Om julegavenes innhold

[kie]

Jeg har i grunnen tenkt at jeg savner mer nyttige gaver i julefeiringen, jeg. Nå virker det ofte som om alle har lyst til å gi det jeg vil kalle "wow-gaver". Altså gaver som imponerer ungene der og da.

Selv husker jeg at de mer langsomme gavene også var veldig fine. At når jeg f.eks. hadde lekt masse og kost meg på julaften, så var det en veldig deilig følelse å legge seg under den splitter nye dundyna jeg hadde fått i julegave av besteforeldrene mine. Jeg hadde kanskje på meg en fin og ny nattkjole som jeg hadde fått av noen andre. Og neste morgen koste jeg meg med å ta på meg nye tøfler. Så gikk jeg ut for å leke og tok på meg luen og vottene jeg hadde fått. osv. De er langsomme wow-gaver. Sånne som kanskje ikke fikk meg til å sperre opp øynene da jeg pakket de opp som lekene gjorde, men som i grunnen hadde samme effekt over lengre tid.

Når alt skal være wow-gaver og de kuleste lekene i byen, så blir det rimelig overveldende også. Nesten så en god genser eller et par tøfler blir et kjærkomment avbrekk for barnet også.

Men nå har jeg barn som har det med å bli veldig glad for gaver nesten uansett, da. Det har ikke akkurat gått inflasjon i det å få ting ellers i løpet av året her. Men det virker som om de når det blir for mange leker (for mye av en kategori?) blir overveldet og at de setter pris på variasjon.

Litt sånn:
"En leke.."
"En leke til..."
"Enda en leke..."
"To leker til..."
"Oj! Noe nytt. En flanellspysj!"
"Enda en leke..."
"Mer leker..."
"Næh! Nye tøfler!"

[Nooria]

Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.

Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nooria, her.

Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.

Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Jeg antar at du kjøper vinterdresser og sokker og for den saks skyld møbler til barna dine, du også, så selv om de ikke får "begge deler" akkurat til jul, så får de jo sikkert begge deler, gjør de ikke? Er det "mer moderat" å gi ungene vinterdress i november, en leke i desember og en bok i januar, enn at de får alle tre tingene i desember og ingenting de to andre månedene?

Dessuten er det ingen som har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så det var helt unødvendig å beskylde Nooria for det.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg antar at du kjøper vinterdresser og sokker og for den saks skyld møbler til barna dine, du også, så selv om de ikke får "begge deler" akkurat til jul, så får de jo sikkert begge deler, gjør de ikke? Er det "mer moderat" å gi ungene vinterdress i november, en leke i desember og en bok i januar, enn at de får alle tre tingene i desember og ingenting de to andre månedene?

Dessuten er det ingen som har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så det var helt unødvendig å beskylde Nooria for det.

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

[Maz]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

Hvorfor er du så opptatt av størrelsen på den gavehaugen? Det er da ikke deri problemet ligger men i det totale forbruket.

Jeg antar at du mener det skaper en presedens for stor gavehaug du tenker på, så tror jeg du tar feil. Jeg synes det er langt værre at barn lærer seg å ta praktiske og nødvendige ting for gitt, og at de dukker opp bestandig og samtidig at gaver må være leker/personlige.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

Jeg er ikke så veldig hårsår, men jeg synes godt du kan la være å si at Nooria har påstått at dine barn er utakknemlige og bortskjemte når hun ikke har sagt det. Ingen andre har heller uttalt seg om dine barn i det hele tatt. Jeg synes det er du som fremstår som hårsår akkurat her.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

Nå synes jeg du er ganske usaklig og at det ikke virker som om dette egentlig er spørsmål du vil ha svar på. (Hvis jeg tar feil, kan jeg godt prøve å svare.)

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Forskjell nr. 1: vi voksne disponerer våre egne penger og kan i større grad innfri våre ønsker fortløpende.

Frøkna får ukepenger og vet at hun kan spare hvis det er noe hun ønsker seg sterkt. Utover det har du selvsagt rett i dette.

Sitat:

Forskjell nr. 2: når vi voksne "leker" så er det stort sett begrenset til spill eller sportsutstyr. Barna leker mye mer med fantasien enn vi gjør.

Og det er et argument for at de trenger masse dilleleker, fordi …?
Frøkna leker rolleleker med de utroligste ting. Hadde hun ikke hatt annet tilgjengelig, hadde hun glatt lekt med pinner og kongler. Det gjør hun for så vidt uansett. Jeg synes absolutt ikke at ungers fantasi er noen grunn for å kjøpe flere leker til dem enn de klarer å bruke.

Sitat:

Forskjell nr. 3: voksne har mer realistiske forventninger og har for lengst innsett at Porsche på ønskelista ikke resulterer i nytt kjøretøy til jul, men til latter og kanskje en lekebil for moro skyld.

Og en måte å lære det på, er kanskje å lære fra barndommen at noen ting er det realistisk å ønske seg, mens andre ting kan man bare drømme om og snakke om på sengekanten.

Sitat:

Forskjell nr. 4: vi voksne har ansvar for oss selv, husholdningen, barna, hjemmet - og våre ønsker gjenspeiles av det. Barna har bare ansvar for seg selv, og selv det er bare til en viss grad.

Og ett av de ansvarene vi som foreldre har, er å lære ungene å sette pris på gavene de får og lære dem at jul og bursdag ikke trenger være en orgie i leker og dill, men også la dem oppleve gleden av ny nattkjole, nye votter eller ny seng.

Sitat:

Men barna ønsker seg fortsatt nesten alt de ser. Og får de noe flott å leke med så blir de oppslukt i timesvis, i dagesvis. Men får du nye diamanter - ja så putter du dem sikkert i et smykkeskrin eller en skuff.

Tvert om, faktisk. Jeg bruker mine diamanter hele døgnet (Jeg har tross alt ikke flere enn jeg klarer å bære.), mens de aller fleste lekene som Frøkna har fått gjennom årene aldri blir brukt. Hun bruker få leker i rollespillene sine, og min erfaring er at de lekene hun syntes det var morsomst å pakke ut, er de som blir brukt kortest tid.

Lego, Brio-tog, tegnesaker og bøker, er det som har langst levetid (eller "leketid", om man vil) her i huset. Ja, også prinsesskjolen, så klart. Den har hun bodd i på andre året nå. I tillegg har hun noen få, utvalgte kosedyr som også har vart lenge. Puslespill går det også mye av i perioder. Men for det meste blir dukker, bamser, pyntesmykker, smykkeskrin, baller, dukkeklær, lydleker, plastdyr og de fleste andre leker bare liggende å slenge. Og det er grunnen til at vi prøver å styre gavene hun får inn på ting som vi vet at hun ikke vil bli like ekstatisk over å få få akkurat der og da, men som på sikt vil bli langt mer brukt og satt pris på.

Men for all del: det hun ønsker seg aller mest til jul i år, er Rosella-Barbie, og det får hun av mine foreldre, selv om vi vet at den bare kommer til å bli liggende i skuffen etter noen uker. Jeg er med andre ord ikke uenig i at unger skal få oppleve gleden over å få noe de virkelig ønsker seg, men jeg synes altså ikke at det er galt at vi voksne, som faktisk vet bedre enn henne hva hun kommer til å få mest glede av på sikt, skreller vekk mesteparten av de tingene hun ønsker seg fordi det ser kult ut i lekekatalogen, og i stedet sørger for at hun får ting hun har glede av lenge.

Sitat:

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Som sagt får hun bare én ting av oss, så i antall gaver hevder vi definitivt å være moderate. Men hun får da presanger av andre enn foreldrene også, og siden det er jeg som lager ønskelisten hennes, og siden familien velger å forholde seg til denne, har jeg mulighet til å påvirke gavehaugen slik at den består av en ganske passende blanding av gøy og nyttig. I år får hun for eksempel, i tillegg til Slaomski og Barbie-dukke, også Devold-undertøy, nattkjole og tøfler, for å nevne noen av disse ekle, praktiske gavene som hun kommer til å sette stor pris på på sikt, om de ikke blir opphav til de største jubelbrølene på julaften.

[Nooria]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Jeg klarer ikke å få det til å bli overforbruk når lillesøster får fylt opp med mere ullundertøy (gave fra slektninger som jeg ordnet med) i tillegg til at hun feks får en leke fra bestemoren og oss.

[Kirsebær]

Nå har jeg bare lest bruddstykker av tråden, men jeg skjønner ikke helt hva vi diskuterer.

Økonomien vår er sånn at vi ikke alltid har råd til både å kjøpe alt barna trenger + det som står øverst på ønskelisten deres.
Poden på 2,5 får altså i år en ny seng. Han trenger ny seng, han er så liten at han ikke skjønner julestyret likevel. Men jeg vet jo hva han ville blitt glad for å pakke opp på julaften, så jeg har sikret meg at bestemor kjøper en ny koseklut og at noen andre kjøper noe lego etc.

Stesnuppa trenger ikke noe spesielt nå, så hun får et SingStar-spill som står øverst på ønskelisten.

Jeg skjønner ikke helt hva slags problem HI legger fram. Tenker du at siden vi kjøper seng til Poden i år, så må vi kjøpe leker for samme sum neste år? Da skjønner jeg at det å gi praktiske gaver kan være et problem.

[Filifjonka]

Kirsebær: Minstegutten min fikk ny stor seng til treårsdagen, av farfaren sin. Han ble utrolig glad for den senga, og snakker fortsatt (tre år etter) om at den er fin og at han fikk den av bestefar.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Nå har jeg bare lest bruddstykker av tråden, men jeg skjønner ikke helt hva vi diskuterer.

Økonomien vår er sånn at vi ikke alltid har råd til både å kjøpe alt barna trenger + det som står øverst på ønskelisten deres.
Poden på 2,5 får altså i år en ny seng. Han trenger ny seng, han er så liten at han ikke skjønner julestyret likevel. Men jeg vet jo hva han ville blitt glad for å pakke opp på julaften, så jeg har sikret meg at bestemor kjøper en ny koseklut og at noen andre kjøper noe lego etc.

Stesnuppa trenger ikke noe spesielt nå, så hun får et SingStar-spill som står øverst på ønskelisten.

Jeg skjønner ikke helt hva slags problem HI legger fram. Tenker du at siden vi kjøper seng til Poden i år, så må vi kjøpe leker for samme sum neste år? Da skjønner jeg at det å gi praktiske gaver kan være et problem.

Kloke ord fra (bl. a.) bæret.

Vi har ikke så mye penger, og kan defor finne på å ønske oss særdeles praktiske må-ha-ting til jul. Vinterdresser koster, senger og stoler også. Eldstemann har helt klart for mye leker, men det er i mine øyne umulig å begrense overfloden da lekene stort sett kommer fra jule- og bursdagsfeiringer. Spør øvrig familie meg om hva vi ønsker oss til jul, ramser jeg opp saker og ting av praktisk nytte, samt leker eldstemann snakker varmt om. Jeg stiller ingen krav og lager heller ingen regler for hva ungene skal få, ei heller når de skal få det. :enkel: Det får være helt opp til dem, men, som nevnt tidligere, spør de meg, kan jeg veilede dem litt. Vi skal i nær fremtid ta oss en opprydning på eldstemann sitt rom. Da skal vi gi bort leker hun ikke bruker. Det er ikke så farlig med for mye leker så fremt de er i bruk, eller havner hos noen som kan få bruk for dem. :edel:

[Nessie]

I år har vi kjøpt ski som "julegave" til Hannah. De har hun fått allerede, og prøvd. Hun er jo bare litt over 2 år, og skjønner ikke alt det med julegaver enda tror jeg. Men det er jo ikke sånn at hun blir sittende UTEN noe i jula.

Jeg ønsker meg til av familie - og da er det ofte litt variasjon på leker og "praktiske" ting. Jeg skjønner at det er kjipt om man KUN får praktiske ting, så jeg satser på en mellomting. Litt klær, litt leker og kanskje ting som kan sees på som praktiske.

Som gave fra oss på julaften skal hun få nye leker for å ha i badekaret. Der er det slunkent nå.

[polarjenta]

Jeg sier ja takk begge deler. Om han får vinterdress av besteforeldrene så syns jeg det er helt greit. Om vi kjøper ulltøy så er det også helt greit. Det er også greit at han får leker. I år får han et keyboard hos oss og det tror jeg han blir glad for, men jeg ser for meg en fornuftig blanding...

Denne diskusjonen får meg forøvrig til å tenke på gudsønnen min som jeg kjøpte sølvtskjeer i julegave til, i tillegg fikk han tegnesaker eller lignende... Vel, da han var nesten 6 og jeg kom innom i romjula så ser han på meg og sier; "Tusen takk for julegavene, men den der skjeia hadde du ikke trengt å kjøpe" Han fikk ikke flere enn 6 for å si det sånn

[Kirsebær]

Jeg skjøner fremdeles ikke problemet du skisserer.
Det virker som om du snur problemet etter som hvilke svar du får.

Her er en hypotetisk julegaveliste for Poden:

Fra mamma og pappa: Seng
Fra bestemor: Koseklut og dukkeklær
Fra bestefar: Ny dyne og pute med sengetrekk
Fra oldemor: Ullsokker og en plasticfantastic blinkeleke
Fra Tante1: Dukke
Fra Tante 2 Biler i en garasje.



Osv...

Da får poden både praktisk og gøyalt til jul, men i og med at vi har styrt noen av gavene over på praktske ting minker vi mengden av leker som hoper seg opp på barnerommet.

Det er ikke avansert matematikk å se at om han hadde fått leker fra oss og bestefar også så hadde det vært 2 ting til som fyller opp lekekassen hans.

Hvor er det jeg misforstår deg, bina?

[Kirsebær]

Vi er flere som er utrolig dyktige til å telle her.

[kie]

Jeg synes bina har et poeng når det gjelder dette med at julegaver skal gis for mottakers skyld og være noe mottaker ønsker seg. Samtidig så har jeg altså med meg i bagasjen en erfaring om at gaver jeg selv ikke tenkte på å ønske meg (dyne, tøfler etc.) var veldig fint å få og var en god bit av resten av julefeiringen. Og den opplevelsen vil jeg gjerne at mine barn også skal få.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Samtidig så har jeg altså med meg i bagasjen en erfaring om at gaver jeg selv ikke tenkte på å ønske meg (dyne, tøfler etc.) var veldig fint å få og var en god bit av resten av julefeiringen. Og den opplevelsen vil jeg gjerne at mine barn også skal få.

Enig med deg her. Og du får frem et viktig poeng i det innlegget hvor du beskriver det.

[Chanett]

Jeg mener at blandingen mellom leker/fornuftige ting, ønsker/ting man ikke ønsker seg er den optimale. Jeg kommer aldri til å bare gi ungene mine ting de ønsker seg. Jeg tror ikke det gjør dem til bedre mennesker eller at de får en bedre barndom av den grunn.

[liefje]

Jeg vil bevare magien og kjöper gaver som jeg vet at gutten min önsker seg. Vi skriver önskeliste som sendes til nissen og önskene oppfylles. Det samme gjör jeg for andre. Jeg syntes skikkelig synd paa nevöen min et aar. Han fikk bare et puslespill og en lekeparykk - resten var sko og vinterdresser og andre klesplagg.

Jeg vil ikke at han skal skjemmes bort, men jeg tror aerlig talt at vi klarer aa motvirket det ved at vi er strenge paa at vi ikke skal kjöpe ting til han utenom jul og burdager.