Omgangstone og høflighet i barnehagen

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Desembermamma, her.

Ja, og generelt synes jeg det er vanskelig å svare, for jeg har bare erfaring med min barnehage, og der er det overhodet ikke slik du beskriver, og jeg synes det blir for dumt å ikke få lov til å si det, for det er faktisk ganske relevant.

Var ikke sånn jeg mente det da, at du ikke skulle få lov til å si det. Men selv om du bare har erfaring fra en barnehage, så kan du jo mene noe om hvordan du oppfatter samfunnet og miljøet rundt deg. Ta f.eks. større barn i nærmiljøet, er de høflige, eller stygge i munnen?

Min oppfatning har vært at dette har vært et skole-alders-problem, med at elevene er frekke, manglende høflighet, osv. At dette forekom i barnehagen var liksom så totalt fremmed for meg, det var derfor jeg spurte her. Jeg ble overrasket over styrers tilbakemelding om at foreldrene ikke en gang hilser på personalet.

Så det jeg var mest opptatt av var "er det blitt sånn"? Er det virkelig sånn "samfunnet" har blitt, at folk ikke hilser, ikke viser normal høflighet, at unger er frekke og bruker stygge ord, helt ned i barnehagealder?

I såfall beskriver vi jo egentlig et samfunn i kraftig forfall. Men på en måte stemmer det jo litt også, hvis man ser bort i fra barnehagene. Samfunnet er blitt tøffere. Ungdom i dag har det nok tøffere enn vi hadde da vi var 14. Det er så mye vold blant ungdom, og grov vold. Voldtekter, rus, osv begynner nesten å bli akseptert i mange ungdomsmiljøer. Det er ikke snakk OM man bruker GHB, men om man er nøye med kilden for stoffet. Det har vært utrolig mange skole-voldssaker de siste årene, og spesielt jentevolden har økt.

Eller har det ikke økt? Kanskje det bare er medienes fremstilling som har blitt verre?

Mitt inntrykk er altså at jeg tror samfunnet har blitt tøffere. Litt ref til en tråd her om dagen om det å hjelpe en mann som blør. Realiteten er, noe vi alle ser, at folk går forbi. Folk tilbyr ikke hjelp hvis de kan unngå det. Mange steder unngår folk blikkontakt. I Oslo er mange unge jenter redde for å gå ut om kvelden pga voldtektssaker den siste tiden. Jeg tror at samfunnet har blitt tøffere, mer brutalt, mer egoistisk og mer overfladisk. Jeg tror at barrierer for ting som vold og ordbruk brytes ned. Men at det hadde "nådd" barnehagene var svært fremmed for meg - men jeg har jo ingen grunn til å tvile på styrers vurdering av situasjonen.

[Nessie]

Ja, jeg hilser på både barn, voksne og personale jeg, når jeg leverer/henter. Det tar da virkelig ikke tid?
Det handler mer om høflighet synes jeg.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Ja, jeg hilser på både barn, voksne og personale jeg, når jeg leverer/henter. Det tar da virkelig ikke tid?
Det handler mer om høflighet synes jeg.

Enig. Og det koster jo ikke mer enn et halvt sekund å se på folk og si "hei". Så jeg forstår ikke hvorfor ikke alle gjør det. Jeg hilser konsekvent på alle foreldrene også, men det er slett ikke alle som verken ser på meg eller hilser tilbake.

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hva mener dere andre? På generell basis, først og fremst, jeg er ikke på jakt etter "i vår barnehage er alt perfekt", men mer - er det "sånn i samfunnet"? Er det blitt råere, tøffere, hardere, mer likegyldig? Hvorfor i så fall? Og hva kan man gjøre for å snu utviklingen? Kan man i det hele tatt gjøre noe? Innspill?

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, hverken fra barnehage eller skole. Det er mulig at det er slik i noen områder/bydeler/miljøer, men jeg kan virkelig ikke si at jeg synes vi har det sånn her.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, hverken fra barnehage eller skole. Det er mulig at det er slik i noen områder/bydeler/miljøer, men jeg kan virkelig ikke si at jeg synes vi har det sånn her.

Jeg kjenner meg ikke heller igjen i det.

[Siw]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, hverken fra barnehage eller skole. Det er mulig at det er slik i noen områder/bydeler/miljøer, men jeg kan virkelig ikke si at jeg synes vi har det sånn her.

Kjenner meg heller ikke igjen i dette.
senest i går sa jeg til sønnen min: Nå må du si ha det til de før vi skulle hjem.
Nå jobber jeg også i den barnehagen da og sier hei til de som er ansatt der og foreldrene.
Det blir litt rart for neste fredag skal jeg slutte som vikar der,må begynne å pakke til jeg skal flytte sørover.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av guniss, her.

Ja, jeg hilser på både barn, voksne og personale jeg, når jeg leverer/henter. Det tar da virkelig ikke tid?
Det handler mer om høflighet synes jeg.

Ja, det handler om høflighet. Det handler også om å være en god rollemodell for barnet.

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, hverken fra barnehage eller skole. Det er mulig at det er slik i noen områder/bydeler/miljøer, men jeg kan virkelig ikke si at jeg synes vi har det sånn her.

Jeg kjenner meg heldigvis ikke noe særlig igjen i dette jeg heller, men jeg har kollegaer som har fortalt om episoder med foreldre i barnehagen hvor jeg lurer på hvor disse foreldrene har gjort av sin sunne fornuft. Eks. Når man som forelder kan skjelle ut en ansatt i barnehagen i sitt barns påhør klokken fem over syv om morgenen (i en barnehage som åpner klokken syv) fordi vedkommende er misfornøyd med måkingen frem til avdelingen lurer jeg virkelig på hvor vedkommende forelder har gjort av både folkevett og høflighet. Andre har opplevd å få grov kjeft av den ene av et foreldrepar ved henting for å har fulgt den beskjeden den andre av foreldreparet ga på morgenen.

Det skal ikke være lett...

[Obelix]

Her hilser vi og sier hadet og tuller og tøyser litt.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hva mener dere andre? På generell basis, først og fremst, jeg er ikke på jakt etter "i vår barnehage er alt perfekt", men mer - er det "sånn i samfunnet"? Er det blitt råere, tøffere, hardere, mer likegyldig? Hvorfor i så fall? Og hva kan man gjøre for å snu utviklingen? Kan man i det hele tatt gjøre noe? Innspill?

Jeg blir litt opptatt av dette "samfunnet", jeg. Jeg opplever det som om vi ofte snakker om samfunnet som om det var ett eller annet der ute som vi ikke helt er en del av, eller ikke har inflytelse på. Samfunnet er slik og sånn, derfor er barna deretter.

Nå har det seg jo slik at vi som foreldre og våre barn er en del av dette samfunnet. Jeg mener at barna sin adferd ofte er en speiling av foreldrenes adferd. Hvis vi som foreldre er høflige, empatiske og med nogen lunde sunne og gode verdier vil vi få barn som innehar de samme gode egenskapene (med andre ord er gode rollemodeller).

Meget mulig dette er en litt vel enkel framstillig av et stort og komplisert samfunnsproblem, men jeg tror ikke jeg er helt ute på viddene alikevel (?).

[Nessie]

Snuppa mi strør om seg med slengkyss også

[safran]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Vi har spesielt ved henting noen ganger opplevd at det kan være 30 unger ute, og ikke EN ENESTE voksen å se. Vi går inn på avdelingen der vårt barn går, ser i garderoben og titter inn på avdelingen, og er det ingen der heller sjekker vi også naboavdelingen. Men er det ingen der heller, ja så tar vi ungen og går. Jeg syns det er direkte uansvarlig av de ansatte i barnehagen å forlate ungene uten tilsyn. De risikerer jo at barna bare går sin vei, og det vil ta lang tid før noen finner dem.

Men altså, jeg leter ikke på kjøkkenet, personalrommet eller toalettet for å finne noen å si hei og hade til. Jeg syns det er deres jobb å være tilstede.

Jeg syns det er veldig, veldig rart at det skal være umulig å finne en voksen i nærheten av barna. Hvis det faktisk er slik, hadde jeg snarest tatt det opp med barnehagen. På den annen side syns jeg det er veldig rart at du bare tar med deg barnet og går uten å si fra på en eller annen måte? Du ringer vel når du kommer hjem, da?

Opprinnelig lagt inn av Tertitten, her.

Det jeg synes er litt rart er at når man har vikar så sier foreldrene at det er så uhøflig av vikaren å ikke presentere seg. Men er det ikke like uhøflig av foreldrene som registerer at det er noen ukjente der uten å gå bort for å hilse?

Kanskje, men hovedansvaret ligger hos den ansatte - nettopp fordi h*n er ansatt der. Jeg har vært vikar i en barnehage, og jeg presenterte meg alltid for foreldre jeg ikke hadde møtt. Skulle bare mangle.

[Polyanna]

Da vi begynte i Montessorribarnehagen så syntest jeg de var litt "maniske" i forhold til at barna skulle hilse og bli hilst på, gjerne med å ta i hånden (ikke sånn "bukke"-ta i hånden, men en fysisk kontakt og med øyekontakt), og særlig at de skulle si ordentlig ha-det og takk for i dag. De minste var slett ikke like villig til dette alltid.

Men nå ser jeg at de har helt rett. Det handler om å SE hverandre. Og: Det kommer ikke av seg selv!

Jeg syns det er viktig med de små ordene og kontaktene i hverdagen. Å se på kassadamen og si "hei". Takk. Værsågod. Å se bak seg når man går gjennom en dør, og holde den åpen om det kommer noen bak. Et "unnskyld", eller bare et "ups!", for den del, når man skumper borti noen ved et uhell. Å se og bli sett.

Hvis vi ikke aktivt driller dette så tror jeg ikke det kommer av seg selv, faktisk.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er viktig med de små ordene og kontaktene i hverdagen. Å se på kassadamen og si "hei". Takk. Værsågod. Å se bak seg når man går gjennom en dør, og holde den åpen om det kommer noen bak. Et "unnskyld", eller bare et "ups!", for den del, når man skumper borti noen ved et uhell. Å se og bli sett.

Hvis vi ikke aktivt driller dette så tror jeg ikke det kommer av seg selv, faktisk.

Veldig, veldig viktig.

[~TM~]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

... Det handler om å SE hverandre. Og: Det kommer ikke av seg selv!

Jeg syns det er viktig med de små ordene og kontaktene i hverdagen. Å se på kassadamen og si "hei". Takk. Værsågod. Å se bak seg når man går gjennom en dør, og holde den åpen om det kommer noen bak. Et "unnskyld", eller bare et "ups!", for den del, når man skumper borti noen ved et uhell. Å se og bli sett.

Hvis vi ikke aktivt driller dette så tror jeg ikke det kommer av seg selv, faktisk.

Her er du etter min mening inne på noe viktig. Det å se å bli sett henger etter min mening sammen med det å anerkjenne andre, og jeg tror - muligens noe naivt - på at vi ville hatt et bedre samfunn om vi alle hadde vært flinkere til å se hverandre. Det koster ikke mye å si hei til alkoholikeren på benken når man går forbi, det blir en mye trivligere dag på jobb for bussjåføren om vi passasjerer gir blikkontakt, smiler og sier hei når vi går ombord, personalet i kassa i butikken fortjener da vel også å bli hilset på, osv. Det koster ingenverdens ting, men gjør så mye godt. "Noen har sett meg" er signalet man sender når man hilser på andre mennesker, og jeg tror at når man er synlig er det lettere å være god mot andre også. Dersom man er "usynlig" vil det være så mye lettere å ikke behandle andre med omtanke og respekt "for det er jo ingen som bryr seg/ser meg uansett".

[Martis]

Her hilser vi både hei og hadet når vi kommer og går. Både til personalet, de andre foreldrene og barna. Jeg syns det er viktig å ha en hyggelig tone med dem som tilbringer så masse tid sammen med sønnen min, og det er jo generelt veldig hyggelige mennesker også

Ellers sier Polyanna det så godt (som vanlig)

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Da vi begynte i Montessorribarnehagen så syntest jeg de var litt "maniske" i forhold til at barna skulle hilse og bli hilst på, gjerne med å ta i hånden (ikke sånn "bukke"-ta i hånden, men en fysisk kontakt og med øyekontakt), og særlig at de skulle si ordentlig ha-det og takk for i dag. De minste var slett ikke like villig til dette alltid.

Men nå ser jeg at de har helt rett. Det handler om å SE hverandre. Og: Det kommer ikke av seg selv!

Jeg syns det er viktig med de små ordene og kontaktene i hverdagen. Å se på kassadamen og si "hei". Takk. Værsågod. Å se bak seg når man går gjennom en dør, og holde den åpen om det kommer noen bak. Et "unnskyld", eller bare et "ups!", for den del, når man skumper borti noen ved et uhell. Å se og bli sett.

Hvis vi ikke aktivt driller dette så tror jeg ikke det kommer av seg selv, faktisk.

Enig.

[Anuk]

Bina - det var i din barnehage de tok opp det med omgangsgform? Og så har du opplevd flere ganger at det ikke er voksene tilstede når du skal hente?

Jeg synes sant og si at den barnehagen burde gå i seg selv og se på om de ikke har et forbedringspotensiale... Det er vel ikke bare foreldrene som burde skjerpe seg her. Det har jo noe med hvordan personalet løser dette på også. At man blir møtt i døra når man kommer, at man blir sett når man skal gå osv. Hvis personalet legger opp til en bevissthet rundt det så er det ikke så lett for foreldrene å "snike seg unna" heller.

I vår barnehage vet jeg at de er bevisst på det. De har poengtert at de ønsker at vi skal passe på at barna sier hadet når de går osv. Men dette følges ganske tett opp av de voksene. De møter oss alltid i døra, sier alltid hei og slår av en liten prat osv. Jeg tenker at de som jobber i en barnehage har VELDIG mye å si for hvordan omgangsformen er der. Men selvfølgelig må de ha foreldrene med på lag.

Men hadde jeg opplevd flere ganger at jeg ikke fant voksene når jeg skulle hente - så hadde jeg nok følt et ansvar for å ta opp det ja. Slik kan det jo ikke være!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Bina - det var i din barnehage de tok opp det med omgangsgform? Og så har du opplevd flere ganger at det ikke er voksene tilstede når du skal hente?

Jeg synes sant og si at den barnehagen burde gå i seg selv og se på om de ikke har et forbedringspotensiale... Det er vel ikke bare foreldrene som burde skjerpe seg her. Det har jo noe med hvordan personalet løser dette på også. At man blir møtt i døra når man kommer, at man blir sett når man skal gå osv. Hvis personalet legger opp til en bevissthet rundt det så er det ikke så lett for foreldrene å "snike seg unna" heller.

I vår barnehage vet jeg at de er bevisst på det. De har poengtert at de ønsker at vi skal passe på at barna sier hadet når de går osv. Men dette følges ganske tett opp av de voksene. De møter oss alltid i døra, sier alltid hei og slår av en liten prat osv. Jeg tenker at de som jobber i en barnehage har VELDIG mye å si for hvordan omgangsformen er der. Men selvfølgelig må de ha foreldrene med på lag.

Men hadde jeg opplevd flere ganger at jeg ikke fant voksene når jeg skulle hente - så hadde jeg nok følt et ansvar for å ta opp det ja. Slik kan det jo ikke være!

Jeg er i grunnen glad for at styrer velger å ta det opp på foreldremøtet, for da tror jeg de ser selv også at her kan det og bør det forbedres. Jeg tror dette (håper...) er starten på en forbedring både av høflighet og rutiner generelt! Og det støtter jeg fullt ut!

[Polkadot]

Dette var en bra tråd, for nå kom jeg på at dette er et irritasjonsmoment i barnehagen til sønnen min også, og neste uke er det foreldresamtale. Nå kom jeg på at jeg skal ta opp dette også, men her er det personalet som ikke hilser når jeg eller typen min kommer og leverer ungen om morran. Vet ikke om de har noe personlig mot meg og mitt privatliv (for jeg bryr meg ikke om å strebe etter å være perfekt lenger, men har kanskje heller begynt å vingle litt på motsatt side), eller om de bare er morra-gretne.

Men ellers er jeg påpasselig med at sønnen min lærer å si hadet når vi går, for det bruker han ofte å glemme.

[Koma]

Jeg er også en hilser. Hilser på alle ansatte i barnehagen, på foreldre og barn som er i garderoben samtidig med oss, selv om jeg ikke "kjenner" dem. (Stor barnehage med felles garderobe for alle avdelingene)
Det er noen av de ansatte som jeg vet ikke ville hilst, hvis ikke jeg gjør det, og da går det en pur faen i meg, at da skal jeg ihvertfall si hei til dem