Hvordan slutte å trøstespise?

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Ja, men blir jo alkoholiker av et glass vin

Det var igrunnen ikke så seriøst ment, så det er ikke nødvendig å ta helt av!

Jeg skjønte forsåvidt det. Det hadde ikke fungert i mitt tilfelle uansett da jeg fortsatt ammer og ikke er så glad i alkohol.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg har vært trøstespiser i 20 år og det eneste som fungerte for meg var å faktisk få det bra, med meg selv. Nå har jeg ikke trøstespist på over et år og mat/hva jeg kan spise er ikke lenger det første jeg tenker på når jeg blir lei meg/stressa/sinna/såret.

Det tror jeg engentlig er den eneste løsningen for meg også. Men livet mitt er ikke så enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe med problemene. Man kunne jo selvsagt prøvd å være fornøyd med det man har osv., men det er lettere sagt enn gjort.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Vi har ikke søtsaker og kaker i hus, så det er ting jeg kjøper når jeg er ute. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg gjør det. Jeg syns synd på meg selv som har slikt et kjipt og vanskelig liv ... Men det å trøstespise hjelper jo ikke akkurat da. Føler meg like dum og skuffet over meg selv hver eneste gang. Men samme hvor mye jeg bestemmer meg for å slutte så vinner suget etter noe søtt neste hver eneste gang. Utrolig hvor sterkt det suget er!

Var det noe spesielt du gjorde i perioden du klarte det?

Også lurer jeg på om du har prøvd å analysere tankemønsteret ditt litt. Jeg spør fordi det ofte fungerer på meg når jeg skal prøve å ikke gjøre ting jeg har lyst til, f.eks. å dytte i meg godteri. Hvis jeg lar lystfølelsen få være i fred (= jeg lyder og putter i meg) sitter jeg plutselig og føler meg som en idiot fordi jeg har gjort noe jeg rasjonelt sett ikke vil. Med en gang jeg "ødelegger" godterisuget ved å se litt nærmere på det, har jeg større sjanse for å lykkes. For hvis jeg tenker nøye over det før jeg gjør det, sier jeg samtidig til meg selv at dette ønsker jeg ikke, at dersom jeg spiser den sjokkisen tar det meg ekstra lang tid å nå målet mitt, mens hvis jeg ikke spiser den, er jeg faktisk allerede to hakk mot dit (eller den) jeg vil være. Jeg sier til meg selv at det er dette (dvs å ikke putte i meg) jeg vil, jeg velger det fordi osv. Mulig jeg er en enkel sjel, men det fungerer ihvertfall.

Har ikke lest tråden nøye før jeg skriver, så beklager hvis jeg gjentar noen.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Det tror jeg engentlig er den eneste løsningen for meg også. Men livet mitt er ikke så enkelt, og det er vanskelig å gjøre noe med problemene. Man kunne jo selvsagt prøvd å være fornøyd med det man har osv., men det er lettere sagt enn gjort.

Men du, om du vet hva problemene er, men ikke ønsker å ta fatt på dem.
For meg er det litt som en røyker som har måttet amputere ene foten, og må ta den andre om vedkommende ikke slutter å røyke (true story). Vedkommende orker ikke ta tak i røyken og ender opp med å amputere den andre foten også, ikke under kneet, men begge to på lårene. Etter en stund ryker fingrene også, bokstavelig talt.

Av og til må man ta tyren ved hornene.
Du ammer, har du en mann du kan få på banen? Det hjelper å ha en å spille på lag med.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Men du, om du vet hva problemene er, men ikke ønsker å ta fatt på dem.

Eh, hallo? Er "vanskelig å gjøre noe med" det samme som "ønsker ikke ta fatt på dem"?

Jeg har hatt det skikkelig tøft en stund nå, fordi jeg bestemte meg for å søke på studier i en helt annen by enn her jeg bor. Jeg er alene med barnet mitt, og det er mange puslespillbrikker som må falle på plass for at det skal gå i orden. I mellomtiden måtte jeg ta sats med begge beina og hoppe i det (ved å si opp leiligheten vi bor i f.eks) og jeg kan love deg at jeg hadde blitt rimelig hissig dersom noen påsto at mitt stress, vonde følelser og "slit" hadde sammenheng med at jeg ikke ville ta tak i det altså.

[annemede]

Sitat:

men det er ikke så mye jeg kan gjøre med problemene desverre. Jeg kan tenke meg en ting som nok hadde hjulpet, men det er nokså dramatisk så det er ikke noe jeg kommer til å gjøre noe med i den nærmeste fremtid.

Input: Mennesker jeg kjenner sier: "det er vanskelig for meg å gjøre noe med dette".
Mennesker jeg har møtt sier: "det er så vanskelig for meg å gjøre noe med dette".

Underforstått:
Jeg har ikke ork, ønsker ikke, eller gidder ikke å gjøre noe med dette nå.

Til HI, nå presiserer jeg at det ikke er deg jeg snakker om.

For meg, så handler det om at det er vanskelig å gjør noe med enten at man ikke gidder, ikke har kapasitet, ikke ønsker eller at man rett og slett ikke har kunnskaper nok til å gjør en eller annen ting.

[Input]

Ser at du har fått en ekstremt lav terske for å rødprikke, annemede. Jeg håper du får en bedre dag i morgen!

Innlegget mitt handlet ikke om hvor "heavy" det er å flytte, men var et eksempel på en situasjon som kan være vanskelig uten at man får gjort noe med den umiddelbart. Jeg kunne brukt samlivsbruddet mitt som et annet eksempel. Det jeg ønsket var å vise at slike situasjoner finnes, uten å spekulere i hva som kan være årsaken til frukt.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Ser at du har fått en ekstremt lav terske for å rødprikke, annemede. Jeg håper du får en bedre dag i morgen!

Innlegget mitt handlet ikke om hvor "heavy" det er å flytte, men var et eksempel på en situasjon som kan være vanskelig uten at man får gjort noe med den umiddelbart. Jeg kunne brukt samlivsbruddet mitt som et annet eksempel. Det jeg ønsket var å vise at slike situasjoner finnes, uten å spekulere i hva som kan være årsaken til frukt.

Du er så søt når du hersketeknikker Input. :smask:

[Input]

Det var ikke ment som hersketeknikk, men som oppriktig medfølelse. Du pleier ikke være så dust, så da antar jeg det er noe som plager deg.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Input: Mennesker jeg kjenner sier: "det er vanskelig for meg å gjøre noe med dette".
Mennesker jeg har møtt sier: "det er så vanskelig for meg å gjøre noe med dette".

Underforstått:
Jeg har ikke ork, ønsker ikke, eller gidder ikke å gjøre noe med dette nå.

Til HI, nå presiserer jeg at det ikke er deg jeg snakker om.

For meg, så handler det om at det er vanskelig å gjør noe med enten at man ikke gidder, ikke har kapasitet, ikke ønsker eller at man rett og slett ikke har kunnskaper nok til å gjør en eller annen ting.

Det er verkeleg ikkje alle situasjonar kor det handlar om å ha ork eller gidde! Det er mykje som kan komme opp i livet, som det er vanskeleg å gjere noko med.

Det er vanskeleg å gjere noko med gamle vanar som for eksempel å endre kosthold eller slutte å røyke. Begge deler er veldig vanskeleg i seg sjølv og det krev at ein tar ordentleg tak og kanaliserer alt ein har av viljestyrke for å gjere denne endringa. Det å innsjå at ein sjølv er den einaste som kan gjere noko for å hjelpe seg sjølv, er viktig, men det betyr ikkje at det blir mindre vanskeleg å gjere dei endringane som skal til.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Var det noe spesielt du gjorde i perioden du klarte det?

Også lurer jeg på om du har prøvd å analysere tankemønsteret ditt litt. Jeg spør fordi det ofte fungerer på meg når jeg skal prøve å ikke gjøre ting jeg har lyst til, f.eks. å dytte i meg godteri. Hvis jeg lar lystfølelsen få være i fred (= jeg lyder og putter i meg) sitter jeg plutselig og føler meg som en idiot fordi jeg har gjort noe jeg rasjonelt sett ikke vil. Med en gang jeg "ødelegger" godterisuget ved å se litt nærmere på det, har jeg større sjanse for å lykkes. For hvis jeg tenker nøye over det før jeg gjør det, sier jeg samtidig til meg selv at dette ønsker jeg ikke, at dersom jeg spiser den sjokkisen tar det meg ekstra lang tid å nå målet mitt, mens hvis jeg ikke spiser den, er jeg faktisk allerede to hakk mot dit (eller den) jeg vil være. Jeg sier til meg selv at det er dette (dvs å ikke putte i meg) jeg vil, jeg velger det fordi osv. Mulig jeg er en enkel sjel, men det fungerer ihvertfall.

Har ikke lest tråden nøye før jeg skriver, så beklager hvis jeg gjentar noen.

Sannelig om jeg vet ... Jeg hadde bare bestemt meg for at jeg skulle kutte ut søtsaker, og kanskje jeg var i generelt bedre humør?
Kan nok bli flinkere til å analysere tankemøsteret. Jeg er et surrehode med tanker som flyr i alle retninger som sommerfugler, så lett er det ikke. Men man blir jo aldri bedre om man ikke prøver.
Jeg har ikke noe mål å jobbe mot. Kanskje det hadde hjulpet?

Jeg vil helst ikke si for mye om problemene mine, men det er altså stort sett ting jeg ikke kan gjøre stort med. Jeg kan selvsagt jobbe mer med egen holdning, og prøve å bli litt mer positiv, og det prøver jeg også på. Men faller altså lett tilbake til gamle uvaner.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av annemede, her.

Du ammer, har du en mann du kan få på banen? Det hjelper å ha en å spille på lag med.

Har mann, men han er syk og har ikke overskudd til å gjøre så mye.

[annemede]

Opprinnelig lagt inn av frukt, her.

Har mann, men han er syk og har ikke overskudd til å gjøre så mye.

[nokon]

Frukt, eg har veldig trua på å skryte seg ut av dårlege vaner. Det hjelpte meg då eg slutta å røyke og då eg slutta å trøstespise. Eg begynner med å tenke at eg skal ta ein dag av gongen. Når eg har klart meg utan uvanen ein heil dag, skryt eg veldig av meg sjølv på kvelden før eg går og legg meg. Eg skryt gjerne litt til mannen også, eventuelt til andre som måtte orke å høyre på. Den neste dagen seier eg til meg sjølv at eg skal vere like flink som i går. Når det så har gått ei veke, seier eg til meg sjølv at nå er eg inni ein god steem, den skal eg ikkje øydeleggje for ein sjokoladebit eller ein røyk! Nå skal eg fortsette, eg har jo klart ei heil veke, det er jo idotisk å øydeleggje det nå, med å falle for fristelsen... osv.

Eg kjem aldri til å påstå at det er lett, men eg trur at det å vere stolt over å ha klart å la vere å falle tilbake i gamle vanar ein heil dag, er måten eg gjer det på, i alle fall.

[frukt]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Frukt, eg har veldig trua på å skryte seg ut av dårlege vaner. Det hjelpte meg då eg slutta å røyke og då eg slutta å trøstespise. Eg begynner med å tenke at eg skal ta ein dag av gongen. Når eg har klart meg utan uvanen ein heil dag, skryt eg veldig av meg sjølv på kvelden før eg går og legg meg. Eg skryt gjerne litt til mannen også, eventuelt til andre som måtte orke å høyre på. Den neste dagen seier eg til meg sjølv at eg skal vere like flink som i går. Når det så har gått ei veke, seier eg til meg sjølv at nå er eg inni ein god steem, den skal eg ikkje øydeleggje for ein sjokoladebit eller ein røyk! Nå skal eg fortsette, eg har jo klart ei heil veke, det er jo idotisk å øydeleggje det nå, med å falle for fristelsen... osv.

Eg kjem aldri til å påstå at det er lett, men eg trur at det å vere stolt over å ha klart å la vere å falle tilbake i gamle vanar ein heil dag, er måten eg gjer det på, i alle fall.

Det høres ut som en god ide. Jeg er generelt dårlig på å skryte av meg selv så det kan nok hjelpe.

[annemede]

En ting jeg tenker på, det er viktig å spise ordentlig mat, altså, ikke nekte seg frokost, lunsj eller middag liksom.

Det er jo banalt å si kanskje, men av og til, har jeg hørt, at folk tenker at de på en måte ikke fortjener mat liksom, men det stemmer ikke. Det er viktig å ta godt vare på seg selv.

[Polyanna]

Jeg tror nokon er inne på noe. Ved å si høyt til deg selv, eller til andre for den del at "jeg spiser stort sett sunt", "jeg er en person som behandler meg selv pent", osv., så blir det litt sant - og det forplikter. Jeg gnåler mye om treningen min og gjennom det så BLIR jeg "en som trener", og da må man jo bare, liksom.

[Tallulah]

Da jeg sluttet å røyke bestemte jeg at hver gang jeg hadde lyst på en røyk skulle jeg vente i ti minutter. Om jeg fremdeles hadde lyst på, skulle jeg unne meg en. Røyksuget gikk så godt som alltid over. Jeg er usikker på om det er mulig å overføre til trøstespising, men tror Polyanna er inne på noe i forhold til å endre tankemønsteret sitt. I stedet for å tenke på deg selv som en som trøstespiser må du overbevise deg selv om at du er en person som ikke gjør det. Du må rett og slett finne et annet utløp for frustrasjonen din.

Er det noe du virkelig, virkelig liker å drive med? Kan du sette noen gulrøtter for deg selv? Ikke trøstespist på en uke: fjelltur. Ikke trøstespist på en måned: ny bukse. Osv.

I tillegg tror jeg det er viktig å ha stabilt blodsukker. De gangene jeg går på en sjokoladesmell under middagshopping er når jeg er ekstremt sulten.

[Bomull]

Og husk at hjernebarken kobler ordet "ikke" dårlig. Det vil si at i steden for å tenke at "jeg skal ikke spise snop", så bør du tenke at "jeg skal spise sunt". Hjernebarken kan fort filtrerer ordet "ikke" ut og dermed blir det første eksempelet til "jeg skal spise snop" i steden. Hvis man da går og gjentar ting for seg selv kan det fort bli til at underbevisstheten din oppfatter noe annet enn det du egentlig tenker. Banalt eksempel, men det er noe i det.

Tenk altså at du skal klare, at du er bra nok etc. og ikke bruk ordet ikke!!

Hvordan er du ifht. regelmessige måltider ellers? Er du flink til å spise frokost, lunsj etc.? Posjoner store nok til å gjøre deg mett, uten at du blir stappmett? Har du forsøkt mineraler mot søtsug? Det er ikke alle det funker på, men noen kan f.eks ha stort utbytte av krom for å fjernet higet etter søtt. Det kan jo være verdt å prøve selv om trøstespisingen din gjerne er relatert til ytre faktorer du ikke har mulighet til å gjøre noe med her og nå. Allikevel tenker jeg at det kanskje kan hjelpe deg til å ikke fyse like mye!?

Og som nokon sier; sett deg små mål. F.eks neste gang du går ut døren og vet at du kan komme til å kjøpe noe du ikke bør, lag en avtale med deg selv om at du skal unngå muligheten til å handle, evt. kjøpe noe annet, noe sunt. Og skryt av det. Hvert mål du mestrer, gi deg selv et klapp på skuldren og fortell gjerne andre om det. F.eks mannen din, hvis han vet at du sliter med dette, så si det til han: "I dag var jeg veldig flink, jeg har ikke spist noe jeg ikke hadde planlagt at jeg skulle!".

[Timar]

frukt. Så bra at du tar tak i dette!

Jeg sliter med trøstespising selv. Eller, trøst og trøst, utrolige mengder sjokolade kan forsvinne inn i gapet uten at jeg har registrert at jeg har spist noe en gang, så særlig trøst kan jeg ikke si at det er.

Følger med på tråden din og tar til meg gode råd!