Jeg er en dårlig samfunnsborger ... Don't count on me ...

[polarjenta]

Nå har jeg små barn som ikke har begynt på noen fritidsaktiviteter enda, og jeg har ikke vært med i Fau i barnehagen fordi jeg jobber i samme barnehage og ikke vil ha en dobbeltrolle der. Men jeg syns det er synd at noen ikke gidder, for de finnes, for det er dem som ødelegger for dem som faktisk ikke kan eller klarer av en eller annen grunn. Jeg bruker dog lite tid på å tenke på hvorfor folk ikke stiller, men det er mulig det kan komme til å irritere meg når barna begynner på fotball eller lignende ting... Da skal jeg sannelig huske på denne tråden og heller prøve å tenke at folk som regel har grunner for å ikke stille opp.

[apan]

Interessant tråd. Jeg synes temaet Jessica tok opp var både interessant og aktuelt, og det er mange spennende svar.
Jeg har selv i mange år øvd meg på å si "passe mye nei". Jeg er enig i at det må gå an å si nei uten noen nærmere grunn. Samtidig er jeg også enig med Rine. Noen har spesielle ting, men det er også mange som tenker at de har det så mye verre enn andre bare fordi de har full jobb og familie. Selv innrømmer jeg at prøver å stille opp omtrent så mye jeg tenker er "min del". Jeg er ikke interessert i å yte mindre enn det, for det er det ingen grunn til. Samtidig innrømmer jeg at jeg ikke er interessert i å dekke for andre som ikke stiller; dvs, jeg hjelper gjerne i spesielle situasjoner som Skvetten sier noe om, men jeg er ikke interessert generelt å dekke for alle andre. Så lettvint er ikke mitt liv heller.

[rine]

Skvetten og Apan: Veldig enig med dere- begge to. Prøver å bli mer sånn som apan, tror jeg.

[annemede]

Jeg har de siste to årene nærmest "perfeksjonert" det å skli unna ansvar. Jeg håper at jeg kan ta på meg oppgaver igjen. Men bare det å ha ansvar for et 2 timers speidermøte er nærmest uoverstigelig og tapper meg utrolig for krefter, og når storesøster alltid "timer" sine sykdommer med mine og mannens ansvars tidpunkter synes jeg det er vanskelig å ta ansvar for noe som helst. Forrige gang jeg hadde ansvar for noe havnet storesøster på sykehus med ambulanse og gangen etterpå var hun på legevakten med besteforeldrene.

[Pebbles]

Jeg synes det er galskap om man skal gå rundt med dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp like mye som andre om man har kronisk syke barn eller er syk selv.

Når livet er spesielt vanskelig så spiller raking av løv i barnehagen en forsvinnende liten rolle.

Jeg priser meg lykkelig i perioder hvor livet går på skinner - og raker mer enn gjerne for to. Og mens man raker for to, så kan man jo bruke tiden til å kjenne på takknemligheten over å slippe å være i en vanskelig situasjon i stedet for å ergre seg og surmule over den stakkaren som ikke orket å komme.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er galskap om man skal gå rundt med dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp like mye som andre om man har kronisk syke barn eller er syk selv.

Når livet er spesielt vanskelig så spiller raking av løv i barnehagen en forsvinnende liten rolle.

Jeg priser meg lykkelig i perioder hvor livet går på skinner - og raker mer enn gjerne for to. Og mens man raker for to, så kan man jo bruke tiden til å kjenne på takknemligheten over å slippe å være i en vanskelig situasjon i stedet for å ergre seg og surmule over den stakkaren som ikke orket å komme.

ENIG !!!

Utrolig godt sagt av deg Zöe.

Takknemligheten over å være frisk er noe man ikke skjønner før man ser hva man er tapt. Jeg er utrolig lykkelig for å være ganske så frisk (foruten noen handikap, men det er bagateller i den store sammenhengen.).

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Takknemligheten over å være frisk er noe man ikke skjønner før man ser hva man er tapt. Jeg er utrolig lykkelig for å være ganske så frisk (foruten noen handikap, men det er bagateller i den store sammenhengen.).

Enig!
Man fryder seg rett og slett over å være i stand til å trekke frisk luft eller følge barn på aktiviteter.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Enig!
Man fryder seg rett og slett over å være i stand til å trekke frisk luft eller følge barn på aktiviteter.

Ja, ikke sant. Og gleden over å få se sine barn vokse opp. Det er spennende å se at de begynner å bli voksne og skal gjøre sine valg. Hver eneste dag på denne jord er en fryd....

Man må ikke ha dårlig samvittighet, verre er det at andre forsøker å gi en dårlig samvittighet for ikke å stille.
Husker en av de gamle damene i borettslaget vi bodde i da jeg var syk, hun anklaget meg for å være lat som aldri stilte på dugnadene men alikevel var ute og gikk tur de dagene. Gjett om hun ble flat i fjeset da det brast for meg og jeg gav henne og resten av styret en lege erklæring på at jeg var alvorlig syk og kunne dø. Da fikk jeg blomster og konfekt på døren av dem. Makan til provokasjon.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Man må ikke ha dårlig samvittighet, verre er det at andre forsøker å gi en dårlig samvittighet for ikke å stille.
Husker en av de gamle damene i borettslaget vi bodde i da jeg var syk, hun anklaget meg for å være lat som aldri stilte på dugnadene men alikevel var ute og gikk tur de dagene. Gjett om hun ble flat i fjeset da det brast for meg og jeg gav henne og resten av styret en lege erklæring på at jeg var alvorlig syk og kunne dø. Da fikk jeg blomster og konfekt på døren av dem. Makan til provokasjon.

Tenker de fikk seg en vekker de sent vil glemme...

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Ja, ikke sant. Og gleden over å få se sine barn vokse opp. Det er spennende å se at de begynner å bli voksne og skal gjøre sine valg. Hver eneste dag på denne jord er en fryd....

Veldig sant, man blir så observant i forhold til de små tingene.

Opprinnelig lagt inn av Jessica, her.

Tenker de fikk seg en vekker de sent vil glemme...

De begynnte å hilse til og med.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er galskap om man skal gå rundt med dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp like mye som andre om man har kronisk syke barn eller er syk selv.

Jeg er hverken syk selv eller har syke barn. Men jeg er helt alene (barnefar er død) og har mer enn nok med det jeg har stilt opp på (de tingene som har vært obligatorisk for klassetrinnene, slik det organiseres på barnas skole, pluss at jeg har vært klassekontakt ett år for hvert av barna og stort sett møtt opp på foreldremøte, bakt kaker og slikt). Når pliktløpet er gjort har jeg forbeholdt meg retten til å si nei.
Den dagen det kreves sykdom for at man ikke skal stille opp så må jeg defineres som en sviker, faktisk. Slik kan det ikke være.

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg er hverken syk selv eller har syke barn. Men jeg er helt alene (barnefar er død) og har mer enn nok med det jeg har stilt opp på (de tingene som har vært obligatorisk for klassetrinnene, slik det organiseres på barnas skole, pluss at jeg har vært klassekontakt ett år for hvert av barna og stort sett møtt opp på foreldremøte, bakt kaker og slikt). Når pliktløpet er gjort har jeg forbeholdt meg retten til å si nei.
Den dagen det kreves sykdom for at man ikke skal stille opp så må jeg defineres som en sviker, faktisk. Slik kan det ikke være.

Det må aldri bli slik! En må selv få kjenne på om man har overskudd til alle de ekstra tingene. Noen perioder i livet har man mer enn nok på hjemmebane om man ikke skal stille opp ute i tillegg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg er hverken syk selv eller har syke barn. Men jeg er helt alene (barnefar er død) og har mer enn nok med det jeg har stilt opp på (de tingene som har vært obligatorisk for klassetrinnene, slik det organiseres på barnas skole, pluss at jeg har vært klassekontakt ett år for hvert av barna og stort sett møtt opp på foreldremøte, bakt kaker og slikt). Når pliktløpet er gjort har jeg forbeholdt meg retten til å si nei.
Den dagen det kreves sykdom for at man ikke skal stille opp så må jeg defineres som en sviker, faktisk. Slik kan det ikke være.

Du har kanskje ikke lest alle innleggene mine i denne tråden - jeg har nevnt aleneforeldre uten nettverk i tidligere innlegg, så jeg fant det unødvendig å ramse opp alle mulige varianter av livssituasjoner som gjør det vanskelig å stille opp i akkurat dette siste innlegget mitt.
Å gå i detaljer på nytt og på nytt i en slik diskusjon gjør innleggene unødvendig lange og vanskelig tilgjengelige.

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Du har kanskje ikke lest alle innleggene mine i denne tråden - jeg har nevnt aleneforeldre uten nettverk i tidligere innlegg, så jeg fant det unødvendig å ramse opp alle mulige varianter av livssituasjoner som gjør det vanskelig å stille opp i akkurat dette siste innlegget mitt.
Å gå i detaljer på nytt og på nytt i en slik diskusjon gjør innleggene unødvendig lange og vanskelig tilgjengelige.

Har sikkert ikke lest alle. Og skjønner jo at mange varianter legges til grunn i diskusjonen her. Følte bare at "fritaks-grunnene" ble veldig innsnevret og fikk behov for å nyansere, med utgangspunkt i HI's bakgrunn.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Jeg synes det er galskap om man skal gå rundt med dårlig samvittighet for at man ikke stiller opp like mye som andre om man har kronisk syke barn eller er syk selv.

Når livet er spesielt vanskelig så spiller raking av løv i barnehagen en forsvinnende liten rolle.

Jeg priser meg lykkelig i perioder hvor livet går på skinner - og raker mer enn gjerne for to. Og mens man raker for to, så kan man jo bruke tiden til å kjenne på takknemligheten over å slippe å være i en vanskelig situasjon i stedet for å ergre seg og surmule over den stakkaren som ikke orket å komme.

Det er ikke den syke stakkaren jeg har beskrevet. Jeg "raker" også gjerne for to. Men jeg raker ikke for to alle de 20 årene jeg er med på slike ting. Til nå har jeg "raket for to" i 7 år. Det jeg har prøvd å få fram: Finnes det mennesker som lever i den villfarelsen at de har mye travlere liv enn andre, og at naboen sikkert elsker å stå i pølseboden hver 17.mai?

Det må være lov å stille spørsmål når det til enhver tid er de samme 10 av 21 foreldre i en klasse som stiller opp. Skal man da uten videre gå ut fra at de 11 andre er syke? Alltid? Eller kan man få lov til å ergre seg pittelittegrann (bare inni seg selvfølgelig) selv om man selv er frisk som en fisk? Beklager, klarer ikke å være så storsinnet alltid, jeg. Jeg prøver, men klarer det ikke alltid.

[Balanse]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er ikke den syke stakkaren jeg har beskrevet. Jeg "raker" også gjerne for to. Men jeg raker ikke for to alle de 20 årene jeg er med på slike ting. Til nå har jeg "raket for to" i 7 år. Det jeg har prøvd å få fram: Finnes det mennesker som lever i den villfarelsen at de har mye travlere liv enn andre, og at naboen sikkert elsker å stå i pølseboden hver 17.mai?

Det må være lov å stille spørsmål når det til enhver tid er de samme 10 av 21 foreldre i en klasse som stiller opp. Skal man da uten videre gå ut fra at de 11 andre er syke? Alltid? Eller kan man få lov til å ergre seg pittelittegrann (bare inni seg selvfølgelig) selv om man selv er frisk som en fisk? Beklager, klarer ikke å være så storsinnet alltid, jeg. Jeg prøver, men klarer det ikke alltid.

Jeg synes det er relativt sannsynlig at ca halvparten av foreldrene kan ha utfordringer som gjør det vanskelig å stille opp. Du kan selvsagt få lov til å ergre deg, men det hadde antakelig vært en mye bedre ide å høre om foreldrene har mulighet til å bidra med noe. Det mest effektive er antakelig å henge opp lister i barnehagen med de oppgavene man trenger folk til, og med noen åpne alternativ der de kan foreslå selv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Balanse, her.

Jeg synes det er relativt sannsynlig at ca halvparten av foreldrene kan ha utfordringer som gjør det vanskelig å stille opp. Du kan selvsagt få lov til å ergre deg, men det hadde antakelig vært en mye bedre ide å høre om foreldrene har mulighet til å bidra med noe. Det mest effektive er antakelig å henge opp lister i barnehagen med de oppgavene man trenger folk til, og med noen åpne alternativ der de kan foreslå selv.

Til enhver tid, ja. Men alltid den samme halvparten? Barnehagen henger ofte opp lister, de. Uten at det hjelper nevneverdig. Men jeg har ialfall latt være å skrive meg opp på liste til høstfesten denne gangen. Jeg er ikke syk, men "øver meg på å si nei".

[Aiza]

Forstår at det er mange som sliter fysisk og psykisk, og jeg tenker at det alltid er noen som har en god unnskyldning, men samtidig så er det jammen meg sinnsykt mange der ute som ikke gidder å gjøre noe utover husets 4 vegger.

Det må være lov å bli litt irritert en gang i blant.

Selv jobber jeg med saken med å ikke være den som "alltid rydder etter en fest". Begynner å bli flink, men det har tatt mange år. I dag skulle jeg ha laget en rett til en festdag på skolen, men droppet det da jeg samtidig laget marsipankake til svigerfars 70 årsdag. Og nå får jeg ikke lenger fryktelig dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid stiller til alt mulig.

Eller som en nabo i 70 årene sa til meg. Nå har jeg bodd i denne blokken i 44 år og stilt opp på dugnad i over 30 av disse, så nå får det være noen andre som tar over.

[annemede]

Men til de som har bøtter av overskudd (min spissformulering) hva med å "konfrontere" disse som aldri stiller opp. Spørre om det er noe spesielt som gjør det. Da kan dere kanskje slippe å gå og bruke energi på å irritere dere.