Sv: Mammakveld (er jeg urimelig)
Opprinnelig lagt inn av Esme, her.
Neimen du har ikke noe med å føle deg utenfor normen som mamma. Fordi dersom du gjør det så er det deg det er noe feil med, aldri kjønnsrollen som er helt unaturlig smal.
Det går over etter ca. 2 sekunder altså. 
Men det er slitsomt å være den som rekker opp hånden å kommentere og stille spørsmål ved det stort sett alle andre synes er "kjempehyggelig". Det med mammakvelder/pappakvelder har hos oss blitt tatt opp på foreldremøter. Det er langt fra "privat" slik en del her påstår. Det er foreldrekontaktene som har foreslått det. De har en formell rolle i forhold til skolen/foreldrene. Da synes jeg sånn kjønnsdeling er helt bak mål. Det har også blitt foreslått treff for "jentemammaene", for det er visst ekstra viktig at vi blir godt kjent. Jeg angrer nå veldig på at jeg ikke ropte "You skullfucking cunt waffles" da dette kom opp. Jeg sa i stedet at jeg ikke skjønte poenget med dette, men at et foreldretreff der én eller begge foreldre stiller, kunne være en god idé.
Hvis man ønske å integrere de med ikkenorsk bakgrunn, inviterer man som andre har poengtert ikke til vindrikking på restaurant. Da lager man en ramme rundt et foreldretreff som er mest mulig inkluderende. Man tar litt ansvar for å få med de man vet det er liten sjanse for at dukker opp, f.eks. ved å ringe for å spørre om de vil samkjøre/ta følge. Og man tar kontakt utenom mammakvelder/pappakvelder for å bli kjent med foreldrene. Å bruke dette som unnskyldning for kjønnsdelte treff i skolesammenheng, er for enkelt altså.
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|