Tenker du over innholdet i absolutte verdier før du bruker dem?

[Babe]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørn, her.

Jeg øver meg på å si "de fleste, noen, mange, som regel, ofte, sjelden" osv. Jeg har erfart at om jeg f.eks sier "aldri" så oppstår det pinadø en situasjon der jeg må vike fra det jeg har påstått jeg ikke gjør

Dette øver jeg også på - tror jeg har blitt ganske flink.

Har forresten ikke lest hverken omelett-tråden eller bursdagstråden.

[Skremmern]

Dette var en rar tråd!

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette var en rar tråd!

Ja, det syns sannelig jeg også

[Fibi]

Jeg merker at jeg er i pensummodus for tiden. Det første jeg tenkte da jeg så overskriften var Kants katetoriske imperativ. (Regler som gjelder for en selv skal kunne fungere som almenn lov) :gleder meg til sommerferie:

[Katta]

Det er i hvertfall viktig å ha et litt bevisst forhold til hvor bastant man fremstår som et resultat av ordvalget sitt. Av og til er det greit å være bastant, bestemt og til og med flåsete, andre ganger er det viktig å fremstå som mer gjennomtenkt og reflektert.

Zoe, den bursdAgstråden illustrerer et annet fenomen. Tilsynelatene diskuterer man et tema med en viss grad av uenighet, men det kommer endel overraskende skarpe reaksjoner på tilsynelatende balanserte ytringer. Dette kan skyldes at utsagn tolkes med sitt eget handlingsmønster som utgangspunkt, og responsen blir derfor mer følelsesmessig som om man skulle svart på direkte kritikk.

Men altså - hvis man spissformulerer for å spisse en debatt, ender med å tas bokstavelig og at det bokstavelige innholdet så stilles tvil om (riktig nok - det er jo ikke reellt - det er spissformulert) også ender man med å forsvare den bokstavelige ordlyden av det man har skrevet knallhardt så kan man jo ikke lenger si at "jeg mente ikke det der så bokstavelig - jeg sa det bare for å spissformulere"?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - hvis man spissformulerer for å spisse en debatt, ender med å tas bokstavelig og at det bokstavelige innholdet så stilles tvil om (riktig nok - det er jo ikke reellt - det er spissformulert) også ender man med å forsvare den bokstavelige ordlyden av det man har skrevet knallhardt så kan man jo ikke lenger si at "jeg mente ikke det der så bokstavelig - jeg sa det bare for å spissformulere"?

hæ?
nå datt jeg av, kunne du tatt den en gang til?

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

hæ?
nå datt jeg av, kunne du tatt den en gang til?

Jada.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men altså - hvis man spissformulerer for å spisse en debatt, ender med å tas bokstavelig og at det bokstavelige innholdet så stilles tvil om (riktig nok - det er jo ikke reellt - det er spissformulert) også ender man med å forsvare den bokstavelige ordlyden av det man har skrevet knallhardt så kan man jo ikke lenger si at "jeg mente ikke det der så bokstavelig - jeg sa det bare for å spissformulere"?

Sånn?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jada.



Sånn?

jeg har lenge ment at folk legger alt for mye vekt på hva jeg faktisk skriver, og ikke på langt nær nok vekt på det jeg egentlig mener.

[rine]

Jeg er ikke smart nok for denne tråden. :datt også av:

Jeg kan ta det annerledes også. :grei:
Hvis man overdriver for å få frem et poeng, og noen sier at det der høres overdrevet ut - så kan man enten si seg enig i at joda - det er overdrevet såklart, eller så kan man si "det er faderuttan ikke overdrevet! Jeg mener hver bokstav!"

Velger man den siste der så blir det innmari rart å komme etterpå og si at man overdriver for å få frem et poeng.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg kan ta det annerledes også. :grei:
Hvis man overdriver for å få frem et poeng, og noen sier at det der høres overdrevet ut - så kan man enten si seg enig i at joda - det er overdrevet såklart, eller så kan man si "det er faderuttan ikke overdrevet! Jeg mener hver bokstav!"

Velger man den siste der så blir det innmari rart å komme etterpå og si at man overdriver for å få frem et poeng.

Ja, så klart. er det noen som gjør det, da?

Opprinnelig lagt inn av LilleBulla, her.

Ja, så klart. er det noen søm gjør det, da?

Den her er bakgrunnen for at jeg skrev om det:

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg er også svak for overdrivelser for å sette fokus på ting. Jeg er litt todelt, egentlig - av og til superdiplomatisk og så PK at man kan få lyst til å gråte av kjedsomhet og av og til så gidder jeg ikke å sikre meg på alle bauger og kanter fordi jeg synes at poenget kan drukne i for mye forbehold.

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Den her er bakgrunnen for at jeg skrev om det:

jeg syns ikke det innlegget du siterer inneholder noe av det du beskrev i det hele tatt.

Du synes ikke at det er et poeng at hvis man er svak for å overdrive så må man en eller annen gang ta et valg mellom å si at man mente det man sa bokstavelig eller ikke hvis noen spør og man velger å svare?

[Mrs. Longbottom]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Du synes ikke at det er et poeng at hvis man er svak for å overdrive så må man en eller annen gang ta et valg mellom å si at man mente det man sa bokstavelig eller ikke hvis noen spør og man velger å svare?

Jo, jeg er enig i det (tror jeg, syns fortsatt det er veldig kryptisk forklart, men helt åpen for at det er min ammetåkehjerne som går på tomgang), jeg bare skjønner ikke sammenhengen med det innlegget du siterte. hun sier jo bare at noen ganger er hun sånn, og noen ganger er hun slik.?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg kan ta det annerledes også. :grei:
Hvis man overdriver for å få frem et poeng, og noen sier at det der høres overdrevet ut - så kan man enten si seg enig i at joda - det er overdrevet såklart, eller så kan man si "det er faderuttan ikke overdrevet! Jeg mener hver bokstav!"

Velger man den siste der så blir det innmari rart å komme etterpå og si at man overdriver for å få frem et poeng.

I bursdagstråden har jeg ikke spissformulert - der har jeg sagt hva jeg mener uten å ta i eller overdrive.

I andre debatter har jeg heller ikke som ledesnor å overdrive (jfr. det jeg litt over her skrev om at jeg synes en diplomatisk og nyansert holdning er den grunnholdningen jeg foretrekker fra hander og tilstreber selv).

Ved behov spisser jeg en problemstilling - men da er jeg alltid klar over at jeg gjør det og ved direklte spørsmål sier jeg pgså at det er sånn der forholder seg. Det har jeg gjort flere ganger i debatter her inne. Jeg har også beklaget eller tatt forbehold om jeg får tilbakemelding på at jeg spisser for mye/opplever selv at jeg spisser for mye. Jeg diskuterer for å komme noen vei og det er like mye et mål for meg at jeg selv skal endre syn på saker pga andres innspill som at andre skal endre syn på saker etter mine innspill.

I bursdagstråden har jeg frontet mine meninger, gjort rede for de nyansene jeg ser og jeg konstaterer at etter å ha lest alles innspill og gått egne innlegg etter i sømmene, mener jeg nøyaktig det samme som jeg gjorde da dabatten startet. Min agenda ved å delta aktivt i akkurat den debatten er å skape bevissthet rundt dette med bursdagsinkludering. At det finnes gode grunner for å ønske små bursdager både visste jeg, annerkjente jeg og respekterte jeg i utgangspunktet og har aldri vært noen kime til uenighet eller splid for min del.

[Interference]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det tror jeg også, sliter ennå etter flere år, med å forstå at når mannen sier han "hater det dypt og inderlig", mener han egentlig bare at han synes det er litt teit eller dumt. Og det fører til en del misforståelser og unødvendige krangler fremdeles, for det er ikke noe kult å få høre at man "alltid gjør det og det" når det er noe som har skjedd en gang eller to.

Det er masse jeg hater dypt og inderlig som jeg egentlig bare misliker, eller setter liten pris på. Men det er liksom min måte å snakke på, som de fleste andre jeg kjenner her og.
Meeen, som sagt tidligere, jo eldre jeg blir jo mer modererer jeg meg, og jeg er mye mindre bastant skriftlig enn muntlig.
Dette var egentlig en kul diskusjon, og veldig gøy å se hvor store forskjeller det er i hvordan man tenker i en sånn setting.
Jeg er forøvrig enig med deg Smilefjes, selv om jeg nok er mer stikk motsatt selv, tror jeg. Eller kanskje ikke?

[C3PO]

Når man har hatt en oppvekst lik min, blir man flink til å generalisere. Og man ser hvordan det straffer seg når man ikke gjør det.

F.eks. sitte på en fest en kveld i London og fortelle en nordmann "Jeg kommer aldri til å bli sammen med en nordmann. Vi er altfor forskjellige." Foran mange vitner. Vi er nå gift på det 12. året.