Trenger en åtteåring en egen pc?

[Carrera]

De _trenger_ det ikke nei.

Her i huset bruker både 8 og snart 12 åringen min pc, og de trenger ikke noe annet. Men, jeg kjenner at JEG snart trenger at hun største snart får en egen

[Anne C]

INGEN får bruke min PC. Hvis jeg er i godt humør så kanskje mannen får lov til å betale en regning eller sjekke fiske i trønderlag. Men ellers er min PC fy fy for mann og barn. Gutta bruker ikke PC, men vi har en miniPC som eldstemann har brukt et par ganger. Men de har ikke noen egen PC og kommer ikke til å få det med det første.

[Anne C]

Når behover melder seg så får nok eldstemann egen PC, men jeg ser ikke at det kommer med det første. Han er mye mer opptatt av å tegne og vi lar han utvikle seg den veien akkurat nå. Han har Nintendo DS, PSP og PS3, men foretrekker å tegne. Lillebroren hans derimot.....

[DM]

Jeg er enig med Glitter. PC-bruk er da ikke passifiserende. Poden lærer utrolig mye når han bruker den. Vi har masse læringsspill til ham, samt at han bruker lenker han har fått på skolen, og han lærer seg stadig nye triks på maskinen når han sitter med den. Jeg tør påstå han kan mer om data enn enkelte av lærerne. Det er en god ting. At man bruker datamaskin en del og blir god på det når man har interessen er vel ikke noe verre enn å bli god på å lese bok, - man sitter jo i ro da også, OG man kan likevel rekke å gå en tur eller leke gjemsel i gaten eller stå på ski i tillegg.

Om en åtteåring trenger en egen maskin er vel ganske diskuterbart og kommer an på ganske mange ting. Finnes det bare en jobbmaskin i huset? Er det dumt at den brukes av barn? Er ungen veldig interessert? Er det krangling om de maskinene som finnes, er det praktisk for familien osv. Man trenger vel ikke mer en datamaskin enn man trenger en Wii eller PS3, eller Nintendo, eller bilbane. Men den kan brukes til veldig mye, og er i mine øyne en mer praktisk ting å ha enn de andre tingene jeg nevnte, spesielt om den brukes riktig/konstruktivt og foreldrene følger med/opp.

[Hyacinth]

Jeg får litt innspill fra mannen min på sidelinjen her. Han er som sagt ungdomsskolelærer. Han sier at han har en haug med elever som er ekstremt passifiserte, som tilbringer og har tilbragt livet foran en skjerm, som lar pc-en stå på til både to og tre om natta og hvor foreldrene har null kontroll.

Jeg sier selvsagt ikke at man på Foreldreportalen er slike foreldre, Gud forby. Men det er jo et tankekors at svært mange barn er passifiserte skjermbrukere. Jeg kan ikke bruke eget arbeid som statisikk, men jeg registrerer at dette i høy grad gjelder de skoleelevene jeg har undervist de siste 11 årene.

Det blir litt som det at 90% av norske bilførere mener at de er over gjennomsnittet gode til å kjøre bil.

[Filifjonka]

Barn TRENGER jo å lære, da. Ikke nødvendigvis på pc, men det er da virkelig et veldig bra og inspirerende redskap for lek/læring. Husker minstemann fant ut at han kunne hente dvd-ene sine, se etter titlene og skrive dem inn, og dermed søke på bilder av Ole Brumm og andre interessante figurer. Da var han bare tre år. Han har ikke egen pc, men bra tilgang på felles.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Barn TRENGER jo å lære, da. Ikke nødvendigvis på pc, men det er da virkelig et veldig bra og inspirerende redskap for lek/læring. Husker minstemann fant ut at han kunne hente dvd-ene sine, se etter titlene og skrive dem inn, og dermed søke på bilder av Ole Brumm og andre interessante figurer. Da var han bare tre år. Han har ikke egen pc, men bra tilgang på felles.

Ja, det er jeg jo enig i. Men jeg lurte først og fremst på om de trenger en egen.

[gullet]

Nei, egentlig ikke. I hvertfall ikke her i huset, men vi har to og begge er tilgjengelig i kjøkken/stue og så lenge alle får gjort det de må/vil, blir det ikke egen for ungene.
Men det kommer en dag ...
Eldstemann, på 22, har holdt på med data siden han var 6, og det ble tidlig et behov for egen maskin til ham, han var vel ti da han fikk PC.

[Maz]

Strengt tatt gjør de ikke det, men i praksis ser jeg at det kommer nok snart her i huset. Eller hun har en eldgammel stasjonær på loftet allerede. Den kjører enkelte spill og kun det.

Mazungen har blitt sjakkinteressert og det er enkelte nettsider der sjakklubben hennes spiller (og der klubbmedlemmer har nick som identifiserer dem som det). Jeg ser hun begynner å trenge å spille med andre enn meg.

Ja hun kan bruke våre, men slike partier kan ta litt for lang tid og blokkere litt for lenge for mors sjelefred.

[mrc]

For meg kan det nesten virke som en større "motstand" for at et barn skal bruke en pc kontra spillkonsoller. På sett og vis ser jeg ikke den store forskjellen... annet enn at det er virker lettere å finne spill med pedagogisk baktanke til pc? :-)

Hvorvidt de trenger egen pc handler vel mye om behovene de andre i huset har for pc-bruk. Skulle kona og jeg delt pc her hjemme hadde det blitt krangling... og siden vi har muligheten til at ungene har hver sin pc uten at det har kostet oss noe blir det også en helt grei løsning. Da kan de spille samtidig, men samtidig liker de også å se på at den andre spiller. Youtube er også noe som brukes en del. Et vist blitt på hva de bruker pc-en til må det klart være. Etter hvert som de blir eldre blir man nok også til å snakke med dem om en del ting, samt ta i bruk programvare som begrenser visse ting.

Når det gjelder hvor mye de bruker pc-en handler det bare mer om grensene foreldrene setter.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av mrc, her.

For meg kan det nesten virke som en større "motstand" for at et barn skal bruke en pc kontra spillkonsoller.

Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.

Det er klart små barn ikke "trenger" egen PC og at de ikke "trenger" egen mobiltelefon, men hvorfor brukes de argumentene så utrolig mye mer i forhold til ting som også har en nytteverdi enn i forhold til rene underholdningsting? Det synes jeg er ganske fascinerende. (Jeg lurer på om det er den samme mekanismen som gjør at mange - ikke så mange på FP, da - reagerer negativt på at man lærer/forklarer veldig små barn om matematikk eller lesing eller andre "nyttige" ting, men ikke i det hele tatt på at man lærer dem om ulike dyr eller å spille piano eller tegne.)

[DM]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.

Det er klart små barn ikke "trenger" egen PC og at de ikke "trenger" egen mobiltelefon, men hvorfor brukes de argumentene så utrolig mye mer i forhold til ting som også har en nytteverdi enn i forhold til rene underholdningsting? Det synes jeg er ganske fascinerende.

Akkurat dette tenker jeg også.

[Fruktflua]

En PC koster gjerne mer enn en spillkonsoll -det er jo et argument i seg selv. I tillegg kan en spillkonsoll brukes av øvrige familiemedlemmer. En PC er jo et relativt personlig eie.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Fruktflua, her.

En PC koster gjerne mer enn en spillkonsoll -det er jo et argument i seg selv. I tillegg kan en spillkonsoll brukes av øvrige familiemedlemmer. En PC er jo et relativt personlig eie.

Det er klart ikke alle kan eller ønsker å ta seg råd til å kjøpe en ekstra PC til familien. Det er veldig forståelig. Men jeg har ikke følelsen av at det er det de fleste mener når de ytrer seg negativt i forhold til det å la barna ha en egen PC. (Mange sier jo også at barna har arvet en gammel eller brukt PC.) At folk ikke ønsker å gi sine egne barn en PC av økonomiske grunner er nok veldig vanlig, men det jeg tenkte på, var negative uttalelser om å la barn (altså andres barn, eller barn generelt) disponere en egen datamaskin.

Og at en PC mer personlig enn et spillkonsoll, det synes jeg er en pussig påstand. Jeg bruker Podens PC til å jobbe på når det er problemer med min egen (mens jeg venter på ny harddisk, mens mannen holder på å fikse ett eller annet), og folk som er på besøk bruker den også. Det er opprettet en egen gjestebruker på den, som venner og familie som er på besøk kan bruke. Wii-en, derimot, er det veldig sjelden noen andre enn Poden som bruker. Selvsagt kan vi bruke den, og det hender vi voksne spiller voksenspill på den, men i praksis er det sjelden.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Nytt spørsmål: Skal barna sitte uten tilsyn ved en pc?

Mja ... I teorien svarer jeg nei. Men i praksis er jo vårt barn på 8 en del alene hjemme. PC-ene står alltid på og glemmer man å låse den så er den jo tilgjengelig. Og jeg fant feks femåringen min på youtube her om dagen - hun så på winx - og da hadde jeg vært på do. Så, teori og praksis er to forskjellige ting. Nå bruker våre barn våre PC-er, men jeg ser at det hadde vært lettere å hatt en egen til de uten nettverksplugg. (Jeg har bevisst valgt å kjøpe DS til de uten internettilgang for å lette arbeidet for meg og mannen. Det hadde sikkert vært greit å fikse med regler, teknologi etc også, men jeg ønsker bare å kjøre REMA1000 filosofi på DS - det enkleste er det beste. Er det ikke mulig å koble seg opp på nett med DS-en så er det ikke mulig.)

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det har slått meg også! Det finnes en merkelig motstand mot "nyttige" og "voksne" ting som PC og mobiltelefon, sammenlignet med hva slags reaksjon man får hvis man snakker om Wii, DS, musikkspillere og annet som "bare" er på gøy.

Personlig opplever jeg Wii, DS som mer "kontrollerbare" medier og derfor enklere å håndtere. Det er etter min mening veldig mye enklere å kontrollere hva barna faktisk gjøre på en Wii enn på en PC. Igjen, dette er jo avhengig av hvordan man konfigurerer PC-en, regler etc Men klart det er enklere med ting som er ferdig "sikret" når man kjøper dem. (Og jeg tror at dette er mye av grunnen til den motstanden folk har mot PC-er i forhold til spillkonsoll)

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Personlig opplever jeg Wii, DS som mer "kontrollerbare" medier og derfor enklere å håndtere. Det er etter min mening veldig mye enklere å kontrollere hva barna faktisk gjøre på en Wii enn på en PC. Igjen, dette er jo avhengig av hvordan man konfigurerer PC-en, regler etc Men klart det er enklere med ting som er ferdig "sikret" når man kjøper dem. (Og jeg tror at dette er mye av grunnen til den motstanden folk har mot PC-er i forhold til spillkonsoll)

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det enklere med en veldig enkel løsning.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Du tenker i forhold til å sikre seg mot at de kommer over uheldige/skremmende ting på nett? Ja, det er klart. Men spiller det da noen rolle om de har en egen PC eller bruker en som tilhører de voksne?

Ja, jeg vil si at det er en enkel måte å sikre PC-en på og ikke ha nettverk på den. Jeg tror som sagt at mange foreldre har dårlig tid, og kanskje ikke all verden med kompetanse på hvordan man separere brukere, setter opp forskjellige miljøer, stenger nettverket på gitte tidspunkt etc Og da er det lettere med en veldig enkel løsning.

Hovedpoenget mitt er at en PC er mer kompeleks enn de fleste spillkonsoll, og derfor krever større kompetanse. Og for de av foreldrene som ikke er spesielt interessert så er det enklere å forholde seg til en DS enn en PC

[Ru]

Knotten har ikke egen pc lenger, ettersom den nå står i teknokroken. Tidligere hadde han den på rommet sitt.
Det er mulig at han kommer til å få pc på rommet når han begynner på skolen, vi får se. Vi har mer enn nok pc-er å ta av, for å si det pent.
Jeg synes det er mye bedre å gi ungen en egen pc som er satt opp av oss voksne, og vi kan uansett sette timer på nettet, så det er ikke noe problem å slå det av.

Vi bruker mye pc, alle tre, og vi voksne vet hva vi driver med. For min del er det viktigste at Knotten lærer seg å bruke pc ordentlig, selv om det enn så lenge begrenser seg selv all den tid han ikke kan lese og skrive.
Knotten bruker pc-en for det meste uten tilsyn, jeg orker ikke å sitte se på at han spiller spill på Lego.com.

[m^2]

Nå har lillegutt to PC-er og slet ut en før det, men det er fra hjelpemiddelsentralen og litt annerledes.
Men nei, jeg mener ikke at et barn trenger egen PC. Men hvis jeg skal dømme ut fra bruke opp/gå i stykker-raten på lillegutt sine maskiner, og hans evne til å finne filer og menyer og gjøre Rare Ting som Noen andre enn meg må (betales for å) fikse på ville jeg si at det kunne vært LURT med en egen PC om man selv er avhengig av den man har fra før. Så man ikke sitter der uten PC fordi luringen har gjort noe, vel, lurt. Eller pælmet hele greia i gulvet i frustrasjon: btdt : Hvertfall sørge for grundige backupløsninger : btdt også :

Jeg ville vel uansett anbefale egen bruker til de håpefulle, så de ikke HAR tilgang på alt mulig rart på maskinen. Og noe opplegg som styrer hvilke websider de får se. OG passe på...lillegutt er hvertfall såpass kjapp og for seg på en PC at i de tilfellene han har fått kloa i min jobb-mac (han har altså selv PC), eller lånt den litt fordi det passet seg sånn praktisk og jeg evt. har snudd ryggen til ham (gått på do, ordnet litt mat), har han både skypet med mine kolleger () til stor entusiasme må jeg si fra motpartene - han har gjort det tre ganger, han har kjøpt musikk for meg på itunes (siden jeg hadde autologginn), skrevet på facebook, printet ut litt ymse, vært inne på iphoto og ordnet litt med noen bilder, OG sendt avgårde etpar mailer.
Og han finner de utroligste ting på nett altså, selv om jeg sitter vedsiden av han! (OG han kan ikke skrive)