Mammakveld (er jeg urimelig)

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Dette var heller ikke så sjarmerende skrevet. Det er ikke kokettering å si at man ikke er flink til noe, selv om det er enkelt for de fleste. Jeg hadde klart mye om jeg måtte, men resultatet hadde blitt dårligere enn hvis det var noen som kunne kunsten som gjorde det.

Enig. Jeg kan heller ikke sy i knapper. Eller rettere sagt, jeg har lært det, men jeg knøler og er ikke flink med detaljarbeid, så jeg vil helst slippe. Det er virkelig ikke noe jeg koketterer med. Jeg skulle nemlig gjerne ha kunnet det.

[Elisabet]

Skulle jeg brukt en kveld på å sy i knapper så har jeg nok av egen tøy og ungenes tøy som kunne trengt noen sting og noen knapper. Aldri i livet om noen hadde fått meg til å sy i knapper på en mammakveld. Ingen får meg til å sy i knapper på noe som helst tidspunkt egentlig. Så akkurat at de vil samle bare mammaene er jo greit nok, men da får det være helt annet tema enn knapper i kapper.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns i grunn det er helt uvesentlig om man er flink til å sy knapper eller ikke. Det er ikke akkurat Rocket Science, jeg nekter å tro at dere er så evneveike at dere ikke greier å sy i knapper. Jeg har gjort det siden jeg var fire-fem år. Jeg syns ikke det er så sjarmerende å kokettere med at man ikke kan slike enkle ting. At det er dødskjedelig er en annen sak.

Problemet er jo heller at det forventes at knappesying er noe som er en damejobb, og at det knyttes opp mot en gitt foreldrerolle basert på kjønn.

Jeg koketterer ikke, men jeg bruker ikke en sånn kveld på å knote med ting jeg ikke kan, ikke liker og pleier å sette bort. Selvfølgelig kan jeg lære meg å sy i knapper, men det ville jeg nok tatt utenom en foreldrekveld.
Lite sjarmerende å beskylde folk for å kokettere.

[Guttemammis]

At dere skal sy knapper på mammakveld er jeg enig i at er noe tull.
Men rene mamma/pappa-kvelder synes jeg er ok.
Har man to mammaer eller to pappaer, da møter begge opp på det ene eller det andre.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Neimen du har ikke noe med å føle deg utenfor normen som mamma. Fordi dersom du gjør det så er det deg det er noe feil med, aldri kjønnsrollen som er helt unaturlig smal.

Det går over etter ca. 2 sekunder altså.

Men det er slitsomt å være den som rekker opp hånden å kommentere og stille spørsmål ved det stort sett alle andre synes er "kjempehyggelig". Det med mammakvelder/pappakvelder har hos oss blitt tatt opp på foreldremøter. Det er langt fra "privat" slik en del her påstår. Det er foreldrekontaktene som har foreslått det. De har en formell rolle i forhold til skolen/foreldrene. Da synes jeg sånn kjønnsdeling er helt bak mål. Det har også blitt foreslått treff for "jentemammaene", for det er visst ekstra viktig at vi blir godt kjent. Jeg angrer nå veldig på at jeg ikke ropte "You skullfucking cunt waffles" da dette kom opp. Jeg sa i stedet at jeg ikke skjønte poenget med dette, men at et foreldretreff der én eller begge foreldre stiller, kunne være en god idé.

Hvis man ønske å integrere de med ikkenorsk bakgrunn, inviterer man som andre har poengtert ikke til vindrikking på restaurant. Da lager man en ramme rundt et foreldretreff som er mest mulig inkluderende. Man tar litt ansvar for å få med de man vet det er liten sjanse for at dukker opp, f.eks. ved å ringe for å spørre om de vil samkjøre/ta følge. Og man tar kontakt utenom mammakvelder/pappakvelder for å bli kjent med foreldrene. Å bruke dette som unnskyldning for kjønnsdelte treff i skolesammenheng, er for enkelt altså.

[rajraj]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Jeg angrer nå veldig på at jeg ikke ropte "You skullfucking cunt waffles" da dette kom opp.

Dette skal jeg huske på til senere.

Det var det jeg skulle ha sagt i foreldremøte i barnehagen da jeg lurte på (veldig forsiktig og med en "unnskyld for at jeg tar opp noe utenfor tema"-innledning) om det var sånn at de ansatte alltid tegnet doktorene som menn og sykepleierne som damer på tavla når de setter i gang rollespill. Det var en del som sperret øynene opp da jeg spurte og et par i personalet himlet med øynene.

[Kreps-77]

Jeg skjønner godt du reagerte.

Jeg har gitt beskjed hos idrettsavdelingene hos oss. De kan slippe å sende kioskvakter der kun jeg er satt opp, mens mannen får gleden av å være banemannskap. Det holder med navnet på ungen, så kan vi fordele hvem som kommer (det kan vi jo strengt tatt ellers også, men det er prinsippet.)
Hockeyavdelinga har skjønt det, jeg får også skrape is på kamper og turneringer - timene med kaffekok og vaffelsteking er for min del betraktelig redusert og flyttet til kroppsarbeid.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Kreps-77, her.

Jeg skjønner godt du reagerte.

Jeg har gitt beskjed hos idrettsavdelingene hos oss. De kan slippe å sende kioskvakter der kun jeg er satt opp, mens mannen får gleden av å være banemannskap. Det holder med navnet på ungen, så kan vi fordele hvem som kommer (det kan vi jo strengt tatt ellers også, men det er prinsippet.)
Hockeyavdelinga har skjønt det, jeg får også skrape is på kamper og turneringer - timene med kaffekok og vaffelsteking er for min del betraktelig redusert og flyttet til kroppsarbeid.

Samme har jeg gitt beskjed om til et idrettslag en gang. Navn på ungen og så er det foreldrene som får fordele seg i mellom. Hos oss er det oftest mannen som tar seg av vaffelsteking og det er han som foretar alt som krever nål og tråd. Vi er ikke helt likestilte der.

[Pelle]

I vår klasse er ikke treffene i regi av foreldrekontakt, det er ikke diskutert på foreldremøter, de foregår i private hjem, og alkohol er ikke nevnt. "Jeg serverer pai, ta med det du selv vil drikke til maten." Noen har med øl, noen vin, noen brus og noen drikker vann.

[rajraj]

For å svare på HI: Nei, jeg synes ikke du er urimelig og jeg får piggene ut med en gang det er snakk om mammakveld eller pappakveld.

Egentlig får jeg piggene ut med en gang det er snakk om jentekveld (med venninner) også, selv om det er noe jeg gladelig er med på.

[tjolahopp]

Jeg synes ikke du er urimelig! Man vet jo ikke om man skal le eller gråte av et sånt forslag.

Og så synes jeg konfirmantene selv kan ta knappesyingen. Nå skal de jo tre inn i de voksnes rekker.

[Einhyrningur]

Jeg kunne godt kommet for å sy knapper, men ikke for å snakke om "mammarollen" med andre mødre. Gi eg ei pils, fedre og ei synål så snakker vi.

[Simone]

Eg har nettopp fått invitasjon til ein sånn mammakveld med mødrene i klassen til mellomste. Kjenner eg er fryktelig skeptisk! Og i den klassen er det faktisk ein aleinepappa. Eller dvs. det er ei stemor inne i bildet, så det er mulig det er tenkt at det er ho som skal komme.
Foreldrekveld er mykje lurare! Og eg ser heilt klart verdien i slike arrangement sjølv om eg hatar det og gruar meg. Eg kjenner ikkje foreldra til guttane i klassen i det heile tatt sidan eg har jente. Foreldra til jentene har eg jo kommunisert med ofte i forbindelse med at jentene er på besøk hos kvarandre og i bursdagsselskap og liknande. Gutteforeldra treff eg berre på foreldremøter og skuleavslutningar. Det er fleire av dei eg ikkje klarar å plassere når eg treff dei på gata: Han der er faren til ein gutt i klassen til mellomste, men kven? Og kva heiter han? Flaut....

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har nettopp fått invitasjon til ein sånn mammakveld med mødrene i klassen til mellomste. Kjenner eg er fryktelig skeptisk! Og i den klassen er det faktisk ein aleinepappa. Eller dvs. det er ei stemor inne i bildet, så det er mulig det er tenkt at det er ho som skal komme.
Foreldrekveld er mykje lurare! Og eg ser heilt klart verdien i slike arrangement sjølv om eg hatar det og gruar meg. Eg kjenner ikkje foreldra til guttane i klassen i det heile tatt sidan eg har jente. Foreldra til jentene har eg jo kommunisert med ofte i forbindelse med at jentene er på besøk hos kvarandre og i bursdagsselskap og liknande. Gutteforeldra treff eg berre på foreldremøter og skuleavslutningar. Det er fleire av dei eg ikkje klarar å plassere når eg treff dei på gata: Han der er faren til ein gutt i klassen til mellomste, men kven? Og kva heiter han? Flaut....

Er det nå vi skal oppfordre jentene våre til å besøke guttene like mye som jentene?

[LilleRosin]

Jeg synes det er greit med mammavin og pappaøl. Og foreldrearrangementer. Den greia med å dele opp i kjønn når det gjelder foreldrestyrte arrangementer, tenker jeg kommer mye av plasshensyn og også det at det kan være lettere når man(ge) ikke trenger å styre med barnevakt og sånt.

Jeg synes ikke det er greit at prest og ungdomsleder skal synse om mammarolle og papparolle. Og de knappegreiene - herlighet.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er ikke en kjeft i klassen som egentlig trenger å bli kjent med meg, men mannen min er jo den som har oversikt. Så derfor kommer ikke jeg til å møte til noe mammatreff noen gang. Det er ikke noe nytte i det og det er ikke spesielt fristende heller.

Synes det er så rart at foreldre ikke er interessert i å holde track på klassekompiser. Eller å bli sånn passelig kjent med andre foreldre.

For meg uforståelig, men du er jo ikke alene.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes det er greit med mammavin og pappaøl. Og foreldrearrangementer. Den greia med å dele opp i kjønn når det gjelder foreldrestyrte arrangementer, tenker jeg kommer mye av plasshensyn og også det at det kan være lettere når man(ge) ikke trenger å styre med barnevakt og sånt.

Er det vanskeligere å invitere en forelder, men valgfritt hvem?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Er det nå vi skal oppfordre jentene våre til å besøke guttene like mye som jentene?

Absloutt! Vi har hatt både gutter og jenter på besøk. Sist yngste hadde med en gutt hjem fra skolen, sa han at han aldri hadde vært på besøk hos en jente i klassen. Han spurte om vi bare hadde jenteleker og lurte veldig da jeg sa at vi ikke har gutte- eller jenteleker men bare leker.

Nå tror jeg yngste min leker like mye med gutter som jenter og det synes jeg er en fin ting. Eldste er nok mer sammen med jenter.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Er det nå vi skal oppfordre jentene våre til å besøke guttene like mye som jentene?

Dette har jo litt med personligheten til barnet å gjere også. Eldste går i femte og har like ofte guttar på besøk som jenter. Ho har aldri likt å holde på med typisk jente-aktivitetar, med unntak av perling og fletting av armbånd og sånt. Det er mykje kjekkare å bygge hytte i skogen eller spele Playstation enn å flette hår og danse til Justin Bieber på jenterommet. Det er to-tre guttar som går igjen hos oss, så akkurat dei foreldra kjenner eg godt. Dei bur dessutan i samme borettslag som oss. Reknar med at det snart blir ei endring på det når det blir kjæresteri og pubertet og sånt. Då blir det plutselig veldig flaut å gå på besøk til ein gutt. Nokon kan jo tru at dei er kjærestar! Mellomste er ein heilt anna type. Ho har alltid vore glad i dukker og pynting og dolling og fnising. Ho trivst best saman med jenter, men dei går gjerne og ser på guttane si fotballtrening og fniser litt frå sidelinja. Og flørtar litt. Så ho er jo med guttar, men på eit heilt anna nivå enn storesøstra. For storesøster er guttane vennar medan for lillesøster er dei kjæreste-potensiale. Eg har ingen intensjonar om å presse fram at ho skal gå på besøk til guttane i klassen dersom ho ikkje vil det. Ho går forøvrig på kjønnsblanda handball i SFO-tida, så her har dei heldigvis ikkje delt sånne aktivitetar.

[LilleRosin]

Om man inviterer en forelder/mamma/pappa/alle - jeg har ingen kjepphester der; annet enn at alle bør få en mulighet til å inkluderes i et eller annet foreldrearrangement.

Den underliggende hensikten tenker jeg er at foreldre skal kjenne hverandre nok til at terskelen for å ta kontakt og snakke sammen er lav. Det tror jeg er viktig i forhold til ungene, klassen, samfunnet og livet forøvrig.

[Teofelia]

Jeg hadde gjerne sett at det ble tatt grep på skolen for å bryte opp den helt ekstreme kjønnsdelingen som barna lærer der. I barnehagen er det helt normalt at guttene og jentene leker sammen, men så snart de begynner på skolen, er det nesten som de slutter å ha et felles språk å kommunisere på, så adskilt er det mellom kjønnene. Det er i alle fall erfaringen med begge våre.

Min eldste lekte med nabogutten nesten daglig fra de var to år og til de begynte på skolen, men på skolen var de som fremmede for hverandre fra første dag, og i løpet av det første året opphørte vennskapet helt. Trist, syns jeg.