Tjukk L i allmenning

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Det er ikke tjukk l - det er den retroflekse som kalles tjukk. Ola.

Takk for den oppklaringen. Frem til hit i tråden trodde jeg dere var skap-østfoldinger hele bunten.

[Stompa]

Jeg har ikke tjukk L i dialekten min (vi ligger nesten på den nordre grensa, som går over Hamarøy, og jeg snakker bymål), så jeg ville selvsagt brukt tynn l.

[Che]

Tynn l - fra Trondheim.
Det er for meg to ting. Bygdeallmenning og som et etternavn.

(jeg betaler bompenger til Åsen bygdeallmenning når jeg skal på fjellet ved hytta)

[Timar]

Jeg ville nok sagt allmenning med tynn L, med unntak av på besøk i hjembygda, da blir det allmenning med tykk L.


Jeg måtte forøvrig tenke lenge og vel på hvordan allmenning kunne ha tjukk L, men så kom jeg på uttalen av alv på henholdsvis bymål og dialekta mi, og kom på at ordet, med tjukk L, er mye brukt i bygda mi.

[Maverick]

Måtte stemme "sagflis" her, altså. Er fra bøgda, snakker (og har alltid snakket) Oslodialekt, og trelasten kalles "saga", som Divine sier. :nemlig

(Men torgallmenningen og operaallmenninga har tynn L. Som alle andre allmenninger.)

[Daisy]

Takket være denne tråden har jeg forstått hvorfor det heter "Torgallmenningen".
Hva er egentlig tjukk L. Er det som i "Oschlo"? Det er kanskje tjukk S det?

Nei nå er jeg forvirret. Er det som å uttale dobbeltkonsonanten?

[Java]

Jeg sier det med tynn l, men jeg har ikke stedets dialekt.

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.

Her er definisjonen på ordet fra ordboken:

allmenning m1 (norr. almenning(r))
1 skog, beite, fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gardene har bruksrett
bygdea-, statsa-
2 bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg sier det med tynn l, men jeg har ikke stedets dialekt.

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.

Mens jeg tenker at du er ganske naiv om du trengte denne diskusjonen for å oppdage at vi har flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressurser.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er.

Jeg synes IKKE det er kult å ikke vite hva det er. Jeg synes det er DRITPINLIG. Jeg skal liksom være språkmenneske, og så VET jeg ikke sånt. Eller rettere sagt, jeg visste om det i betydningen "plass i byrom", men trevarehandel og slektskap var helt nytt for meg.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg synes IKKE det er kult å ikke vite hva det er. Jeg synes det er DRITPINLIG. Jeg skal liksom være språkmenneske, og så VET jeg ikke sånt. Eller rettere sagt, jeg visste om det i betydningen "plass i byrom", men trevarehandel og slektskap var helt nytt for meg.

Trevarehandel tror jeg er feil bruk. Slektskap var en spøk.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Slektskap var en spøk.

Åh. :lese litt nøyere:

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Åh. :lese litt nøyere:

Ikke bare spøk da. Jeg kan finne på å omtale en eller annen fjern (dvs. litt ut over søskenbarn) som æLmenning. Moren min kommer som regel ilende til og tar en lengre utlegning om slektskap og slektsforhold (inkl. sykdomshistorie) tilbake til viktingetiden som får både Snorres kongesagaer og mosebøkene til å blekne.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Trevarehandel tror jeg er feil bruk. Slektskap var en spøk.

Ja, det er upresist å kalle trevarehandler flest for allmenning. Akkurat vår selger trevirke, ved og annet fra allmenningsskogen, den som bønder og andre med allmenningsrett har tilgang på. Vi har selvsagt også "saga", men der selger de jo ikke noe. Her brukes også "mølla" om Felleskjøpet-butikken.

Morsomt å se at det engasjerer.

Jeg opplever, som sagt, at det å snakke bredt er kode for å signalisere at man tilhører Slekta som kjenner Josef. Jeg opplever at servicenivået veksler kraftig etter sånne parametre, på steder som aLmenninga, mølla og hos frisøren, etter hvor mye eller lite byfis/innfLytter man er.

Jeg syns det er omtrent like rart som å ikke vite hva Obos er og å ha gått glipp av allmenningsprinsipspet. Jeg kjenner nok folk i begge leire.

[Myria]

Jeg sier det med tynn L. Jeg er fra en by i Nord-Norge (men FP definerer vel det som bygda).

[Bluen]

I vårt tilfelle er for øvrig ordet flittig brukt, da alle er i slekt med sin ektefelle: svigermor og svigerfar er femmenninger, Blåmann og jeg seksmenninger og svoger og kona sjumenninger. Typiske æLmenninger der, altså.

[noen]

Fantastisk, Bluen!

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

Jeg kjenner også at jeg rett og slett blir litt skremt over at så mange ikke ANER hva en allmenning er. Ikke minst at det ikke virker som det nesten er litt kult å ikke vite hva det er. Da har vi flyttet oss langt unna drift og forvaltning av naturressursene vi har og som vi må ta vare på.

Her er definisjonen på ordet fra ordboken:

allmenning m1 (norr. almenning(r))
1 skog, beite, fjellvidder som stat, kommune eller private eier, men der de enkelte gardene har bruksrett
bygdea-, statsa-
2 bred gate, plass i en by (til vern mot at brann sprer seg)

Tja, jeg syns ikke det er kult å ikke ha et forhold til ordet, jeg er nok ganske nøytral i forhold til min uvitenhet på dette området. Utifra selve ordet har jeg gått ut i fra at det er noe som beskriver noe som er for alle, som en offentlig plass. Og det er jo ikke helt fjernt. Men det er jo ingenting i selve ordet som gir noe hint om at det dreier seg om naturressurser eller brannvern. Som oppvokst i Oslo har jeg lite forhold til beite, gårders bruksrett eller torgallmenningen i Bergen. Jeg har dog et ganske stort kebabnorskvokabular jeg tipper du ikke har.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Som oppvokst i Oslo har jeg lite forhold til beite, gårders bruksrett eller torgallmenningen i Bergen. Jeg har dog et ganske stort kebabnorskvokabular jeg tipper du ikke har.

Jeg synes et bedre eksempel enn kebabnorskvokabular er ord som "sameie", "borettslag", "festetomt" og "selveiertomt" osv. som sier noe om forvaltning og eierskap i bystrøk i Norge. Jeg lærte forskjellen på sameie og borettslag lenge før det var aktuelt for meg å kjøpe en leilighet i Oslo.

[Røverdatter]

Jeg syns også det er rart at allmenning er et ukjent ord for så mange. Jeg husker at vi lærte om det på skolen. Antakelig i historietimene på videregående - muligens enda tidligere, men jeg vet iallefall godt hva det er selv om jeg ikke bruker det i dagligtale eller har en allmenning i nærheten av oppvekststedet.

[Tallulah]

Nå må dere ikke gå bananas da. Inkludert meg, som skjønner hva ordet betyr, selv om jeg ikke knytter det til beite og trelast, er vi fem stykker som ikke har et utpreget forhold til det. Det er ikke så veldig mange, akkurat.