeg blir uvel av tanken på at det kanskje ikke er det.

Men så tenker jeg litt på måten vi sitter og rangerer grunner. Gode grunner og dårlige grunner og hvordan det gjør en forskjell.

For hvem er det det egentlig utgjør en forskjell? Det må da vitterlig være like ille/ikke ille for fosteret uansett hvilken årsak det aborteres for?

Og hvis det i et gitt tilfelle er en forferdelig ting å gjøre mot et foster, så er det vel det uansett årsak? Om man f.eks. mener at det er drap så blir det ikke mindre drap bare fordi mor ble voldtatt? Drap er drap, liksom.

Så er det vi egentlig driver med når vi reagerer med avsky (jeg gjør det jeg også) fordi noens grunn ikke er "gode nok", bare enda en form for moralisering?

Hvis det er det samme for fosteret uansett hvilken årsak aborten tas, så er det egentlig oss andre den gravide skal ta hensyn til? Er det oss hun skal stå til rette for?

[Harriet Vane]

Klart man rangerer. Klart man tenker annerledes om dette, utifra erfaring, modenhet, barneønske, egen kapasitet, alder og situasjon. I min situasjon, ferdigutdannet, med god jobb, grei inntekt, fin mann i stabilt forhold, snart plassert i hus som har plass nok, med nettverk av familie og venner, greie svangerskap, så kunne jeg tatt i mot både tvillinger og trillinger, så tett som helst. I tillegg er jeg oppvokst i stor familie, så et stort antall barn skremmer meg ikke. Tvert om.

Grunnen til at vi reagerer er at hun foretar et "luksusvalg", hun ville bare ha en, men fikk to. Det ville hun ikke ha, for hun ønsket seg jo bare en.

Men de fleste ville ikke ha reagert på noen som tok abort fordi de var blitt utsatt for overgrep, at de var blitt gravide tross prevensjon med noen det virkelig ikke fungerte å få barn med, at de var veldig unge, at de ble veldig dårlig i svangerskapet, at de var syke, at fosteret var sykt, at de hadde veldig krevende barn allerede, osv.

Kjønn og antall er kanskje ansett som mer "uverdige" grunner, men vi har ingen rett til å sette oss til doms over noen. Også dumme nek må få bestemme dette selv. Sånn er selvbestemmelse. Alle mulige slags folk har stemmerett også.

[gajamor]

Veldig vanskelig problemstilling, kie. Det blir som debatten om "verdige trengende". Det føles ikke alltid riktig at alkoholiserte latsabber skal kunne leve på trygd (empatisk formulering, ikke sant ), men det MÅ være slik hvis vi skal kunne kalle oss et velferdssamfunn.

Grunnen til at vi blir moralsk indignerte er vel at vi blir opplært til en moralsk standard, og for at den skal kunne fortsette å være felles i samfunnet vårt, må vi prøve å påvirke andre i samme retning. Ønsker vi at abort skal være en prevensjonsform? Da må vi gi (vennlig) uttrykk for at det ikke er riktig å ta abort for enhver grunn.

Vi diskuterer gjerne her på FP, men da på generelt grunnlag. Vi ønsker ikke at konkrete problemstillinger blir hentet fra andre fora til diskusjon her. Tråden låses herved.