Forskjell på bygd og storby (Oslo)

[Polyanna]

Jeg tror ikke kulturelle forskjeller er en myte når det gjelder sånne formmessige "ytre" ting. Man snakker roligere i Trondheim, høyere i Bergen og Ålesund, kvikkere i Nord-Norge, mykere og blidere på sørlandet.

Jeg reiste en gang rundt i Norge og snakket med folk i regionale kraftselskaper, fra nord til sør og fra øst til vest, og etter hvert ble det KOMISK hvordan møtedynamikken var HELT spot on på stereotypen, selv om man traff folk i samme type stilling i samme type selskap, med samme type tema på agendaen. Sunnmøringene var kjappe og fremoverlente og litt røffe i kantene, nordmøringene var mer tilbakelente og ettertenksomme, og møtet gikk langsommere, nordtrønderne enda mer av det samme, sørlendingene blide, men litt unnvikende, bergenserne høylytte, morsomme og litt verdensmestre...

Om man er vant til Oslo sentrums litt tjoff-tjoff, raske, "Hei!" "Hvakanjeghjelpedegmed!" "Takksalduha!" "Haenfindag!!" så liker man det og syns sikkert det er fint. Og kan sikkert reagere enten som Tallly, med eller som Nennes gjester med "å, så deilig og rolig og hyggelig!" på den roligere rytmen man gjerne opplever på mindre steder.

Polyanna på skobutikken i hjembygden er mer sånn:
- Hei, e da du, Polyanna so e heima?!
- Jah. Hei. E heima på ferie
- Jah
- Jah, kjekt, da
- Jah, du bur i Oslo, du no?
- Jah, stemme da, 20 år, no.
- Jah, seie du da, du
- Jah, jommen.
- Jaja
- Og dåke då, da går fint her?
- Jaja, da e no ved da gamla, veit du
- Og Å, kossen går da med hu?
- Jo, du, da går fint, bur i R. hu, og eldstemann har jo blitt store no
- Jah. Da har han vel
- Kjekt, da. Fint for bestemor!
- Jah, kjekt! Du. Eg sku sitt på nåke finsko til ho her jentå mi.
- Ja, ditta e jo di jenta, ja! Så store hu har blitt! E ikkje møkje like på morsfolket sitt, hu der?

osv.

Jentungen er helt over seg.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Polyanna på skobutikken i hjembygden er mer sånn:
- Hei, e da du, Polyanna so e heima?!
- Jah. Hei. E heima på ferie
- Jah
- Jah, kjekt, da
- Jah, du bur i Oslo, du no?
- Jah, stemme da, 20 år, no.
- Jah, seie du da, du
- Jah, jommen.
- Jaja
- Og dåke då, da går fint her?
- Jaja, da e no ved da gamla, veit du
- Og Å, kossen går da med hu?
- Jo, du, da går fint, bur i R. hu, og eldstemann har jo blitt store no
- Jah. Da har han vel
- Kjekt, da. Fint for bestemor!
- Jah, kjekt! Du. Eg sku sitt på nåke finsko til ho her jentå mi.
- Ja, ditta e jo di jenta, ja! Så store hu har blitt! E ikkje møkje like på morsfolket sitt, hu der?

osv.

Jentungen er helt over seg.

Spot on.

[Tallulah]

En sånn episode som det der, Polyanna er helt drepen om du er nummer to i køen bak. Seff er det hyggelig for den personen som blir gjenkjent og spurt ut om dåp og konfirmasjoner og hvem leverte maten, og oj så hyggelig og blædiblædiblæ, men det er virkelig utrolig dårlig service overfor den som står ett hakk lenger bak i køen og bare skal ha en pakke paracet (ja, jeg snakker om det apoteket i Son. ). Jeg virkelig hater når andre mennesker forhindrer meg i å være så effektiv som jeg ønsker å være.

Save

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

En sånn episode som det der, Polyanna er helt drepen om du er nummer to i køen bak. Seff er det hyggelig for den personen som blir gjenkjent og spurt ut om dåp og konfirmasjoner og hvem leverte maten, og oj så hyggelig og blædiblædiblæ, men det er virkelig utrolig dårlig service overfor den som står ett hakk lenger bak i køen og bare skal ha en pakke paracet (ja, jeg snakker om det apoteket i Son. ). Jeg virkelig hater når andre mennesker forhindrer meg i å være så effektiv som jeg ønsker å være.

Save

Jeg opplever at det er sånn for alle, også om du ikke er i kretsen. Men det er jo mindre å gripe tak i fra en samtale hvor du ikke kjenner vedkommende fra før selvsagt, så med meg tar det kortere tid.
Kjenner også at det kan irritere meg, det er en balanse som må holdes ifht hva som er akseptabel kundeservice (erfaringene min kommer også fra apoteket i Son )

Ellers må jeg bare si at jeg mener tempoet er mye høyere i Oslo enn her nederst i Akershus og Østfold. Første julegaveshoppingen her nede holdt jeg på å bli hoppende gal, men nå har jeg mer blitt vant til det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Najade, her.

Kjenner også at det kan irritere meg, det er en balanse som må holdes ifht hva som er akseptabel kundeservice (erfaringene min kommer også fra apoteket i Son )

Så vittig! Servicen på Café Gullich er derimot enestående.

Save

[Najade]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Så vittig! Servicen på Café Gullich er derimot enestående.

Save

Ja!

[Polyanna]

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent. Det er da ingen motsetning mellom hyggelig og effektiv.

Save
Save

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent. Det er da ingen motsetning mellom hyggelig og effektiv.

Save
Save

Jeg er veldig enig i det. Jeg bodde mange år som innflytter på bøgda, og har vært vitne til mye "hygge og nærhet". Blant de innvidde. Mens jeg sto på sidelinja og ikke hadde sjangs til å komme inn i varmen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Nettopp. Det de synes, er at det er viktigere for dem ("oss") at det er hyggelig og nært, og så har de ikke tenkt over om dette gjelder for resten av de involverte.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Joa, men dette går begge veier, altså. "bygda" (da snakker jeg selvsagt om akkurat disse butikkene eller samfunnene eller miljøene hvor samtale med kjente er viktigere enn å yte service til ukjente kunder) må også ta ansvar for å inkludere. Og det er virkelig ikke hyggelig eller profesjonelt å overse kunder, uansett univers. Er man opptatt med en kunde på relevant plan, skal man titte opp og gjøre de andre kundene klar over at de er sett, og når man endelig får tid til dem skal de møtes med smil og høflig serviceinnstillig. Det er det som er yrkesstolthet og vennlighet.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Enig. Og man må rett og slett by litt mer på seg selv. Dukke opp på ting, melde seg frivillig, ikke være skeptisk til hva alle disse folka har med deg å gjøre.

Jeg er jo en introvert som får helt fnatt av påtvungen sosialisering, men får dette til å funke greit likevel. Ikke minst fordi jeg har et helt hus for meg selv og en stor hekk mellom meg og (den svært hyggelige) naboen.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror litt av nøkkelen med å trives i en bygd er at du er litt "all in". (Forbehold: Det kan godt hende jeg generaliserer ut fra egen erfaring her). Ikke at det ikke finnes masse variasjoner og ulike folk på bygda, altså, for det gjør det jo, men man må assimileres til en viss grad, velge å like tonen, grad av nærhet, at folk kjenner "folket ditt" (eller tenker over at de ikke gjør det). Man KAN IKKE trives i en bygd om man 1) ikke ønsker å ta hele pakka eller 2) ikke KLARER å finne ut av tonen, hvordan man "skal være".

Ironisk distanse fungerer IKKE.

Ironisk distanse funker delvis.

Jeg har jo aldri passet inn i de små lokalsamfunnene her. Og kommer aldri til å gjøre det. Men jeg har "mine" folk, og jeg har ganske stort nettverk. Jeg velger å være med de som jeg kjenner jeg går overens med, også er jeg høflig selvsagt mot resten, men holder de litt på avstand.

Men jeg merker stor forskjell etter at jeg fikk barn på skolen. Ble kjent med noen foreldre i barnehage-alder også, men det var etter skolestart og mer aktiviteter at vi foreldrene er mer "ristet sammen".

Barndomsvennene mine er der enda, men jeg har mindre og mindre kontakt, men de ER nå der, og vi vet at vi stiller opp hvis det er noe.

Jeg blir jo aldri A4, og det er helt greit, og jeg gir mer eller mindre beng i hva folk tenker og mener. Og jeg merker at ettersom jeg ikke tar det så tung, og jeg svarer hvis folk spør, så er det eksremt lite "baksnakking" også.
Jeg ER liksom hun lesbiske alenemora med han ungen som enda sitter i vogn og snakker som en foss, og sånn er det bare.

Innimellom elsker jeg bygda mi og noen ganger hater jeg den, men mesteparten av tiden så trives jeg og tenker at vi har også funnet vår plass i galskapen.

Jeg var ikke A4 da vi bodde i Oslo heller. Jeg husker jeg grudde meg som en hund til første barselgruppe med Storebror. Tenk om noen sa noe om at vi var to damer?
2 1/2 år etterpå når det var første barselgruppe med Lillesøster, og her oppe, var jeg mer sånn "Ja, har de nå et problem med det - so be it"

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det har jeg jo ikke sagt. Men for dem som er all in, som liker det sånn, så oppfattes dette som hyggelig, nært og varmt.

Du skrev dette. Ikke "dem som liker det sånn", men "alle parter".

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Og det er ikke bare innflytteres ansvar for å trives altså, nærmiljøet, uansett hvor det er, har et betydelig ansvar for å åpne opp og invitere folk inn.

Save

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du skrev dette. Ikke "dem som liker det sånn", men "alle parter".



Og det er ikke bare innflytteres ansvar for å trives altså, nærmiljøet, uansett hvor det er, har et betydelig ansvar for å åpne opp og invitere folk inn.

Save

Jeg tror vi snakker litt forbi hverandre. Jeg prøver å beskrive sånn det er, og du hvordan du syns det burde være. Jeg er ikke uenig med deg, altså.

[Polyanna]

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

Oh yes, indeed.

Man må gjerne ha samtaler om alt mulig rart i butikken, men når det er folk bakover i køa er det ikke noe vennlig, profesjonelt eller yrkesstolt å føre en lang samtale med noen du kjenner altså.

Save
Save

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror det er ulike preferanser ute og går her, Tallulah. Og du får vel bekreftet at du er byjente helt tvers igjennom.

Jeg også. Når jeg er på besøk i hjembygda er jeg plutselig "Dattra te'n Tore." Og jeg synes det er helt grusomt.

[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg også. Når jeg er på besøk i hjembygda er jeg plutselig "Dattra te'n Tore." Og jeg synes det er helt grusomt.

Ja!

Her jeg bor nå er det ikke så ille. Her er jo folk helt forferdet, for de "kjenne itj folke mett". Seriøst? Som om jeg ER forfedrene mine liksom?

Er jeg i nabo"byen", hvor jeg er fra, så er det "Åh, du er dattera til han *****" "Eldste da eiller?" "Åh, du e barnebarnet te ***".

Nå har det begynt litt her da, med at jeg er "søstera te hain me dein store nettbutikken som gjør det så bra"

:råll: