Om holdninger

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg aner at Kasia står like foran en tittelendring.

Jeg har lurt litt på det, ja.

Hvis det er greit for Skremmern så klart, det er jo hennes trådtittel.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Men jeg ser hva du sier, Skilpadda.
Nå fikk du meg til å være mer kritisk, og til å se at den faktisk kan være fordømmende, om ikke annet, oppleves som det.

Men nå har jeg jo egentlig to valg:

1. Jeg kan velge å se naivt på den, og ta budskapet positivt, bruke det til noe positivt i mitt liv.
2. Jeg kan se kritisk på det, bli provosert av at den kan virke fordømmende på folk, irritere meg over slike ting.

Jeg velger alternativ 1.

Da skjønner jeg ikke hva du mener med at du velger alternativ èn. Jeg ser ikke at de to utelukker hverandre.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Da skjønner jeg ikke hva du mener med at du velger alternativ èn. Jeg ser ikke at de to utelukker hverandre.

Jeg kan velge det ene, selv om andre ikke utelukker det andre?
JEG velger å utelukke det andre.

[AprilRyan]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg kan velge det ene, selv om andre ikke utelukker det andre?
JEG velger å utelukke det andre.

Ja, en kan dra både positive og negative ting ut av en og samme fortelling. Du ser Skilpaddas poeng og er enig, men velger å utelukke det fordi da kan du ikke dra noe positivt ut av historien?

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av AprilRyan, her.

Ja, en kan dra både positive og negative ting ut av en og samme fortelling. Du ser Skilpaddas poeng og er enig, men velger å utelukke det fordi da kan du ikke dra noe positivt ut av historien?

Jeg velger ikke å utelukke det fordi jeg da ikke kan dra noe positivt ut av historien. Det er dine ord.

Jeg velger å utelukke det, fordi jeg ikke finner det nødvendig å se alternativ 2 i dette. For meg.

[Maverick]

Det går an å være klar over det positive budskapet og bruke det, og samtidig se at sammenhengen det ble satt i ikke var helt ideell, uten å hverken bli provosert eller irritert.

Det som provoserer er om noen mener at dette er den eneste riktige måten å bearbeide ting på.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det går an å være klar over det positive budskapet og bruke det, og samtidig se at sammenhengen det ble satt i ikke var helt ideell, uten å hverken bli provosert eller irritert.

Det som provoserer er om noen mener at dette er den eneste riktige måten å bearbeide ting på.

Ja, det er jeg med på.

[Røverdatter]

Skilpadda sa det så fint.

Og jeg liker ikke sånne historier og jeg syns Thomas virker følelsmessig avstumpet som velger bort negative følelser. :sint forumbruker:

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jo. Det var du som begynte da også.

Det var det jeg plutselig kjente. Dè ja vu.

[Maverick]

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ønske å velge å ikke se hele bildet.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ønske å velge å ikke se hele bildet.

Ikke sant?

[Kirsebær]

Jeg velger ofte å ikke se hele bildet i saker. Enten fordi det gjør for vondt, eller fordi jeg bare må ta et valg på hvor jeg står i den saken og fokusere på det.
Da har man jo gjerne sett hele bildet først, forså å ta et valg på å velge det bort etterpå.

[Røverdatter]

Det gikk sjikkeli bra å skifte tittel forresten.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ønske å velge å ikke se hele bildet.

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg velger ofte å ikke se hele bildet i saker. Enten fordi det gjør for vondt, eller fordi jeg bare må ta et valg på hvor jeg står i den saken og fokusere på det.
Da har man jo gjerne sett hele bildet først, forså å ta et valg på å velge det bort etterpå.

Takk for at du svarte så fint på dette for meg, bæret. Du har skjønt det.

[Maverick]

...det har tydeligvis ikke jeg.

Å ikke velge å se hele bildet fordi det gjør for vondt kan jeg skjønne at man gjør, men jeg kan ikke skjønne at man mener at det er den beste måten å gå frem på.

Jeg kan også skjønne at man velger å fokusere på det postitive med det valget man tar, men er det ikke litt enkelt å bare tenke at "hey, hvis jeg bare fokuserer på dette, så forsvinner det andre!" ?

[Harriet Vane]

aC er min bortkomne lillesøster, skjønner jeg. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å ta med seg budskapet om å forsøke å fokusere på det positive, UTEN å bli hver gang noe er trist, kjipt eller irriterende. Ting er dritt noen ganger, og dersom man skal holde seg nogen lunde frisk i skallen, fri for valium og fibromyalgi, tror jeg det er sunt å bli sint, sette grenser, væøre hele seg fra a til å og ikke sensurere store deler av følelsesregistreret sitt.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

aC er min bortkomne lillesøster, skjønner jeg. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å ta med seg budskapet om å forsøke å fokusere på det positive, UTEN å bli hver gang noe er trist, kjipt eller irriterende. Ting er dritt noen ganger, og dersom man skal holde seg nogen lunde frisk i skallen, fri for valium og fibromyalgi, tror jeg det er sunt å bli sint, sette grenser, væøre hele seg fra a til å og ikke sensurere store deler av følelsesregistreret sitt.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)

Jeg er enig med deg, men kan velge i noen situasjoner. Likevel har jeg fibromyalgi....Hm....
Og jeg er sinna, negativ, viser aggresjon og andre, omtalt som positive, følelser også.


Poenget er at man KAN, ikke MÅ.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Jeg er enig med deg, men kan velge i noen situasjoner. Likevel har jeg fibromyalgi....Hm....
Og jeg er sinna, negativ, viser aggresjon og andre, omtalt som positive, følelser også.
Poenget er at man KAN, ikke MÅ.

Dette er veldig interessant, ser du. Jeg studerte organisasjonspsykologi for noen år siden, og der var det en foreleser som snakket om belastning i arbeidslivet, opplevelser av mestring og kontroll, opplevelse av å kunne være den man er osv. Han sa at hans forskning viste en klar tendens til at "flinke jenter", særlig de voksne damene, hadde en tendens til å undertrykke den de egentlig var, fordi de hadde lært å være snille greie jenter og fått mye negativ feedback på å være annerledes.

Så mye negativ feedback har de fått som barn på å høres, ikke bare sees at de hadde undertrykket feks en eventuell utadvendt side. Min svigermor er 100 % utadvendt, men fordi hun er godt voksen og tilhører et ganske konservativt miljø når det gjelder kjønn, så sier hun stadig at hun ikke liker oppmerksomhet, at hun er stille og forsiktig osv. For det første mangler hun selvinnsikt, men det er nå så sin sak. Det andre problemet er at hun hele sitt liv har jobbet aktivt (men ubevisst) for å undertrykke den hun egentlig er. Da blir man gjerne syk.

I tillegg har damer ofte jobber hvor de har lite kontroll over tid og oppgaver. Det kan gjøre en syk. På toppen av det hele har de gjerne de facto eller i praksis alt ansvar for hjemmet og barna. Det kan man bli utslitt og syk av. Grensesetting er blitt sett på som noe negativt blant voksne damer, de er grenseløse selv, mange av dem,og makter ikke å si nei. Det kan gjøre en syk.

Fibromyalgi sitter i hodet, men kjennes i kroppen, og har i følge min foreleser direkte sammenheng med avmakt. I form av overgrep og/eller vold som barn eller senere, feks, og kan ofte ses som en form for posttraumatisk stressyndrom. Videre har fibromyalgi ofte sammenheng med avmakt i form av manglende kontroll i privatliv eller jobb, av uløste konflikter man bærer med seg, følelsesmessige knuter som ikke er oppløst osv.

Interessant tese, synes jeg.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)

Jeg må bare på denne.

Og én gang til på denne:

Sitat:

Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Dette er veldig interessant, ser du. Jeg studerte organisasjonspsykologi for noen år siden, og der var det en foreleser som snakket om belastning i arbeidslivet, opplevelser av mestring og kontroll, opplevelse av å kunne være den man er osv. Han sa at hans forskning viste en klar tendens til at "flinke jenter", særlig de voksne damene, hadde en tendens til å undertrykke den de egentlig var, fordi de hadde lært å være snille greie jenter og fått mye negativ feedback på å være annerledes.

Så mye negativ feedback har de fått som barn på å høres, ikke bare sees at de hadde undertrykket feks en eventuell utadvendt side. Min svigermor er 100 % utadvendt, men fordi hun er godt voksen og tilhører et ganske konservativt miljø når det gjelder kjønn, så sier hun stadig at hun ikke liker oppmerksomhet, at hun er stille og forsiktig osv. For det første mangler hun selvinnsikt, men det er nå så sin sak. Det andre problemet er at hun hele sitt liv har jobbet aktivt (men ubevisst) for å undertrykke den hun egentlig er. Da blir man gjerne syk.

I tillegg har damer ofte jobber hvor de har lite kontroll over tid og oppgaver. Det kan gjøre en syk. På toppen av det hele har de gjerne de facto eller i praksis alt ansvar for hjemmet og barna. Det kan man bli utslitt og syk av. Grensesetting er blitt sett på som noe negativt blant voksne damer, de er grenseløse selv, mange av dem,og makter ikke å si nei. Det kan gjøre en syk.

Fibromyalgi sitter i hodet, men kjennes i kroppen, og har i følge min foreleser direkte sammenheng med avmakt. I form av overgrep og/eller vold som barn eller senere, feks, og kan ofte ses som en form for posttraumatisk stressyndrom. Videre har fibromyalgi ofte sammenheng med avmakt i form av manglende kontroll i privatliv eller jobb, av uløste konflikter man bærer med seg, følelsesmessige knuter som ikke er oppløst osv.

Interessant tese, synes jeg.

Joda, tesen er interessant, den. Men:

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg tror en del forskere/leger har endret 0ppfatning/syn om Fibromylogi de siste årene. Men jeg er ikke kjempesikker på dette. En kusine av meg som nettopp har fått diagnosen forteller om mye nytt på den fronten der.

Heldigvis har de det.
Man blir ikke lenger behandlet som et psykiatrisk tilfelle/hypokonder.

Men at det er sammenheng mellom psykosomatiske lidelser og tidligere "opplevelser", håndtering av dem, er ikke til å komme forbi.'Greia er at jeg kan kjenne meg igjen i mye av det Mim beskriver, men mest i det legen min beskriver.

Fibromyalgi er uhelbredelig, ikke medisinerbart, uansett hvordan man har fått det. Og det gjør noe med psyken å være syk, og omvendt.