Om guttejenter og enkle menn

[Pøblis]

Jeg har i mange år reagert på hvordan kvinner i mange tilfeller synes å være opptatt av å distansere seg fra andre kvinner. "De andre, nei de er så slarvete og intrigeglade og sånn er jo ikke jeg, derfor har jeg mest guttevenner." Og dumme ting som at "kvinne er kvinne verst" og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg er blitt fortalt at det er så grusomt å jobbe på kvinnedominerte arbeidsplasse fordi det er så mye sladder/ intriger eller enda verre, det grusomme begrepet "kos med misnøye" der. Jeg har jobbet i kvinnedominerte miljøer siden 1987 og kjenner meg virkelig ikke igjen i det.
Og jeg tor jeg har irritert meg grønn her inne før over hvordan det er så stas å ha guttejentedøtre samtidig som folk ikke helt har den samme stoltheten i stemmen hvis guttene deres liker rosa og synes det er morsommere å strikke enn å utfordre skjebnen ved å klatre på garasjetaket.

Og jeg må innrømme at jeg synes at menn slipper unna. jeg tror en mann kan slippe unna med å levere et barn med flekkete klær og ugredd hår i barnehagen, mens vi/mange/noen/hvemsomhelst ville rynke mer på nesen hvis det var mor som gjorde det. Menn hjelper fortsatt til hjemme - er det noengang en kvinne som gjør det? Da aktorene til Breivik-saken ble utnevnt, ble den kvinnelige aktoren spurt om hva mannen hennes synes om at hun skulle prosedere saken. Hennes mannlige kollega som er på omtrent samme alder ble ikke spurt - eller ihvertfall så sto det ikke noe om det i det imntervjuet jeg leste med de to i avisen.
Kvinner blir vurdert og får terningkast for antrekkene sine når de deltar på offentlige arenaer i samfunnet. Jfr. NHO-middagen for et par uker siden.