Avsporing av konfirmasjonsgaver

[Sure Eplet]

Selv om jeg ikke bestemmer over gaver jeg gir til andre, så mener jeg at jeg har både rett og plikt til å bestemme hva ungene mine skal bruke pengene sine på. Hva andres barn skal bruke penger på, og hvordan andre foreldre forvalter egen og barnas økonomi ... det legger jeg meg ikke opp i. Når jeg tenker etter, tror jeg nok det ville vært en ganske ydmykende opplevelse om tante Magda begynte å legge seg opp i vår økonomi bare fordi hun hadde gitt fem hundre spenn i konfirmasjonsgave

[Irma]

Nå har ikke jeg store barn i hus, men for meg er det naturlig å tenke at jeg vil ha kontroll på hva barna bruker større summer sparepenger til. Er ikke det en del av foreldrerollen og oppdragelsen? For eksempel ville jeg aldri godta at konfirmasjonspenger brukes til moped. Rett og slett fordi jeg ikke ønsker at mine barn skal kjøre moped. Andre foreldre har andre grenser, men sikkert noen tanker om hva som er uaktuelt å bruke penger på. Men da går det mer på foreldrerollen og grensesetting generelt for barn, ikke en teori om at ungdommen ikke skal få lov til å bruke konfirmasjonspengene sine til noe annet enn hus eller lappen.

[Irma]

For øvrig synes jeg ikke at du skal føle deg forpliktet til å gi en stor sum penger til barna for å matche andre barns innkomst på konfirmasjonsdagen, SF. Selv om jeg forstår tankegangen. Jeg har selv svært liten slekt, noe som førte til mye mindre penger på konfirmasjonsdagen enn de fleste jeg kjente. Det tenker jeg er en naturlig ting, en slags "livslæring", selv om jeg forstår at det i tilfeller slik som i deres situasjon kan oppleves vanskelig og sårt.

[Tussa]

Men er det vanlig at foreldre gir sine barn konfirmasjonsgaver? Her omkring er det bunad og selskap som er gave. Det i seg sjølv er jo 40 000.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Men er det vanlig at foreldre gir sine barn konfirmasjonsgaver? Her omkring er det bunad og selskap som er gave. Det i seg sjølv er jo 40 000.

Bunad er da vitterlig en gave.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Men er det vanlig at foreldre gir sine barn konfirmasjonsgaver? Her omkring er det bunad og selskap som er gave. Det i seg sjølv er jo 40 000.

Jeg tror at det er svært få som får bunader i gave på konfirmasjonsdagen. Eller gaver i prisklassen bunad. For de du nevner som gir bunad, så er jo det en solid konfirmasjonsgave? For flertallet (tipper jeg) som ikke gir bunad, så tenker jeg at det må være naturlig å ønske å gi en oppmerksomhet på en høytidsdag som konfirmasjon jo er.

[Tjorven]

Bunad var en svært, svært vanlig gave da jeg ble konfirmert. Noen fikk penger i tillegg, mens andre ikke fikk det. Jeg fikk bunad av besteforeldrene mine og språkreise til England av moren min.

Hva som er vanlig nå tør jeg ikke gjette på engang.

[allium]

Vi hører jo mye om dem som får 50-100000 i konfirmasjonsgave, men jeg kjenner ihvertfall ingen av dem. Foreldrene mine, som hadde hatt råd til å gi ganske mye, ga nevøen min klokke og niesen min ytterplagg til bunaden.

[Teofelia]

Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen annen gave enn bunaden av mine foreldre. Det må i så fall ha vært noe veldig symbolsk noe, men jeg tviler sterkt. Det skulle da jammen mangle også, om ikke det var nok.

[Tjorven]

Jeg synes bunad er en helt fantastisk fin gave å gi/få i konfirmasjonspresang. Bare innmari irriterende at kroppen forandrer seg så voldsomt i ettertid.

[Skilpadda]

Jeg fikk skrivemaskin til konfirmasjonen av foreldrene mine. :knirk: Jeg fikk bunad også, som bestemødrene mine lagde (den ene sydde og den andre broderte). Hvem som betalte for materialene aner jeg ikke.

[Katta]

Jeg fikk bunad. Da jeg ble konfirmert, var det vanlig at de som fikk bunad ikke fikk noe annet. Og at guttene fikk en pengesum tilsvarende det bunaden kostet. Med påfølgende ulikeheter i hvor mye tull som ble innkjøpt i etterkant.

Jeg er ikke overbevist om at jeg skal prøve å matche "normalen" mhp konfirmasjonsgave til mine tre. Evt gjør jeg som svigerinna mi som er ei klok dame, hun gir "gavekort på kjøretimer". Altså en lovnad om å dekke kjøretimer med inntil kr xxx i løpet av de neste tre årene. Det er ikke så dumt. Alternativt gi en BSU-konto med en brukbar sum på hvis det går an uten å ødelegge for fremtidig skattefordel for barnet.

Egentlig håper jeg de får akkurat nok til å kjøpe seg noe de har ønsket seg lenge, som pc hvis det er et poeng da, og ikke så veldig mye mer.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Evt gjør jeg som svigerinna mi som er ei klok dame, hun gir "gavekort på kjøretimer". Altså en lovnad om å dekke kjøretimer med inntil kr xxx i løpet av de neste tre årene. Det er ikke så dumt.

Dette er en gave som jeg kunne finne på å gi.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Alternativt gi en BSU-konto med en brukbar sum på hvis det går an uten å ødelegge for fremtidig skattefordel for barnet.

Bare et lite tips hvis dette er nært forestående: Ikke gi penger på BSU-konto. Konfirmanter har sjelden behov for skattefradrag. Sett heller av penger på en annen konto som kan brukes til å spare på BSU når personen får skattbar inntekt.

[Tussa]

Bunad er ei flott gave, men eg fikk inntrykk i denne tråden at en i tillegg gir pengegave. Bunaden ligg jo ikkje på gavebordet. Og sidan vi snakke om tvang, det hadde viore uaktuelt for meg å gi tilsvarende sum i pengar om ungane ikkje vil ha bunad. Det får dei faktisk ikkje velge. Lillesøster skal få til konfirmasjonen og storebror skal få når han vekse til.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Bunad er ei flott gave, men eg fikk inntrykk i denne tråden at en i tillegg gir pengegave. Bunaden ligg jo ikkje på gavebordet. Og sidan vi snakke om tvang, det hadde viore uaktuelt for meg å gi tilsvarende sum i pengar om ungane ikkje vil ha bunad. Det får dei faktisk ikkje velge. Lillesøster skal få til konfirmasjonen og storebror skal få når han vekse til.

Jeg hadde ikke gitt lillesøster 30 000 i kontanter hvis storesøster hadde fått bunad og lillesøster ikke ville ha, nei. Da hadde heller lillesøster fått tilbud om bunad ved et senere tidspunkt, skulle hun ombestemme seg.

[Nextlife]

Med begge jentene (15 og 22 år)våre har vi hatt samtaler i etterkant av konfirmasjon for å finne ut av hvordan pengegavene skulle disponeres. Den ene fikk et par tusen til håndpenger, og sparte det resterende på egen sparekonto, og den andre brukte halvparten på fotoutstyr og sparte resten. Begge har BSU ettersom de har inntekter.
Jeg tror de fleste ungdommer liker å bli tatt med på råd (og det skulle da hlest bare mangle, det er jo deres penger) og er mottakelig for veiledning på hvordan pengene skal disponeres, i alle fall er det erfaring fra egne og venners barn.
Begge jentene fikk for øverig bunader og en pengegave fra oss foreldre.
Gutten i flokken (stesønn) sparte også sine penger, og har i voksen alder brukt de da han kjøpte bolig. Han ville ikke ha bunad ved konfirmasjonen, men er nå i ferd med å anskaffe seg en på vår regning.

[Blondie]

Ungene våre har en anseelig sum penger på konto allerede og disse er tenkt å gjøres om til BSU når de gror til. Jeg ser for meg at vi vil snakke med dem om å putte konfirmasjonspengene inn der også. (eventuelt andre varianter). Jeg håper de har fått såpass mye fornuft at de ikke blåser bort konfpotten på kjøpesenteret, egentlig. Selv kan jeg skryte av å være et godt forbilde i så henseende, jeg kjøpte meg brisk og sykkel for pengene jeg fikk og begge deler er fremdeles i bruk.

[Blondie]

Dette med bunad synes jeg forresten er vanskelig. Jeg har registrert at det har vært vanlig å gi bunad til jenter og tilsvarende pengesum til gutter. Det synes jeg blir en vanskelig problemstilling når vi har begge kjønn, egentlig. Eller som andre nevner, hva om den ene jenta ikke vil ha?

[Teofelia]

For meg står bunad i en særstilling. Jeg ville aldri gitt en annen presang i den størrelsesorden ellers, og det blir ikke aktuelt å "kompensere for manglende bunad". Vil de ha bunad, strekker vi oss langt for å gi det til dem. Vil de ikke, strekker vi oss mye kortere. Synes de det er urettferdig, så er det greit.

[Blondie]

Sånn tenker jeg også, kjenner jeg.