Å bli ferdig med barn

[Alfa]

Av årsaker som du kjenner til så skal eg ikkje ha fleire enn to. Det har difor vore eit poeng for meg å ikkje få dei for tett fordi eg ikkje ønsker å bli "ferdig med babytida" så fort. Eg vil heller fordele det slik at det tek mindre krefter pr. gong, og at ein verkeleg kan kose seg og nyte tida. Eg ser at mange på ymse fora uttalar at dei vil ha to-tre tette for å bli ferdig med baby og småbarnstida, men eg vil heller dra den ut lengst mogleg ved å ha 4-6 år mellom lille A og neste.

[LilleRosin]

Vi får jo 4 relativt tette. Hadde vi vært yngre da vi startet produksjonen, hadde vi gjort det annerledes. To ganske tette (2-3 år), pause, og så to tette igjen.

Jeg synes det har vært slitsomt med barn som er på litt forskjellige nivå, men som ikke kan klare seg selv. Jeg har følt meg veldig som en servitør/stativ/maskin.

[Alfa]

Men slikt har også mykje med kva ein vil ha utav livet å gjere. Om det å ha born er ein av mange ting ein vil gjere så er det sikkert smart å få borna tett og heller glede seg over vaksne born og barnebarn seinare. Eg gjekk på ein eksistensiell smell då eg var 15 år, og etter det fann eg ut at det å ha familie, ha ein trygg heim, ein ok jobb og ein mann eg elskar var det eg ville prioritere i livet. Eg har lita tru på at det å gjere ting periodevis passar for meg. Eg vil heller ha eitt lite barn i gongen og heller ha tid til konsertar, rødvinskveldar og skiturar ved sidan av familielivet. Ikkje utsette det til ungane vert store.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Men slikt har også mykje med kva ein vil ha utav livet å gjere. Om det å ha born er ein av mange ting ein vil gjere så er det sikkert smart å få borna tett og heller glede seg over vaksne born og barnebarn seinare. Eg gjekk på ein eksistensiell smell då eg var 15 år, og etter det fann eg ut at det å ha familie, ha ein trygg heim, ein ok jobb og ein mann eg elskar var det eg ville prioritere i livet. Eg har lita tru på at det å gjere ting periodevis passar for meg. Eg vil heller ha eitt lite barn i gongen og heller ha tid til konsertar, rødvinskveldar og skiturar ved sidan av familielivet. Ikkje utsette det til ungane vert store.

Det blir vel ikke helt riktig. Slik jeg tenker, utsetter man ikke annet enn alenetiden sammen med sin kjære ved å bli "fort ferdig" med barn. Jeg er helt på linje med deg ang det å leve livet i nuet og mener selvsagt ikke man skal utsette alt det artige til etter man er pensjonert. Det må bli tid til romantikk, kjærlighet, litt fri, ferieturer sammen osv når man har barn, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake til denne tiden og minnes den som min beste, uavhengig av hva vi finner på senere. Men det skader ikke å planlegge litt fremover, synes jeg. Vi har feks lyst å drive litt hjelpearbeid rundt om i verden, noe som er vanskelig når man har ansvar for barn.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir vel ikke helt riktig. Slik jeg tenker, utsetter man ikke annet enn alenetiden sammen med sin kjære ved å bli "fort ferdig" med barn. Jeg er helt på linje med deg ang det å leve livet i nuet og mener selvsagt ikke man skal utsette alt det artige til etter man er pensjonert. Det må bli tid til romantikk, kjærlighet, litt fri, ferieturer sammen osv når man har barn, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake til denne tiden og minnes den som min beste, uavhengig av hva vi finner på senere. Men det skader ikke å planlegge litt fremover, synes jeg. Vi har feks lyst å drive litt hjelpearbeid rundt om i verden, noe som er vanskelig når man har ansvar for barn.

Eg forstår ikkje heilt kva du viser til med "det blir vel ikke helt riktig". :Oppriktig:

[nolo]

Jeg har aldri ønsker meg barna tett. Mest pga at jeg vil ha god tid til småbarns/babytiden, uten å ha en 1,5-2-åring å styre med samtidig som jeg har et nytt barn.

Jeg er over 40, og yngstemann er tre, det syns jeg er koselig, og er veldig glad jeg ikke er ferdig med småbarnsperioden, selvom jeg er fornøyd med at han skal forbli yngstemann i flokken.

[Alfa]

Etter førespurnad :

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Slik jeg tenker, utsetter man ikke annet enn alenetiden sammen med sin kjære ved å bli "fort ferdig" med barn. Jeg er helt på linje med deg ang det å leve livet i nuet og mener selvsagt ikke man skal utsette alt det artige til etter man er pensjonert. Det må bli tid til romantikk, kjærlighet, litt fri, ferieturer sammen osv når man har barn, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å tenke tilbake til denne tiden og minnes den som min beste, uavhengig av hva vi finner på senere. Men det skader ikke å planlegge litt fremover, synes jeg. Vi har feks lyst å drive litt hjelpearbeid rundt om i verden, noe som er vanskelig når man har ansvar for barn.

Eg ser absolutt kva du meiner, og eg er einig med deg. For meg er det å få barn og leve leeeenge i ein trygg, leikande og lykkeleg famile førsteprioriteten i livet, men får eg tid til meir så er eg sjølvsagt overlykkeleg for det.

[Bokormen]

Svigerinnen min har tre tette. Da de var veldig små var de mye hjemme, ¨nå er alle tre i passelig alder til å f.eks reise til dyreparken eller hunderfossen. Alle tre bader sammen om kvelden, de har felles lesestund og boms i seng med alle tre. Jeg ser for meg at vi om ti år sitter med en ganske liten en, en tween som helst vil være med kompiser eller noe, og en tenåringsdatter som er sur fordi hun ikke fikk reise til syden alene. Nå overdriver jeg selvsagt, men ja, det er to forskjellige ting med tette eller spedte barn, hver med sine fordeler og ulemper.

[Harriet Vane]

Å bli ferdig med barn høres negativt ut for meg også, man beholder dem vel resten av livet? Jeg er nok ikke i stand til å kunne planlegge dette, og tar alle jeg kan få (som jeg har råd til å produsere) så jeg kommer sikkert til å strekke ut denne perioden. Tett eller ikke tett er ett fett. :motto:

Og jeg har i grunnen til gode å se dem som nettopp er ferdig med spebarn reise intenst over hele verden hele tiden. Hvem er de? det må man vel uansett vente med, de fleste er jo knapt gjeldfrie før de er 60, så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

Hadde eg fått fire tette så kan eg love deg at eg ikkje hadde klart mange toppturar på ski, konsertar og rødvinskveldar dei første 10 åra. Eg er ikkje slik laga, rett og slett.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Å bli ferdig med barn høres negativt ut for meg også, man beholder dem vel resten av livet? Jeg er nok ikke i stand til å kunne planlegge dette, og tar alle jeg kan få (som jeg har råd til å produsere) så jeg kommer sikkert til å strekke ut denne perioden. Tett eller ikke tett er ett fett. :motto:

Og jeg har i grunnen til gode å se dem som nettopp er ferdig med spebarn reise intenst over hele verden hele tiden. Hvem er de? det må man vel uansett vente med, de fleste er jo knapt gjeldfrie før de er 60, så om man får 4 tett eller spredt mens man er i trettiårene er vel egentlig temmelig likegyldig?

Nei, man gir dem bort når de passerer 18.

For meg er ikke det det samme å få barn tett som spredd utover et tiår, ca.

[Skremmern]

Det blir vel ikke helt riktig å påstå at man ved å "bli ferdig med barn" vil utsetter alt til barna er store?

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir vel ikke helt riktig å påstå at man ved å "bli ferdig med barn" vil utsetter alt til barna er store?

Er man ferdig med barn før de flytter ut?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Er man ferdig med barn før de flytter ut?

Skjønner ikke spørsmålet.

[allium]

Jeg planla egentlig ikke avstanden mellom mine (6 og 4 år), men når det først ble slik, ser jeg mange fordeler med det.

Først og fremst at jeg har hatt god tid til å kose meg mer hver av dem. Og så synes jeg det har blitt mer husfred og mindre søskensjalusi av det. Jeg kan selvfølgelig påstå at det er fordi jeg er en så fantastisk mor, men antagelig har det mer å gjøre med aldersforskjellen. Barna mine krangler ikke, de erter hverandre ikke, og de har aldri vist sjalusi mot hverandre. Og selv om det er stor aldersforskjell, har de glede av hverandre og leker sammen.

Ulempen er bl.a. 14 Luciafrokoster...

[Hasselnøtt]

Jeg ønsket å bli ferdig med å tenke på graviditet, svangerskap, være gravid, gjennomgå IVF osv osv, rett og slett fordi jeg etter mange år som prøver var veldig forsynt av den tilværelsen, og ville ha kroppen min tilbake uten at noen andre skulle ha førsterett på den. Deretter tenkte jeg at det kan være greit å ha barn som gjennom oppveksten er nokså like i alder og hva de mestrer, slik at vi i større grad kan gjøre ting sammen som familie, uten at vi har flere barn med veldig ulike behov. Når det er sagt er jeg selvsagt klar over at tett i alder ikke behøver å bety like interesser.

Jeg synes ikke "det å bli ferdig med spebarnstiden" er noe negativt. Det er selvsagt en hyggelig og koselig tid, men kan være ganske krevende, og jeg har all mulig forståelse for at det er noe mange ønsker å bli ferdig med.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Det blir vel ikke helt riktig å påstå at man ved å "bli ferdig med barn" vil utsetter alt til barna er store?

Nei, sjølvsagt ikkje. Det var ikkje det eg meinte. Men som Line* er inne på så er det somme som er veldig komfortable med å få born tett og "kose seg" etter at dei har flytta ut. Nokre brukar jo det som argumentasjon for å få borna tett.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Alfa, her.

Nei, sjølvsagt ikkje. Det var ikkje det eg meinte. Men som Line* er inne på så er det somme som er veldig komfortable med å få born tett og "kose seg" etter at dei har flytta ut. Nokre brukar jo det som argumentasjon for å få borna tett.

Derav min første kommentar. Du kan godt kommentere resten også, altså. Det var lixom den fornuftige delen.

Jeg er ikke ivrig etter at barna skal flytte ut, og de får selvsagt bo her så lenge de måtte ønske / trenge.

[Chanett]

Mine skal aldri få flytte ut. Det er en skymmel verden der ute.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Mine skal aldri få flytte ut. Det er en skymmel verden der ute.

Haha, det sier mannen også. Han vil ha hjemmeboende barn til de er ca 35. det er jo heldigvis ikke det minste patetisk.

Nei, de skal ut etter videregående, ærlig talt. Selv flyttet jeg da jeg var 16, og det var veldig tidlig, og ganske tøft. Men veldig bra på mange måter også.