Er mor stort sett logistikkansvarlig og organisatoren i familien?

[Luftslottet]

Jeg planlegger, mens mannen står for fotarbeidet.

Det var litt flåsete og litt sant. Det er jeg som har oversikt over kalender og hvilke gjøremål som må utføres innen gitte datoer. Delvis er dette fordi mannen blir veldig stressa av oppgaven og dels er det fordi det ville være omtrent umulig for han å holde styr på min kalender, som veksler mye mer. Mannen er derimot ansvarlig for alt av logistikk, siden jeg ikke har lappen. Han tar hele levere- og hentekabalen med barnehagen og handler vanligvis mat. Husarbeid er ganske 50/50, selv om det nok blir litt mer på meg akkurat nå i desember dersom baking og julegaveorganisering skal tas med. Det er vanligvis jeg som drar igang ting, men mannen som får ting i mål. F.eks. er det jeg som setter på klesvask, mens mannen henger den opp.

[M@M]

Han er økonomisjef (betaler regninger og gjør bankting), og irriterer seg nok litt over at ikke jeg hjelper til, selv om han vil ha kontrollen. Han følger opp faste aktiviteter og kjøper bursdagsgaver. Begge handler og lager middag. Jeg lager nok flest hverdagsmiddager, han når vi har gjester. Men jeg føler at det er jeg som må ha den store oversikten. Henting og bringing har vi delt på fordi jeg har laget et system. Han leser aldri ukeplan og lapper fra skolen. Skiftetøy, gymtøy m.m. tenker han ikke på. Julekalender hadde det ikke vært hvis ikke jeg hadde ordnet. Eller rettere sagt; jo, fra hans mor. Tror ikke han synes det er viktig en gang. Det er også hans mor som stiller opp hvis ikke jeg kan være hjemme med sykt barn. Han har nesten aldri vært det. Mye av det jeg føler jeg må fikse alene er vel sånne ting han ikke synes er viktig. Han tar en dag av gangen og elsker å ta ting på sparket. Jeg elsker å planlegge ferier: se på ulike steder, ulike hus, hoteller, ting man kan gjøre osv lang tid i forveien. Han får skikkelig "angst" når jeg nevner ordet ferie. Vil ikke ta avgjørelser og tenke. Vil helst bare reise avsted dit han har lyst den dagen det passer. Jeg vil planlegge vennebesøk og middager i god tid. Han ber inn og ordner samme dag. Hvis noen ber oss med på noe, vil han helst ikke svar før i siste lita. Vet ikke om det er for å se om noe bedre dukker opp, for å se hva han har lyst til akkurat da, eller bare en generell angst for å ta avgjørelser. Jeg får ofte beskjed om ting han skal samme dag som han skal det, selv om han har visst om det lenge. Jeg skriver ting på kalenderen, men den tror jeg ikke han ser på.

Så vi er veldig ulike på planleggingsbiten, men hva som er mest "riktig" vet jeg ikke, selv om jeg blir frustrert over å ikke kunne dele det. Det som irriterer mest er nok at han ikke anser det som viktig å lese beskjeder fra skolen. Men det irriterer nok han minst like mye at jeg stadig "maser" om ting som skal planlegges og avgjørelser som skal tas.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Jeg kan reise bort en uke uten å skrive lister og tenke på noe hjemme og er helt relaxed. Det er veldig deilig!

Det kan jeg også, men i det daglige liker jeg å ha kontroll og oversikt og jeg liker å planlegge langt frem, så jeg gjør mer av det. Det er nok mest for min skyld.

[Tangina]

Jeg er overordnet organisator, gave- og kleshandler og logistikkansvarlig. Sambo gjør mest husarbeid og handler inn det meste av mat og slikt. Jeg er ei sjuske og liker best å ligge på sofaen, men det er jeg som ordner det ekstraordinære: pynter til jul, adventskalender, pakker til ferier, navner tøy osv. Sambo er best på hverdagsgreier.

[star]

Jeg var logistikkansvarlig ja, og er fortsatt det selv om vi ikke bor sammen lenger. Jeg minner han stadig om diverse, men likevel så glemmer han det. Han sier selv han må skjerpe seg, men det skjer ikke.

[Toffskij]

Mannen er logistikkmester hos oss, og det er helt klart fordi han har størst kontrollbehov og er raskest på avtrekkeren. Jeg observerer at vi gir ungene eksotiske ideer om kjønnsroller.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Mannen er logistikkmester hos oss, og det er helt klart fordi han har størst kontrollbehov og er raskest på avtrekkeren. Jeg observerer at vi gir ungene eksotiske ideer om kjønnsroller.

Jeg ser den her også altså. Mannen glemmer ikke ting som står i kalenderen (vi synker kalendere og jeg er dårligere enn han på å følge med der) og jeg tenker ikke på om han fikser biffen når jeg er bortreist. Det er vel mer det at jeg ikke gidder å stresse med ting når det ikke er nødvendig og heller planlegger i god tid. Bare det at av og til så blir jeg irritert for hyggelige stressfrie juleforberedelser, barnebursdager, middagsselskaper, ferier ikke kommer av seg selv, men faktisk krever at noen tar inititativ til å planlegge litt. Timing og planlegging av tid rett og slett. Hverdagene glir stort sett veldig fint her i huset, men det er alt det andre. Jeg innser at jeg kanskje ikke er villig til å gi det fra meg heller altså.

[Lavender]

Jeg kan lett bli organisator uten å ønske det. Bruker derfor tid på å la mannen bli kjent med klasvask, påkledning og hvor i huset ting er lagret. Jeg må gi han oppgaver med jevne mellomrom, hvis ikke er det så greit for han at jeg gjør alt.

[Nessie]

Jeg er hovedorganisatoren ja.

Det har ganske automatisk blitt sånn, både pga at jeg er veldig typen til det (som liker å ha oversikt og kontroll) - og fordi jeg har gått mye hjemme de siste 5-7 årene pga permisjon, sykmeldinger og studentliv.

Men så har jeg også vært borte 1 uke i strekk over en periode, pga skole, og da har jeg sluppet alt - og det har holdt litt hardt å slippe kontrollen for min del. Men jeg klarte det ganske bra. Jeg var også borte i 3,5 uke i høst, og det gikk veldig fint.

Men sånn i hverdagen så er det stort sett jeg som bringer/henter i barnehagen, fordi mannen pendler til jobb, og da funker det ikke så veldig bra. Men 1 dag i uka leverer han, sånn at jeg slipper å stå opp.

Det går litt sånn på kommunikasjon hos oss. Og på hva vi liker. Jeg liker jo å shoppe, og jeg koser meg med julegaver.
Men jeg vet jo at ting går, og at han klarer alt jeg gjør - så det er ikke noe krise. Men det er noe med å gjøre det som funker best i hverdagen også.

[maggypop]

Vi deler planlegging og gjennomføring ganske likt, tror jeg. Vi har ulike styrker og svakheter, men i sum er det ganske jevnt fordelt.

[Tjorven]

Jeg er definitivt prosjektlederen i familien vår. Og jeg blir tidvis ekstremt frustrert av det.

Jeg reiser fra mann og barn uten problemer, men jeg vet at alt da er litt mer på halv tolv enn hvis jeg var der. Men de lider ingen nød, og har sikkert godt av det.

Mannen min tar prosjektlederrollen på fotballaget sitt, og uttrykker mye frustrasjon over hvor tafatte alle andre er. Jeg sier at det gir ham et godt innblitt i forhold til hvordan jeg føler det for "Familien AS". Han lover stadig bot og bedring.

[ingling]

Vi deler på det meste av det praktiske, og særlig nå for tiden tar han mer enn sin skjerv av henting og levering og tyngre praktiske ting i huset (ved, støvsuging, ymse flytterelaterte oppgaver). Siden jeg er sykmeldt og hjemme har det blitt til at jeg gjør mest av klesvask og matlaging, og dermed har jeg litt bedre oversikt over klær og skiftegreier til barnehagen og matpakker akkurat nå, men han klarer seg finfint uten at jeg detaljstyrer de tingene eller noe annet. Jeg er nok hakket mer planleggingsavhengig enn ham, så en del langtidsplanlegging tar jeg, men vi har felles kalender som begge sjekker. Juleforberedelser er vel unntaket, der er det mest meg som fikser og delegerer. Ellers har vi såpass rolige dager at det ikke er så veldig mye logistikk å holde styr på. Enda.

[AprilRyan]

Jeg liker bedre å planlegge det som har med mat å gjøre; middager, mathandel og hvilke julekaker vi skal bake. Ellers er det likt fordelt. Han har kontroll på klær og utstyr til barnehagen og matpakker, begge planlegger julegaver, begge handler og lager kalender sammen osv. Hvis vi skal på ferie er det forresten jeg som sitter med lister i forkant, men han har ofte innvendinger på at jeg pakker litt vel mye, så der justerer han meg. Også er det jeg som kjøper klær til ungene.

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg observerer at vi gir ungene eksotiske ideer om kjønnsroller.

Jeg observerer også dette merkelige fenomenet, at likestillingen på hjemmebane ser ikke ut til å ha kommet særlig lengre siden åtti-nittitallet. På andres hjemmebane, altså.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg observerer også dette merkelige fenomenet, at likestillingen på hjemmebane ser ikke ut til å ha kommet særlig lengre siden åtti-nittitallet. På andres hjemmebane, altså.

Minsten tror ikke jeg kan lage mat, og at pappa ikke kan rydde.

[Wix]

Ja, det var jeg da jeg var gift. Jeg planla, han utførte en del av det.

Nå er vi separert, og han har barna nesten like mye som meg, men det medfører en del stress fra min side fordi han ikke har orden på ting de dagene ungene er hos han. Feks medfører det at de kanskje ikke har skifteklær, han leser ikke lapper fra skole/barnehage, luer blir liggende igjen der de er på besøk, etc...

Jeg satser på at han lærer etterhvert, men tar ansvar for så mye jeg kan i forhold til ungene fortsatt.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg observerer også dette merkelige fenomenet, at likestillingen på hjemmebane ser ikke ut til å ha kommet særlig lengre siden åtti-nittitallet. På andres hjemmebane, altså.

Ganske så utrolig hvor stort avviket er fra teori til praksis i de mange hjem. Jeg har mange venninner som legger igjen "huskelapper" til mannen når de er bortreist med detaljer om bekledning, bursdager og aktiviteter de må huske. Ikke sjelden snakker de også om at partneren eller mannen sitter "barnevakt" for egne barn.

Jeg tror det er feil fokus å stadig skylde på menn, at de ikke tar mer ansvar i heimen osv. I veldig mange tilfeller er det kvinner som må skjerpe seg og slutte med dette enorme kontrollbehovet og detaljstyringen som mange ser ut til å ha.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg tror det er feil fokus å stadig skylde på menn, at de ikke tar mer ansvar i heimen osv. I veldig mange tilfeller er det kvinner som må skjerpe seg og slutte med dette enorme kontrollbehovet og detaljstyringen som mange ser ut til å ha.

Jeg synes dette er litt urettferdig, og jeg har egentlig ventet på det. Egoistiske, slemme damer som tar all kontroll, og stakkars ryggradløse mannen som blir feid av banen av dominererende kvinnfolk.

Jeg skylder ikke på menn, jeg skylder ikke på noen, synes ikke det har noe for seg, men selv om jeg henger lapper med påminnelse på kjøleskapet og sier attpåtil det som står på lappen - høyt - evner han ikke å komme på det, ei heller planlegge å kjøpe bursdagspresangen til det evt. selskapet eldstemann skal i. Foreldremøter o.l. får han på SMS, men han husker det aldri. Han har kontroll på det som skjer på jobb, det som har med skole, barnehage, mat, hus og alt annet klarer han ikke å huske på.

Å planlegge, tenke langt fremover, se det som må sees og ordne alt som har med logistikk og timing og sånn krever noe av en, og jeg tror rett og slett at det er en egenskap alle ganske enkelt ikke innehar. De, og jeg snakker kvinner så vel som menn, mangler evnen, for som i vår husstand går det ikke på viljen, ihvertfall. Mannen kan komme hjem å si at han har dårlig samvittighet, han skal se mer, gjøre mer, involvere seg mer, men det skjer ingenting.

Vi fikk bestekompisen hans + dame på besøk her om dagen, og jeg ble litt stessa. Både mtp plass, maten jeg må lage, at det skulle være juleverksted i barnehagen, at mellomsøs har vært syk og litt til, og han sa til meg at jeg må ikke stresse, så før jeg kjørte avgårde til barnehagen med to av ungene sa jeg at han kunne jo reie (?) opp til dem, men da jeg kom hjem hadde han begynt litt, ingen mat var planlagt, og minsten hadde ikke fått morgengrøt enda. Jeg fant ut hva folk ville ha, satt meg i bilen, kjøpte all maten, lagde mat og så viste det seg at de skulle ikke overnatte likevel, så jeg slapp å finne frem dyner, sengetøy o.l. Normalt sett ville jeg planlagt og snakket med mannen om mat og gjort innkjøp dagen før, men pga mellomsøs ble det ikke sånn. Og han ville aldri, aldri tatt opp noe sånt, altså planlagt og forldelt oppgaver for helga, maten, overnatting og den slags. Han er ikke typen til det, men tar det mer som det kommer. Han ville sikkert redd opp senga sekundet før de skulle legge seg, kjøpt mat når han var så sulten at nå må det mat til.

Men jeg blir litt oppgitt når man skal gjøre innsatsen jeg føler at jeg gjør, at jeg må gjøre, om til et problem jeg har. Uten å ha såre tær, altså.

[Lisa]

Som du sier Skremmeren handler det jo om planlegging og logistikk. Menn ser ut til å fikse det helt fint i yrkeslivet men ikke som del av familien AS. Det er akkurat samme prinsippet. Jeg nekter å godta at menn genetisk sett lettere skal kunne klare dette som ingeniører eller sjåfører en de evt måtte klare på hjemmebane. Det handler vel mer om hva man slipper unna med fordi "de er så håpløse" på slike ting.

Sorry altså men jeg har så altfor mange venninner som uffer seg over dette kontinuerlig, og de er alle, uten unntak, selv hovedproblemet. Så ja, jeg generaliserer ut fra de jeg kjenner .....

[Frk_Fryd]

Vi har begynt med "søndagsmøter" hvor vi setter oss ned og går gjennom neste ukes aktiviteter. Det hjelper veldig.