Bytter feminister etternavn?

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Marla Singer, her.

Link: Ikke ta mannens navn hvis du vil gjøre karriere

Damn! pp på barrieren:!

Men på den seriøse siden: det er jo holdningene her det er noe galt med, ikke det at man bytter navn. Og det er jo holdninger man opprettholder når man insisterer på at det er ufeministisk å bytte navn. Pluss at det er tragisk at det å være omsorgsfull blir noe negativt.

Jeg synes det er tristere at det er sånne holdninger enn at man bytter navn.

Men enig i at det er et godt argument for at kvinner IKKE bør bytte.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Men på den seriøse siden: det er jo holdningene her det er noe galt med, ikke det at man bytter navn. Og det er jo holdninger man opprettholder når man insisterer på at det er ufeministisk å bytte navn. Pluss at det er tragisk at det å være omsorgsfull blir noe negativt.

Jeg synes det er tristere at det er sånne holdninger enn at man bytter navn.

Men enig i at det er et godt argument for at kvinner IKKE bør bytte.

Linken var bare et kjapt svar på ditt ønske om "statistikk" som viser at kvinner "lider under" å ta mannens etternavn, ikke på noen måte en fullstendig argumentasjon for hvorfor dette er problematisk. Jeg er igrunnen mer opptatt av hva det er et symptom på enn av direkte konsekvenser for den enkelte.

[Milfrid]

Esme - jeg byttet pre eksamen og pre karriere. Og kjøper absolutt argumentet om at det gjør det upraktisk å bytte om man har en identitet knyttet til navnet.

Jeg mener virkelig ikke at alle bør bytte og få felles navn altså. Jeg forstår bare ikke at noen er så veldig negative til dem som gjør det, og at man ikke skal kunne definere seg som feminist/opptatt av likestilling om man tar mannens navn.

Jeg er temmelig sikker på at det hadde sittet langt inne å bytte om jeg traff mannen som voksen etter mange år i jobb.

Poenget mitt er vel bare at jeg synes diskusjonen er teit. Og at jeg kjeder meg litt i dag.

[Katta]

Vi har hvert vårt etternavn som resultat av de samme tradisjonene. For meg var det uakutelt å bytte. Jeg hadde ganske mye identitet knyttet til navnet selv om det var pre-barn. Vi hadde egentlig en ide om at vi skulle ha felles navn på famlien og vurderte både mitt navn, hans navn og et tredje navn som muligheter, men det som veltet prosessen var at mannen fikk såpass mye motbør over at han i det hele tatt vurderte å bytte navn at han ikke orket. Barna har mitt navn.

[Milfrid]

Jeg synes det er vesentlig viktigere å jobbe mot de holdningene som gjør at menn ikke vil bytte navn, enn å jobbe for at kvinner skal la være. Akkurat som jeg synes det er viktige å jobbe for at flere menn skal bli førskolelærere enn å jobbe for at kvinner ikke skal bli det.

[Milfrid]

Nei, jeg har ikke lest alle innleggene i tråden. Full jobb, to barn.

Og hvorfor jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvem som gifter seg og hvem som skifter navn? Først og fremst - jeg tror ikke, jeg lurer. Og derfor skriver jeg nettopp det. Er det ikke naturlig å lure på om de som velger tradisjonelt også er tilbøyelig til å velge tradisjonelt mht navn?

Og så beklager jeg at jeg kaster meg inn i tråder jeg bare har lest en brøkdel av innleggene i. Det er fullt mulig jeg har gått glipp av fornuftige ting.

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Og hvorfor jeg tror det kan være en sammenheng mellom hvem som gifter seg og hvem som skifter navn? Først og fremst - jeg tror ikke, jeg lurer. Og derfor skriver jeg nettopp det. Er det ikke naturlig å lure på om de som velger tradisjonelt også er tilbøyelig til å velge tradisjonelt mht navn?

Jeg kritiserer deg da ikke for å lure på det, jeg spør hvorfor, fordi jeg lurer på hvilken argumentasjon du baserer tanken på. Det synes jeg er interessant.

Men hvis tanken er at begge grupper velger tradisjonelt så tror jeg kanskje ikke at det argumentet holder, med tanke på at det er praktiske sider ved ekteskapet som ikke går innunder tradisjonsbegrunnelsen - i tillegg til at det nå er veldig mange utradisjonelle måter å gjennomføre selve giftemålet på?

Sitat:

Og så beklager jeg at jeg kaster meg inn i tråder jeg bare har lest en brøkdel av innleggene i. Det er fullt mulig jeg har gått glipp av fornuftige ting.

Du trenger ikke beklage for min del, men ja jeg vil jo si at du går glipp av fornuftige ting når du går glipp av hovedpoenger hos "motparten" i diskusjonen. Her er forresten også en tekst som har noen gode poenger i sakens anledning.

[Input]

Jeg tok mannens etternavn da jeg giftet meg 1. gang. Bestemte meg for å bytte tilbake til mitt eget navn (nekter å kalle det pikenavn, det er et provoserende ord) før vi skilte oss. Poden har mitt navn som etternavn.

Nå har jeg ny partner, og vi har helt like etternavn med unntak av de to siste bokstavene, så jeg pleier å si at når vi gifter oss skal vi slå sammen 1. halvdel av hans og siste halvdel av mitt til felles navn. Da slipper jeg å bytte.

Det er helt uaktuelt for noen av oss å bytte, og det er på ingen måte navnet som gjør oss til en familie. Vi er enige om at evt. fremtidige barn skal få mitt etternavn.

[Milfrid]

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Eller skal mennesker med utenlandske navn skift navn, siden undersøkelser viser at de sliter med å få jobb. Eller er det fordommene til dem som ikke vil ansette folk med utenlandske navn vi bør angripe.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg registrerer at jeg kjenner helt andre damer enn deg for i min omgangskrets er det ingen korrelasjon mellom dem som har tatt navnet til mannen og rollen i heimen. Det er ymse og blandet. Dine fordommer er ikke mine.

For meg er det du fremhever fordommer på lik linje med fordommer enkelte har mot andre grupper. Du putter en haug mennesker med en ting felles i en sekk og tillegger dem holdninger du mener folk i denne gruppen sannsynligvis har.

Og ja, det er helt sikkert noen som passer inn i det bildet. Men det betyr ikke at det er riktig å gi alle den merkelappen.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg synes du er en smule fordomsfull da, sånn på samfunnsnivå. Dersom du har noen fakta som bygger opp om det du sier, så skal jeg dog gi meg.

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Skal sende dem så fort noen har forsket på det. Men vedder venstre øye på at jeg har rett. :skråsikker:
Men hvordan kan jeg være fordomsfull på samfunnsnivå? Akkurat her hadde det passet å bruke begrepet individnivå.

Du er en smule fordomsfull mot store deler av samfunnet rundt deg.

Du kan jo få være litt fordomsfull mot meg sånn på individnivå da, siden jeg tok mannens etternavn, som jeg nå regner som mitt etternavn, fordi jeg synes det var en fin, tradisjonell ting og gjøre.

[Anne C]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg blir litt sånn av det du skriver her.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det blir ikke det samme. Det å ta mannens navn, sier i mange tilfeller noe om kvinnens syn på ekteskapet og egen rolle i familien. (Koseromantisk og "nå er vi endelig en "ordentlig" familie og alt det der.) Jeg tipper at man-hvis man hadde forsket på det- ville funnet en sammenheng mellom det å ta mannens etternavn ved giftemål og det å jobbe deltid, ta større del av byrden (dvs. fraværsdager fra jobb) når barna er syke osv. Og, nei- det er unødvendig at ti stykker som har mannens etternavn iler til og forteller at de deler fraværsdager med mannen sin og aldri har jobbet deltid, siden jeg hevder at det er slik på samfunnsnivå, ikke på enkeltindividnivå.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her

Godt mulig jeg også er litt fordumsfull. Håper vel igrunnen at jeg tar feil...

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg mistenker også at man hadde funnet en sammenheng her, men det betyr jo ikke engang at flertallet av de som bytter etternavn er av den sorten. Det betyr heller at de som er veldig tradisjonelle i alt har en tendens til å bytte etternavn til mannens i såfall.

Det er slik jeg også tenker. Selvsagt betyr ikke det at alle som tar mannens etternavn jobber deltid, men jeg blir ikke forundret om det prosentvis er flere som jobber deltid i gruppen som har tatt mannens navn.

[Fakse]

Jeg har beholdt mitt etternavn fordi det er sjeldent. Mannen har beholdt sitt fordi det er sjeldent. Vi har gitt ungene mitt etternavn fordi det er sjeldnest.

[Katta]

Jeg må si jeg reagerer på at dere skriver "mannens navn" også etter at man er gift, hvis man velger å bytte navn har man da byttet navn, og da er det blitt ens eget. Man velger familienavn, låner ikke mannens. Jeg håper den tiden er forbi at kvinner bytter til mannens navn uten å føle at det er sitt eget. Min mor gjorde det, men byttet tilbake da det ble lov.