Kan vi roe ned gavene til konfirmasjonen?

[Fløyel]

Men altså, noen familier er store, noen familier er små. Noen har ikke konfirmasjon, andre feirer navnefest, andre har konfirmasjon i kirken. Noen har 10 personer i selskap andre har 100 - noen konfirmeres i dress, andre i bunad, kanskje i Telemarks beltestakk til 45.000,- eller en hjemmelaget til 7.500,- - noen spiser 3 retters middag hjemme andre bestiller pizzabuffet i leid lokale - enkelte ønsker 12 kaker, andre har behov for 2, hva skal vi sette som fasit? Eller skal man forsøke å lære ungene til at ingen er like, man har ulike forutsetninger her i livet, men alle er like mye verdt som mennesker?

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Vi har aldri spart til ungene, de får bunad og penger til konfirmasjonen og lappen når de blir 18.


Alt er selvsagt store summer, her vi bor er 30 000 kr en ganske vanlig samlet sum.

Jeg kan ikke se for meg at det blir en så stor sum. Hun får bunad av oss, og av besteforeldre ønsker vi sølv. Dette er alt for dyrt synes jeg. Og jeg er enig med DD at konfirmasjon har utspilt sin rolle. En stor 18-årsfeiring hadde vært mer naturlig.

Dette sagt så har mine foreldre spart jevnt og trutt i aksjefond for barnebarna. De får en fin start på voksenlivet i forhold til mange andre. Det kan bli et bidrag til egenkapital på bolig. Men dette er ikkenoe som ligger og skinner på konfirmasjonsgavebordet.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av mkj, her.

Og jeg er enig med DD at konfirmasjon har utspilt sin rolle. En stor 18-årsfeiring hadde vært mer naturlig.

Jeg lurer på om konfirmasjoner forsvinner om noen år. Jeg er imot hele konseptet, men det er vanskelig å nekte barna sine noe "alle andre" får, så selvsagt får mine konfirmere seg. Men det er fristende å heller love dem en reise eller noe.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Jeg lurer på om konfirmasjoner forsvinner om noen år. Jeg er imot hele konseptet, men det er vanskelig å nekte barna sine noe "alle andre" får, så selvsagt får mine konfirmere seg. Men det er fristende å heller love dem en reise eller noe.

Konfirmasjonsoppslutningen her er på 98% av årskullet, så jeg ville ikke regnet med at det forsvinner med det første.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Jeg er imot hele konseptet,

Hvorfor egentlig? Jeg tenker at det å være 14-15 år er helt pyton, og dermed er det en fin alder å samle familie og nære venner til en feiring og ha et kurs med fokus på verdier, etikk, samhold og identitet. Jeg har vært konfirmantleder i en DNK-kirke, og det er det jeg opplevde at kurset hadde fokus på. Det var lite "kristendom", men jeg synes det er helt greit og mener at kirken må møte ungdom der de er.

[Tallulah]

Det er vel ikke snakk om å sette noen fasit, men det er vel ikke akkurat noen tvil om at nordmenn flest kan roe ned pengebruken og kjøpeviljen ganske mye. For samfunnets beste. Det skader jo ikke akkurat å gjøre seg noen tanker om dette, samtidig som man lærer ungene at alle er ulike. Men som en av dem på toppen av samfunnet syns jeg man har større ansvar, rett og slett.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er vel ikke snakk om å sette noen fasit, men det er vel ikke akkurat noen tvil om at nordmenn flest kan roe ned pengebruken og kjøpeviljen ganske mye. For samfunnets beste. Det skader jo ikke akkurat å gjøre seg noen tanker om dette, samtidig som man lærer ungene at alle er ulike. Men som en av dem på toppen av samfunnet syns jeg man har større ansvar, rett og slett.

Da tenker jeg egentlig at det er viktigere å sende disse signalene alle de andre dagene. Ved å lappe klær, bruke arvetøy, gi til Fretex, dempe innkjøp til hus og hjem, ikke legge ut hver minste happening som koster noe på FB eller Instagram, lage niste, droppe fancy mobiler til små barn, gjøre enkle ferievalg osv. DET er signaler som sendes 24/7, og som betyr mer i det store bildet enn en pengesum en søndag i mai.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Da tenker jeg egentlig at det er viktigere å sende disse signalene alle de andre dagene. Ved å lappe klær, bruke arvetøy, gi til Fretex, dempe innkjøp til hus og hjem, ikke legge ut hver minste happening som koster noe på FB eller Instagram, lage niste, droppe fancy mobiler til små barn, gjøre enkle ferievalg osv. DET er signaler som sendes 24/7, og som betyr mer i det store bildet enn en pengesum en søndag i mai.

Dette er jeg veldig enig i.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Da tenker jeg egentlig at det er viktigere å sende disse signalene alle de andre dagene. Ved å lappe klær, bruke arvetøy, gi til Fretex, dempe innkjøp til hus og hjem, ikke legge ut hver minste happening som koster noe på FB eller Instagram, lage niste, droppe fancy mobiler til små barn, gjøre enkle ferievalg osv. DET er signaler som sendes 24/7, og som betyr mer i det store bildet enn en pengesum en søndag i mai.

Amen!
Mange gisper av at våre barn får 10 000kr + bunad til konfirmasjonen og førerkort når de er 18. De samme gisperne har ofte spart til barna fra de var født, og gir barna før eller siden en mye større gave enn det vi gjør.

Våre barn får altså en dyr konfirmasjonsgave, men særs edruelige jule- og bursdagsgaver. Som at ingen av dem får PC eller mobil, men langt rimeligere bruksgaver. Yngste kjører twintip i Kari Traa-ull, Norrønajakke og Bergansbukse, alt kjøpt brukt på Finn.
Men når det gjelder ferier må jeg krype til korset og innrømme at de er godt vant.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Amen!
Mange gisper av at våre barn får 10 000kr + bunad til konfirmasjonen og førerkort når de er 18. De samme gisperne har ofte spart til barna fra de var født, og gir barna før eller siden en mye større gave enn det vi gjør.

Våre barn får altså en dyr konfirmasjonsgave, men særs edruelige jule- og bursdagsgaver. Som at ingen av dem får PC eller mobil, men langt rimeligere bruksgaver. Yngste kjører twintip i Kari Traa-ull, Norrønajakke og Bergansbukse, alt kjøpt brukt på Finn.
Men når det gjelder ferier må jeg krype til korset og innrømme at de er godt vant.

Sant nok, det setter jo ting litt i perspektiv. Vi er veldig gode på det med å kjøpe brukt til enhver tid, la ungene jobbe for lommepengene og lære dem gode verdier sånn sett, så vi tenker over det hele året. Men vi har jo spart til dem en god stund (de har riktignok ikke nådd 10.000 på kontoene sine enda da) og lappen bør de få når den tid kommer om de ikke har råd til det selv (mulig vi ikke har råd til å dekke ALT da vi har 5 barn tilsammen) fordi vi bor på et sted uten busstilgang) og vi har prioritert ganske hyggelige reiser.

[Billa]

Jeg blir litt oppgitt over ideen at likt for alle er målet. Ingen ER like. Ingen familier heller. Ikke alle kan arve, eller sy selv, eller har noen som kan sy bunad i nær familie. Ikke alle kan lage maten selv, eller har en stor omgangskretsen til å servere. Eller nok plass. Jeg tror verdiene vi gir ungdommene våre alle de andre dagene det IKKE er konfirmasjon, er betydelig viktigere for å lage fine folk, enn akkurat hva som ligger på gavebordet. Har man gjort ting riktig, så skjønner konfirmantene at det er ulikt i ulike familier og vet også at det er smakløst å skryte.

Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg blir litt oppgitt over ideen at likt for alle er målet. Ingen ER like. Ingen familier heller. Ikke alle kan arve, eller sy selv, eller har noen som kan sy bunad i nær familie. Ikke alle kan lage maten selv, eller har en stor omgangskretsen til å servere. Eller nok plass. Jeg tror verdiene vi gir ungdommene våre alle de andre dagene det IKKE er konfirmasjon, er betydelig viktigere for å lage fine folk, enn akkurat hva som ligger på gavebordet. Har man gjort ting riktig, så skjønner konfirmantene at det er ulikt i ulike familier og vet også at det er smakløst å skryte.

Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.

Heheheheee, det er virkelig ufattelig lett å si "kan ikke bare alle fokusere på hva de har rom for selv" når man selv har rom for å kjøre treretters og gir ungen en hest.

"... kan de ikke bare spise kake?"

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Heheheheee, det er virkelig ufattelig lett å si "kan ikke bare alle fokusere på hva de har rom for selv" når man selv har rom for å kjøre treretters og gir ungen en hest.

"... kan de ikke bare spise kake?"

Let them eat cake

Alvorlig talt - du vet ingenting om våre prioriteringer hverken før eller etter barn, og det har ingen noe med heller. Like lite som jeg har med hva andre bruker penger på. Kan hende jeg synes det er kjempesårt at ingen syr bunad i min familie, eller baker, eller lager hjemmelaget koldtbord?

Jeg har alltid vært mest opptatt av hvordan folk ER og hva de formidler. Det er ikke sånn, at empati og sosial kompetanse synker eller øker proporsjonalt med inntekt eller økonomisk situasjon.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Let them eat cake

Alvorlig talt - du vet ingenting om våre prioriteringer hverken før eller etter barn, og det har ingen noe med heller. Like lite som jeg har med hva andre bruker penger på. Kan hende jeg synes det er kjempesårt at ingen syr bunad i min familie, eller baker, eller lager hjemmelaget koldtbord?

Jeg har alltid vært mest opptatt av hvordan folk ER og hva de formidler. Det er ikke sånn, at empati og sosial kompetanse synker eller øker proporsjonalt med inntekt eller økonomisk situasjon.

Helt riktig. Og i denne tråden, som omhandler "kan vi roe ned konfgavehysteriet?", formidler du "er det nå så farlig hva andre gjør og det viktigste er at man ikke skryter av det, forresten kjører vi treretters og ungen får en hest".

Sett utenfra er det litt komisk, selv om jeg er veldig åpen for at det er leit med manglende koldtbordbidrag (selv om det jo ikke gir den samme roen rundt middag) eller familiære bunadssyere.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Helt riktig. Og i denne tråden, som omhandler "kan vi roe ned konfgavehysteriet?", formidler du "er det nå så farlig hva andre gjør og det viktigste er at man ikke skryter av det, forresten kjører vi treretters og ungen får en hest".

Sett utenfra er det litt komisk, selv om jeg er veldig åpen for at det er leit med manglende koldtbordbidrag (selv om det jo ikke gir den samme roen rundt middag) eller familiære bunadssyere.

Du fremstår som utrolig fordomsfull. Men det er kanskje greit, siden du sikkert tenker at du sparker oppover. Det er greit, du må gjerne få det ut, jeg har så mye penger at jeg bare KJØPER meg tykk hud.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Det er alltid riktig og viktig om å gå foran som et godt eksempel på alle områder. Men det hjelper liksom ikke å inkludere i bursdager, heller, hvis barnet ellers ikke huskes på eller ekskluderes i hverdagen.

På samme måte som at det blir hult om man inkluderer i hverdagen, men utelater ved hver eneste fest.

Mine tanker gikk til en bursdagsdiskusjon for mange år siden, hvor nettopp dette ble forfektet: at hvis man inviterte barn hjem på middag i ny og ne, trengte man uke inkludere dem i bursdager. Jeg syns denne tråden bærer preg av det samme: motvilje til å ta et steg tilbake og se på at egne valg er med på å legge føringer i samfunnet for øvrig. Jeg syns også det er interessant å se denne tråden opp mot den andre, hvor det hevdes at de fleste ungdommer konfirmeres for pengas skyld.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg blir litt oppgitt over ideen at likt for alle er målet. Ingen ER like. Ingen familier heller. Ikke alle kan arve, eller sy selv, eller har noen som kan sy bunad i nær familie. Ikke alle kan lage maten selv, eller har en stor omgangskretsen til å servere. Eller nok plass. Jeg tror verdiene vi gir ungdommene våre alle de andre dagene det IKKE er konfirmasjon, er betydelig viktigere for å lage fine folk, enn akkurat hva som ligger på gavebordet. Har man gjort ting riktig, så skjønner konfirmantene at det er ulikt i ulike familier og vet også at det er smakløst å skryte.

Jeg satte bort alt for et år siden, og er sikkert håpløst snobbete når jeg insisterte på varm middag fordi jeg synes det er mer ro rundt et selskap som blir servert. Og vi ga hest i gave fordi det var riktig alder nå uansett, og kunne sikkert gitt både ferie eller lappen eller en sum penger i stedet. Hvorfor ikke? Det er da vårt valg og våre verdier vi sparer og disponerer? Hva andre gjør kunne bry meg mindre - akkurat som jeg ikke henger meg opp andres matvalg eller annen pengebruk.

Hvis dere har råd til å gi hest i gave, har dere vel neppe barn som har kjent på det å mangle det "alle andre" får uansett, og da er det jo greit nok ikke ditt problem. Om du ikke vil.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvis dere har råd til å gi hest i gave, har dere vel neppe barn som har kjent på det å mangle det "alle andre" får uansett, og da er det jo greit nok ikke ditt problem. Om du ikke vil.

Vi har råd til å gi ungene det vi vil, men jaggu meg har de fått følt på hvordan det er å ønske seg ting likevell. Det er viktige verdier vi velger å holde på.
Mine Er de som ikke får nye mobiler,ipader, dyre klær ol. Jo de får, men det er kjøpt brukt. Mellombror feks. ønsket seg ny dyr PC etter konfirmasjonene, men måtte pent spare jevnt og trutt og fikk kjøpe den tre år etter. Den var ikke ødelagt den han hadde, og det var ikke synd på han.
Nei, økonomien til norges befolkning er ikke mitt problem, jeg tar vare på mine egen. Men skal jeg ta alles andre økonomi innover meg,da hadde jeg blitt gal.....
Slike diskusjoner er egentlig nytteløse. Mye handler om hvordan familiene prioriterer. Noen lar være å reise på ferie i årevis for å spare til konfirmasjoner, andre velger å få mange barn og leve sparsommelig, noen har bankbøkene stappfulle men unner seg svært like osv......

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hvis dere har råd til å gi hest i gave, har dere vel neppe barn som har kjent på det å mangle det "alle andre" får uansett, og da er det jo greit nok ikke ditt problem. Om du ikke vil.

Ungene mine kjenner stadig på det å ikke ha det alle andre har, både når det gjelder materielle ting og andre områder vi setter grenser på. De er sjelden først ute med noe som helst. Det er litt fordomsfullt å anta noe om dem eller meg basert på en konfirmasjonsgave. Synes jeg da.

[mkj]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Ungene mine kjenner stadig på det å ikke ha det alle andre har, både når det gjelder materielle ting og andre områder vi setter grenser på. De er sjelden først ute med noe som helst. Det er litt fordomsfullt å anta noe om dem eller meg basert på en konfirmasjonsgave. Synes jeg da.

Tror ikke hun tenkte på å være først ute eller ikke, men om å stå på utsiden fordi man ikke har råd til å være på innsiden.