Ville du vært hjemme på heltid om mulig økonomisk?

[Gri]

Ikkje fulltid heime, men kunne gjerne hatt litt redusert stilling.

[Input]

Nei, aldri i verden. Jeg er hjemme på heltid nå pga. sykdom, og hodet mitt tåler det særdeles dårlig.

[carmenzita]

Opprinnelig lagt inn av tjolahopp, her.

Jeg vil være økonomisk uavhengig, og ikke liker jeg husarbeid, så jeg hadde nok ikke blitt hjemme nei. Hvis jeg hadde vilt mye (egne) penger og ikke måtte jobbe, kunne jeg klart meg fint uten jobben, men jeg hadde ikke hatt lyst å gå hjemme å stelle hus.

Signerer denne.

[Lavender]

Jeg ønsker å bidra til samfunnet ved å jobbe, har alltid jobbet og vil ikke gi slipp på uavhengigheten det gir. Har en god jobb. Jeg kunne kanskje jobbet 80% i en kort periode. Men ellers nei takk. Barna er i barnehage, så hva skulle jeg gjøre? Å ta alt husarbeid, innkjøp m.m. er bare helt uaktuelt, da er det mye bedre å jobbe.

[polarjenta]

Tja, om jeg slapp å gjøre husarveid, kanskje.

Men, seriøst, nei, jeg kunne ikke tenkt meg det, jeg kunne tenkt meg å redusert stillinga noe.

[Tallulah]

Nei. Jeg har prøvd i en kort periode (2 mnd) mellom to jobber og det gjorde meg ikke annet enn sur og ugrei. Det er kjedelig, ensomt og fordummende for min del å gå hjemme. Da faller jo alt husarbeidet på meg, noe som selvsagt er rimelig, men utrolig irriterende.

[Lykken]

Ja, enten deltid eller vært hjemme, men aktivisert meg mye. Jeg kan fort bli passiv og apatisk av å bare gå hjemme, så jeg måtte nok ha funnet på noe morsomt. Men god tid til å ungene, avslappede ettermiddager etc ville vært fint.

[Retz]

No way. Jeg vil ikke forsørges av partneren, verken helt eller delvis.

[3barnsmor76]

På en måte kunne jeg tenkt med å vært hjemme, spesielt da når barna var små.
Kunne godt tenkt meg å jobbe i en 50% stilling, eller enda mindre. Komme meg ut 2 dager i uken

Jobber i 100% stilling nå, men i en 6-skifts ordning og da har jag fri i 1 uke + 2,5 uker av 6 uker. Kjenner at jeg blir litt lei av å bare gå hjemme, spesielt når 18 dager fri er over...

[Sneglo]

Før ville jeg sagt ja, nå er jeg mer på at nei. Jeg kunne nok fint jobbet 70% feks, det hadde ikke gjort meg noe. Men 100% hjemme er ikke helt meg lenger.

Stortrivdes med det når jentene var små, men nå ville jeg flydd på veggene tror jeg.

[nokon]

Eg kunne ikkje tenkt meg å gått heime på heiltid, nei. Men eg kunne tenkt meg å slutta i den typen jobb eg har nå. Då ville jobba med å etablere ei karriere kor eg fekk vere meir kreativ og "brukt" andre sider av meg sjølv. Eit slikt prosjekt ville vore risikabelt økonomisk, eg kunne risikert å jobba mykje utan å gå solgt det ferdige produktet. Men om vi hadde hatt økonomi til det, drømmer eg meir om å gjere noko slikt, enn å vere heimeverande husmor.

[-ea-]

Være hjemme på egen økonomi om det var mulig: Ja.

Være hjemme på andres økonomiske nåde: Aldri!

[Magica]

Hva skulle jeg gjort hjemme da? Sett tv? Vasket og ryddet? Cupcakes? Hadde jeg hatt småunger er det litt annerledes, da gjør man jo noe...

[Billa]

Nei. Både fordi jeg trives med å jobbe, men også fordi jeg aldri ville trivdes med å være økonomisk avhengig av andre.

Jeg kjenner dessuten meg selv såpass godt, at jeg ikke har noen illusjoner om det at jeg går hjemme på stas, vil gjøre andre i familien lykkelige heller. Jeg tror faktisk helt på ordentlig _ikke_ at mine unger alltid har det bedre hjemme med meg, enn i barnehage eller SFO.

[vixen]

Never! Jeg er ikke glad i huslige sysler og jeg hadde blitt paddesur på kort tid. Jeg liker heller ikke tanken på å være avhengig av noen andre. Hadde jeg hatt mye penger så hadde jeg nok kunne jobbet 70-80 prosent og vært fornøyd med det, men ikke hundre prosent hjemme nei. Jeg var veldig klar for jobb etter 8 mnd permisjon sist og regner med jeg kommer til å føle det samme nå. Trenger å bruke hodet og trenger å være noe annet enn mor og ektefelle.

[kie]

Jeg vet ikke annet enn at jeg neppe ville ha trives med å gå hjemme slik jeg tolker spørsmålet her er. De gangene jeg har vært hjemme (babytiden til barna) har jeg som regel alltid søkt mot andre ting på si. Noen vekttall her, en deltidsjobb der osv. Jeg husker hvor sinnsykt deilig jeg syntes det var da jeg satt på en av de første forelesningene etter at jeg fikk barn. Ingen som "klippet" tankene mine i stykker, å kunne egne seg fullstendig til et tema og kjenne hjernen funke litt igjen. Jeg tror jeg må ha vært den lykkeligste studenten i den forelesningssalen der jeg satt med et salig glis og bare sugde til meg inntrykkene, kunnskapen og det å få lov til å fokusere på en ting av gangen.

Hadde mannen plutselig tjent massevis av penger og vi fikk sikret min pensjon osv. på fornuftig vis, kan det derimot godt hende at jeg ville ha likt å ha noen "investeringsår". Altså bygge opp egen helse, studere noe og/eller drive et prosjekt jeg brenner for. Men målet ville også da ha vært å gjøre dette som jeg brant for til en jobb.

[IzziCreo]

Nei, men kunne gjerne jobbet noe redusert.

Nå vet jeg hvordan det er å gå 100% hjemme siden jeg er kronisk syk, og det kan jo på langt nær sammenliknes med å være hjemme som frisk. Men guuud, som jeg savner det å jobbe, det å bruke hodet og utdanningen min, det å bli verdsatt for innsats og intellekt, det å få utfordringer - noe å bryne seg på. Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke vil være 100% hjemmeværende om jeg noen gang blir frisk.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av IzziCreo, her.

Nå vet jeg hvordan det er å gå 100% hjemme siden jeg er kronisk syk, og det kan jo på langt nær sammenliknes med å være hjemme som frisk. Men guuud, som jeg savner det å jobbe, det å bruke hodet og utdanningen min, det å bli verdsatt for innsats og intellekt, det å få utfordringer - noe å bryne seg på. Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke vil være 100% hjemmeværende om jeg noen gang blir frisk.

Den kjenner jeg igjen. Dvs. jeg er ikke kronisk syk, men går jo nå hjemme med "lønn" og er litt overrasket over hvor lite kjekt jeg egentlig synes det er. Samtidig tror jeg at jeg ville ha aktivisert meg selv på en helt annen måte om jeg var frisk. Det å ikke være ansatt noe sted er jo ikke nødvendigvis det samme som å ikke jobbe.

[Fibi]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Hadde mannen plutselig tjent massevis av penger og vi fikk sikret min pensjon osv. på fornuftig vis, kan det derimot godt hende at jeg ville ha likt å ha noen "investeringsår". Altså bygge opp egen helse, studere noe og/eller drive et prosjekt jeg brenner for. Men målet ville også da ha vært å gjøre dette som jeg brant for til en jobb.

Der sier du noe. I en sånn situasjon kunne jeg godt ha drevet med frivillig arbeid for en eller annen organisasjon, eller studert noe "ufornuftig" bare for gøy.

[Pøblis]

Nope. Jeg er en elendig husmor og er veldig flink i jobben min, så det sier seg selv. Jeg tror heller ikke at det er bedre for små barn å være hjemme enn i barnehage. Og å skulle være avhengig av en annen økonomisk?