Om guttejenter og enkle menn

[Tallulah]

Marta Breen har to blogginnlegg som jeg syns er veldig interessante i retorikken rundt hvordan vi fremstiller oss selv som kjønn.

Hva i all verden er en guttejente?

Hvor hun blant annet skriver:

Sitat:

Landet kryr altså av guttejenter. Men hvorfor kaller så mange seg dette? Ganske enkelt fordi vi legger en rekke positive egenskaper i begrepet, som det å være sporty, real, modig, leken, morsom, avslappet og ujålete. Inneforstått betyr det egenskaper vi ”jentejenter” ikke innehar.
Redaktør i Samtiden, Cathrine Sandnes, er opptatt av begrepet, og som 13 ganger norgesmester i karate, har hun selv fått betegnelsen guttejente, noe hun skrev om i boka ”Matriark” (1999).
- Det er et paradoks at når man skal snakke om jenters positive sider – utenom det rent utseendemessige – så tillegger man dem gutteegenskaper. Det at så mange omtaler seg selv som guttejente, sier noe om behovet for å utvide rammene for hva en jenterolle innebærer, sier Sandnes.
Guttejentene er opptatt av å poengtere at de trives best med guttevennene sine, ettersom disse er langt mer reale enn oss jenter. Denne påstanden har blitt gjentatt til det kjedsommelig, og oppfattes derfor som en sannhet.

Det som er interessant med dette er at gutteegenskapene sees på som positivt hos en voksen dame, men i skolen er (mange av) de samme egenskapene ofte beskrevet negtivt hos gutter. De bråker for mye, de ødelegger for jentene, de er ikke modne nok. Fører dette til retorikken vi ser i det andre blogginnlegget, hvor menn liker å fremstille seg selv som enkle?

Jeg er bare en mann

Sitat:

Kvinner er altså gørr kjedelige intervjuobjekter, som tar seg selv altfor høytidelig. Har du for eksempel hørt en dame si i offentligheten: ”Ikke spør meg, jeg er bare ei bondetuppe fra landet.”? Eller: ”Jeg er et svært enkelt individ, bare opptatt av klær og ukeblader.”? Nei. Og årsaken er at vi ønsker å bli oppfattet som reflekterte og profesjonelle individer. I motsetning til landets profilerte menn, har ikke damene forstått at journalister elsker denne typen sjarmerende formuleringer, og at dess høyere du befinner seg på samfunnets rangstige, jo mer sympati har du å vinne på å fremstille deg selv som en middels begavet person, med sans for enkle verdier.