Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

I sosialantropologien kaller man gaver som kommer med forventninger til mottakeren for en forgiftet gave. Jeg setter min ære i å forgifte gavene mine så lite som mulig .

Men hva ligger i begrepet "forgiftet"? Hadde jeg gitt bort penger, gir jeg aldri noen kommentar om hva de skal brukes til (så langt), og hadde heller aldri kommentert hva jeg syntes om formålet i etterkant. I motsetning til en del folk jeg kjenner, som gudhjelpemeg må dele meningen sin med alle til enhver tid.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men hva ligger i begrepet "forgiftet"? Hadde jeg gitt bort penger, gir jeg aldri noen kommentar om hva de skal brukes til (så langt), og hadde heller aldri kommentert hva jeg syntes om formålet i etterkant. I motsetning til en del folk jeg kjenner, som gudhjelpemeg må dele meningen sin med alle til enhver tid.

I begrepet "forgiftet" ligger det at giver forventer noe tilbake. Enten som f.eks. en tjeneste, eller som i tråden her; en bestemt type takknemlighet og respekt.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

I begrepet "forgiftet" ligger det at giver forventer noe tilbake. Enten som f.eks. en tjeneste, eller som i tråden her; en bestemt type takknemlighet og respekt.

Men det er jo ikke sikkert giver gir uttrykk for dette til mottaker. Er den da forgiftet?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men det er jo ikke sikkert giver gir uttrykk for dette til mottaker. Er den da forgiftet?

Det kan den godt være. Hvis tante Olga sitter og er snurt og baksnakker yndige Lise for halve bygda fordi hun A) drakk opp pengene eller B) gav pengene til Røde Kors - da straffer hun Lise fordi Lise ikke viste tante Olga riktig type gjentjeneste for den flotte gaven. Hvis Olga derimot tenker at jaja - jeg har jo gitt bort pengene, nå er det Lise som selv bestemmer hva hun vil gjøre med dem, selv om jeg kanskje syns at det er ufornftige valg hun tar, da er gaven ikke forgiftet.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

I sosialantropologien kaller man gaver som kommer med forventninger til mottakeren for en forgiftet gave.

Gjør man? Er du sikker på at ikke dette er beskrivelse fra et bestemt samfunn?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Gjør man? Er du sikker på at ikke dette er beskrivelse fra et bestemt samfunn?

Ja, det er jeg helt sikker på. I utgangspunktet så stammer uttrykket fra Marcel Mauss forskning, men uttrykket blir også brukt generalisert.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Darth, her.

Ja, det er jeg helt sikker på. I utgangspunktet så stammer uttrykket fra Marcel Mauss forskning, men uttrykket blir også brukt generalisert.

Hmm, jeg er ikke sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede. Mauss skrev om hvordan ordet "gave" og "gift" hadde de samme røttene i enkelte germanske språk (hvis jeg husker riktig) og brukte denne sammenhengen til å si noe om dobbeltheten i gaven, om hvordan man blant annet kan konkurrere med gaver eller skade en mottaker ved å gi alt for overdådige gaver (spesielt relevant for samfunn med gaveøkonomi eller hvor gavebytte er langt mer kompliserte og omfattende prosesser enn det man er vant til i Norge). Men han brukte også begrepet "hau" fra Maori for å si noe om essensen eller sjelen i gaven, hvordan gaven er forbundet til giveren, i forhold til gjenytelser, og dette er vel en like stor inspirasjon for seinere studier av gavebytte.

Jeg synes forøvrig at det var en flott og forbilledlig handling av jenta å gi bort pengene - uavhengig av gavenes hau eller essens eller gift.

[Tjorven]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Hmm, jeg er sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede.

Men kan/skal forventning om gjenytelse sidestilles med en forventning om hva pengene skal brukes til?

Jeg har nå tenkt mye på dette. Jeg kjenner at jeg bryr meg veldig lite om hva nabojenta brukte de 200 kronene hun fikk av oss til sin konfirmasjon på. Men hvis det er tilstrekkelig mange som ga 200 kroner så blir det jo en anseelig sum med penger. Kanskje synes jeg ikke det er så galt at de ble brukt til å gi til et veldedig formål, men jeg tenker også på at denne summen kan brukes til bygge et fundament. Det er greit å si at man har penger nok når man er 14-16 og bor hjemme. Det er verre når du er 24, nyutdannet og trenger et sted å bo med skyhøyt depositum.

[Karima]

Opprinnelig lagt inn av Tangina, her.

Hmm, jeg er sikker på at jeg er enig i at man i sosialantropologien generelt kaller gaver som gies med forventning om gjenytelse for forgiftede. Mauss skrev om hvordan ordet "gave" og "gift" hadde de samme røttene i enkelte germanske språk (hvis jeg husker riktig) og brukte denne sammenhengen til å si noe om dobbeltheten i gaven, om hvordan man blant annet kan konkurrere med gaver eller skade en mottaker ved å gi alt for overdådige gaver (spesielt relevant for samfunn med gaveøkonomi eller hvor gavebytte er langt mer kompliserte og omfattende prosesser enn det man er vant til i Norge). Men han brukte også begrepet "hau" fra Maori for å si noe om essensen eller sjelen i gaven, hvordan gaven er forbundet til giveren, i forhold til gjenytelser, og dette er vel en like stor inspirasjon for seinere studier av gavebytte.

Forventning om gjenytelse er vel mer regelen enn unntaket når det gjelder gaver i forskjellige samfunn? I mangel av akademiske referanser: http://videnskab.dk/kultur-samfund/e...n-gave-tilbage

Her refereres det også Mauss, for øvrig, men til støtte for at gjenytelsen er universell.

[Trulte]

Og ja, jeg synes også at tante olga må få lov til å ikke synes det er allreit at gaven gis bort med et pennestrøk når dette er hardt oppsparte midler til en kjær person, der tenkt formål var start på voksenlivet. Og jeg snakker ikke om hundrelappene, men tusenlappene.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Og ja, jeg synes også at tante olga må få lov til å ikke synes det er allreit at gaven gis bort med et pennestrøk når dette er hardt oppsparte midler til en kjær person, der tenkt formål var start på voksenlivet.

Olga må jo nesten ta sjansen på at yndige Lise velger å drikke opp pengene i russetiden i stedet. Hvis giver skal detaljstyre hva gavene skal brukes til så trenger de ikke å gi dem bort i utgangspunktet.

[007]

Yndige Lise drikker dem mest sansynlig opp før russetiden.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Yndige Lise drikker dem mest sansynlig opp før russetiden.

Sant nok, hehe.

[Trulte]

Dette handler ikke egentlig om giver, men meg som mottager og respekt for giver.

[Irma]

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man spinker og sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

Ja, for da jeg var 18 brukte jeg pengene mine utelukkende til fornuftige ting.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Ja, for da jeg var 18 brukte jeg pengene mine utelukkende til fornuftige ting.

Nei, men jeg tenkte vel mer det at man kan forbeholde gaven til lappen, til studier, til leilighet osv. Jeg har aldri skjønt greia med å gi så vanvittig mye penger til en konfirmant. Med mindre pengene er til et spesielt formål som konfirmanten sparer til.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man spinker og sparer på den måten for å gi pengene til et barn.

Vet om flere som gjør det, altså. Særlig eldre.

Mine foreldre gir oss penger til barna til sertifikat. Pengene skal inn på vår konto har vi fått beskjed om. Lurt synes jeg. Barna har også egen konto som jeg anser for mer tant og fjas. Kontoen vi har for våre barn skal alldeles ikke gis bort når de blir 18, men til slike ting vi som foreldre synes er Lure Ting.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Irma, her.

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

Min mor som gjør dette gir uten forpliktelser til giver. Men JEG og min samvittighet hadde ikke bare gitt bort store pengebeløp uten å imformere giver i forkant.

[Olive Oyl]

Jeg synes hun virker som en nydelig person.

Og tatt i betraktning evnen til refleksjon som hun ikke ser ut til å mangle, føler jeg meg ganske sikker på at hun ville tatt en god vurdering i forhold til spesielle hensyn, som f.eks. besteforeldre som hadde spinket og spart fordi de ville gi henne penger til noe spesielt. Jeg ville virkelig ikke reagert negativt på dette.