Hvordan pleier du å feire bursdagen din?

[Hyacinth]

Jeg har faktisk ofte fundert på hva man legger i å feire. Hvis jeg skulle laget en tegning om å feire, ville den inneholdt masse mennesker, glade ansikter, god stemning, flagg, stettglass og ballonger. Og kake.

Når jeg hører folk snakke om å feire noe, får jeg ofte slike assosiasjoner, og det hender jeg blir litt misunnelig. Men når jeg blir invitert, så er det ofte noe helt annet de legger i ordet feiring. Det minner mer om et helt vanlig besøk med kake og gaver. Og det er også sånn vi «feirer» i min familie, iallfall bursdager. Jeg har et mentalt bilde av muntre og glade mennesker, men min og mannens slekt er ikke den kjempesprudlende typen. Vennene våre er festligere, men vi pleier ikke invitere dem i bursdager.

Og så er det det med å feire bryllupsdager og andre lignende ting. Vi går kanskje ut og spiser, og det er kanskje en liten gave eller to. Men vi går ofte ut og spiser, så hva er egentlig forskjellen på en feiring og «bare» et restaurantbesøk eller et besøk hjemme?

Er det sånn at man i gamle dager kun hadde kaker til spesielle anledninger og at det derfor ble mer fest over det når det var bursdag? At det ble noe helt spesielt og utenom det vanlige, og at det derfor ble mer feiring over det? Er vi nå blitt så blaserte at det skal mer til for å gjøre noe spesielt? Og dermed få feire-følelsen?

[Retz]

Nå kom jeg på at jeg jo feirer bursdag med to venner også. Den som har bursdag velger sted, og blir påspandert av de to andre. For meg er ikke restaurant- eller kafébesøk hverdagskost, oftest er det bare de tre gangene i året jeg spiser ute, så dette er virkelig feiring utover en vanlig dag. Det er heller ikke så vanlig å invitere til kake utenom bursdag. Hender det vanker en pannekake eller to ved besøk, men som regel er det spontane besøk hvor en krone-is er hele trakteringa. Og selvsagt vanker det ei brødskive hvis noen er sultne.

[Hyacinth]

Ja, jeg mener ikke at det er vanlig hos alle heller. Jeg hater å bake, så her er det kun kake i bursdag. Men det er heller ikke uvanlig å få kake på besøk hos folk. Det er heller ikke uvanlig å spise ute. Og jeg synes ofte at bursdager er helt eller nokså like vanlige besøk. Det er ikke noe galt i det!!! Men jeg tenker kanskje mer på ordet «markering» enn «feiring» da.

[Drømmedama]

Enten er jeg ute og spiser, reiser bort eller er bare hjemme og bestiller mat. Alltid bare med Drømmemannen og barna. Har ikke lyst til å gjøre det på noen annen måte, synes det er koselig sånn. Nært og personlig. 40- og 50-årsdagen min feiret vi i hhv Niagara Falls og New York.
Jeg er ellers glad i å arrangere selskaper og feirer gjerne, men ikke bursdagen min. Tror det er en blanding av at jeg ikke liker så mye oppmerksomhet rettet direkte mot meg, og at det føles litt som en jobb(selv om det er en gøy jobb) å arrangere noe større, det føles dessuten litt mer upersonlig, og like mye en gave til gjestene som til meg selv. Og på bursdagen min vil jeg få lov til å være litt ego.

[Retz]

Markering høres litt mer «feirete» ut, ja. Det er i grunnen bare familie jeg besøker og har besøk av, venner treffer jeg på andre arenaer, særlig hverdagsturer og en og annen hyttetur. I fjor gikk jeg forresten Dronningstie på bursdagen min sammen med en venninne, og hun hadde tatt med et lite norsk flagg på knappenål som hun spiddet i brødskiva mi.

Jeg misliker stor feiring av store dager, og prøvde å snike meg unna sist jeg hadde rund dag ved å foreslå en tur til en fin fjelltopp som en felles greie. «Jo høgare fjell, jo stuttare presang» forkynte sønnen.

[Niobe]

Ofte sammen med venner, en eller flere. Jeg liker bursdag, for jeg ble voksen før jeg visste jeg hadde en "ordentlig bursdag". Men siden den er midt i skolestart, så har den også blitt feiret med bare mann og barn. Da får jeg velge en take-away middag.

[venla]

Feirer med nærmeste familie hjemme. Middag og kake, eller bare kake. Runddager har blitt feiret med venner og fest.

[My]

Minst mulig, helst bare kake med mann og barn. Dessverre er min bursdag slik plassert at den ofte sammenfaller med påske (som jeg var glad for som barn, for å slippe oppmerksomhet, gratulasjoner og sang på skolen), som vi ofte tilbringer hos svigerfamilien, og da må jeg finne meg i litt mer, storfamiliemiddag og selskap med litt flere folk. På den lyse siden har både svgerfar og svoger bursdag på samme tid, med få dagers mellomrom, så det blir en felles feiring for oss tre.

Mannen bruker å ta meg med ut på middag på en finere restaurant da, bare han og jeg, som bursdagsgave. Det er høydepunktet, og alltid veldig stas. Det er ikke nødvendigvis rett rundt bursdagen, av og til blir det lenge etter. Det er noe vi tar når det passer. Jeg gjør det samme for han, til hans bursdag.

Selskap har jeg ikke hatt siden ca 10-årsdagen min. Har aldri likt det. Kan godt like å feste altså, bare ikke for å feire meg selv. Jeg fyller 50 neste år, og føler meg forpliktet til å feire på en eller annen måte. Det beste hadde vært en weekend vekk et sted, med mannen og kanskje ungene. Fest blir det i allefall ikke.

[Appelsin]

Jeg pleier ikke feire. I hvert fall ikke fest, jeg har aldri hatt frivillig fest for meg selv (dvs sist var konfirmasjonen). Men jeg tenker ofte på å invitere noen venner eller ha et slags "åpent hus" eller noe sånt, men strever litt med å tro på at det kan bli fint. Jeg har ingen vennegjeng, men flere venner og kollegaer som ikke kjenner hverandre. Hadde 3 stykker da jeg ble 40 (inviterte 6), og det var koselig, da. Har bursdag om to uker, og i år blir jeg litt mye alene, så har litt lyst på selskap.
Uansett feirer jeg med barn og is

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Jeg pleier ikke feire. I hvert fall ikke fest, jeg har aldri hatt frivillig fest for meg selv (dvs sist var konfirmasjonen). Men jeg tenker ofte på å invitere noen venner eller ha et slags "åpent hus" eller noe sånt, men strever litt med å tro på at det kan bli fint. Jeg har ingen vennegjeng, men flere venner og kollegaer som ikke kjenner hverandre. Hadde 3 stykker da jeg ble 40 (inviterte 6), og det var koselig, da. Har bursdag om to uker, og i år blir jeg litt mye alene, så har litt lyst på selskap.
Uansett feirer jeg med barn og is

Hvorfor tror du ikke det kunne blitt bra med "åpent hus"? Det var nettopp det jeg hadde i juni da jeg fylte 50. Eneste gang jeg har feiret med andre enn nær familie. Åpent hus med kaffe og kake ute på plenen. Folk kom til litt ulike tider, det var en hverdag, St.hansaften, så alle fikk plass. Nå har jeg to venninner som inviterte til det samme forrige uke da de feiret henholdsvis sølvbryllup og 50-årsdag, så tydelig at det slo an. Jeg var litt skeptisk, men tenkte at det var verdt å feire 50-årsdag rett og slett og er glad jeg gjorde det.

[Appelsin]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Hvorfor tror du ikke det kunne blitt bra med "åpent hus"?

Uten å legge ut for mye, så er det kanskje mest at jeg er redd for at ingen kommer.
Å sitte der alene med kaker og stæsj

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Uten å legge ut for mye, så er det kanskje mest at jeg er redd for at ingen kommer.
Å sitte der alene med kaker og stæsj

Det hadde jeg vært redd for også.

[liefje]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Uten å legge ut for mye, så er det kanskje mest at jeg er redd for at ingen kommer.
Å sitte der alene med kaker og stæsj

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av Appelsin, her.

Uten å legge ut for mye, så er det kanskje mest at jeg er redd for at ingen kommer.
Å sitte der alene med kaker og stæsj

Jeg tenker at jeg hadde vært mer redd for det ved sånn uformelt "åpent hus" enn å invitere mer forpliktende. Dagene til folk raser avgårde stort sett så invitasjon type "hyggelig om du stikker innom for huset er åpent" er skummelt ass.

Jeg valgte å invitere til førtiårsdag et år i forveien for å sørge for at ingen kunne si det ikke passet Det var strålende gøy og hadde folk der fra alle epoker egentlig. Fra barneskole,studier,jobb i oslo, jobb i Trondheim og nye venner.
Varierer veldig ellers hvordan jeg feiree. Alltid med kaffe på senga fra mann og barn. Av og til bare god mat med kjernefamilien, av og til fest med venner og av og til familielag. Jeg har bursdag rett før jul så litt etter hvordan det passer. Et år stod jeg med hodet godt plantet over en vaskebøtte og vasket ned et skikkelig rotete og skittent hus da det ramlet inn tre vennepar som mannen hadde invitert med ost og vin.Huset så ikke ut og jeg gikk på badet for en kjapp dusj. Ble en kjempetrivelig bursdag!

[Malama]

Venner har jeg ikke, men jeg pleier feire med mine nærmeste, i form av klassisk selskap med kake, kaffi og brus.

De senere årene bare min kjernefamilie og mine foreldre, for min bror med familie er ofte bortreist på den tiden (sommerferie)

I år ble vi invitert til mine foreldre hvor mamma hadde laget kake og vi fikk middag der

Egentlig noe som altså like godt kunne skjedd en vanlig søndag, men det var nå på bursdagen min (og altså ikke en søndag, det var en onsdag i år), i anledning bursdagen min , så da var det feiringen da. Ikke noe stort festivitas akkurat.

[Input]

Jeg kunne virkelig ikke tenke meg å feire bursdagen min uten barna mine. Vi feirer bursdag i familien med god frokost, god middag og kanskje dessert. Når barna har bursdag inviterer vi nærmeste familie til middag.

Kake har vi aldri. Vi er ikke glade i kaker noen av oss. Hadde ikke kake da vi giftet oss engang.

[apan]

Jeg ønsker å vise barna at man markerer den type dager, så selv om jeg ikke har feiring med andre, markerer vi den i familien. Vi har alltid vafler til frokost på bursdager, også på min, selv om jeg strengt tatt ikke synes det er SÅ godt. Men jeg liker tradisjoner.
Det betyr jo ikke at man trenger styre så mye. Vi baker sjelden kake bare til oss, men vi kjøper ofte is.

[Anne C]

Her hjemme får alltid den som har bursdag oppmerksomhet på senga på dagen sin. Uansett hvor tidlig vi må ta det. Det skoleåret som var når eldste var på folkehøgskole har han vært med på FaceTime på to av tre bursdager.

Det er kake og ballonger og lys og sang. Alle oss her setter pris på det.

[liefje]

Vi har også hatt åpent hus et par ganger. Ikke på bursdager, men type 17. mai, adventsbesøk etc. Har da invitert folk til å stikke innom mellom kl xx og yy og bedt dem bekrefte at de kommer uten at de trenger å spesifisere noe tidspunkt. Noen har da vært der hele tiden, andre har kommet innom for en halvtime, noen har også blitt sittende ut over den fastsatte tiden, men uten at det har gått "over styr". Har servert noe buffetaktig som tåler å stå fremme og drikke i ulike former.

[Toffskij]

Jeg pleier å feire ganske ettertrykkelig, med både restaurantbesøk med mannen/kjernefamilien og middagsselskap med venner (noen ganger mer enn ett!). Hvis restaurantbesøket ikke er på selve dagen, må jeg ha noe ekstra godt til bursdagsmiddag + kake. Og så må jeg ha masse presanger og gratulasjoner!

Don't grow up, it's a trap, som de sier!