Hvilke verdier er viktige for deg i din hverdag?

At økonomien min er sunn. Det er øredøvende viktig for meg og mye av min trygghet og ro hviler på det.

Tillit og respekt. Jeg har forsøkt å leve uten noen av delene, jeg anbefaler det virkelig ikke.

Kjærlighet.

Trygghet.

[Kate]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

At økonomien min er sunn. Det er øredøvende viktig for meg og mye av min trygghet og ro hviler på det.

Tillit og respekt. Jeg har forsøkt å leve uten noen av delene, jeg anbefaler det virkelig ikke.

Kjærlighet.

Trygghet.

Jeg tror jeg hiver meg på denne. Tid er også en faktor som er uhyre viktig i vår hverdag.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes spørsmålet er formulert slik at jeg egentlig ikke skjønner hva slags svar man tenker seg. Med "verdier" tenker jeg på ting som "integritet" og "respekt" og "omsorg", men det er vanskelig å svare på hvilke av disse som er viktige i hverdagen. (Jeg synes jo alle er viktige i hverdagen; det er ikke sånn at jeg synes noen verdier er viktige i hverdagen, mens andre bare er viktige av og til.) Eller er det egentlig spørsmål om hva som er viktig i hverdagen? For i så fall ville jeg kanskje svare "tid med familien", "ro for meg selv", "samvær med venner" og "en interessant jobb", men ingen av de tingene er jo verdier, så jeg er ikke helt sikker på om det er det du spør etter.

Skilpadda sier det så bra! Jeg synes spørsmålet er håpløst å svare på. Mine verdier er det som prinsippielt ligger til grunn for holdningene mine, og der skjønner jeg ikke poenget med å blande inn hverdagen; verdier er ikke situasjonsavhengige.

Hva som er verdifullt for meg i hverdagen er et annet spørsmål, og der kan jeg i grunnen bare ramse opp de samme tingene som Skilpadda nevner.

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Skilpadda sier det så bra! Jeg synes spørsmålet er håpløst å svare på. Mine verdier er det som prinsippielt ligger til grunn for holdningene mine, og der skjønner jeg ikke poenget med å blande inn hverdagen; verdier er ikke situasjonsavhengige.

Hva som er verdifullt for meg i hverdagen er et annet spørsmål, og der kan jeg i grunnen bare ramse opp de samme tingene som Skilpadda nevner.

Jeg var på rehabilitering for kreftrammede da jeg fikk spørsmålet. "Veien" til verdiene kan være ulike. Slik sett er de på en måte situasjonsavhengige. De verdiene jeg hadde som frisk har endret seg. Nå må jeg finne mine verdier i hva jeg ønsker ut av min hverdag som kreftsyk. Altså hvordan TID med familien skal oppfylles (viktig verdi for meg). Hvordan jeg skal prøve å være en aktiv del av min families hverdag med det lille jeg har av energi?

Det er godt å se i denne tråden at mange har viktige verdier og fokus på det. Jeg lurer på hva som hadde vært verdiene for mennesker for 20 år siden, 30 år siden, 50 år siden..... kunne vært interessant

[Matilda]

Jeg ser poenget ditt Jessica, men jeg tror ikke du forsto mitt helt. Jeg bruker ikke ordet verdi på den måten, derfor blir spørsmålet litt meningsløst. "Tid med familien" er veldig viktig for meg også, men det kan ikke defineres som en verdi, selv om jeg kan si at det er verdifullt for meg. Jeg tror ikke jeg klarer å si det bedre enn Skilpadda gjorde lenger opp i tråden. Hun ga flere gode eksempler på verdier, respekt for eksempel. Min forståelse av respekt er ikke situasjonsavhengig - det er en verdi som ligger til grunn for hvordan jeg forholder meg til andre mennesker. Jeg kan forholde meg forskjellig til mennesker i ulike situasjoner, men verdien respekt er likevel en konstant. Å tilbringe tid med familien min er viktig for meg i hverdagen, men det er jo ikke et grunnprinsipp for hvilke holdninger jeg har.

Jeg forstår hva det spørres etter og synes absolutt det er et tema som er verdt å tenke over, men jeg synes ikke spørsmålet er godt formulert. Nå er jeg kanskje litt over gjennomsnittet opphengt i presis språkbruk, men det er jeg jo ikke aleine om her inne.

[Guttemammis]

Opprinnelig lagt inn av Necesario, her.

Jeg sliter med å klare tenke på hva som er verdifullt for meg - helt konkret, og det at det hele tiden overskygger ting jeg skulle ønske var bedre. Om noen skjønner opplegget. Istedet for å være glad over at vi er en fin familie, med friske medlemmer, fint hus, bra økonomi, glade barn, gode venner og nær familie - så bruker jeg for mye energi på å være misfornøyd med min egen helse, min egen (ikke eksisterende) jobbsituasjon, det at barna aldri sover, alt jeg har lyst på som vi likevel ikke har råd til og den evige følelsen over å ikke være god nok som forelder etc. Jeg skulle ønske jeg faktisk klarte å verdesette det jeg allerede har mer! Slå meg til ro og være fornøyd.

Får ikke prikket deg...


Føler akkurat det samme som du skriver i de siste setningene!
Så sant, så sant

[Jessica]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg ser poenget ditt Jessica, men jeg tror ikke du forsto mitt helt. Jeg bruker ikke ordet verdi på den måten, derfor blir spørsmålet litt meningsløst. "Tid med familien" er veldig viktig for meg også, men det kan ikke defineres som en verdi, selv om jeg kan si at det er verdifullt for meg. Jeg tror ikke jeg klarer å si det bedre enn Skilpadda gjorde lenger opp i tråden. Hun ga flere gode eksempler på verdier, respekt for eksempel. Min forståelse av respekt er ikke situasjonsavhengig - det er en verdi som ligger til grunn for hvordan jeg forholder meg til andre mennesker. Jeg kan forholde meg forskjellig til mennesker i ulike situasjoner, men verdien respekt er likevel en konstant. Å tilbringe tid med familien min er viktig for meg i hverdagen, men det er jo ikke et grunnprinsipp for hvilke holdninger jeg har.

Jeg forstår hva det spørres etter og synes absolutt det er et tema som er verdt å tenke over, men jeg synes ikke spørsmålet er godt formulert. Nå er jeg kanskje litt over gjennomsnittet opphengt i presis språkbruk, men det er jeg jo ikke aleine om her inne.

Jeg er egentlig enig med deg og Skilpadda i det. Når jeg tenker etter så husker jeg at jeg ikke skjønte helt hva de var ute etter da jeg fikk spørsmålet.

[Dronningen]

Trygge og forutsigbare rammer for barna, og ærlighet og åpenhet - vi snakker mye til dem om hvordan ting er. Vi vekter empati sterkt og det å se andre. Snakke om følelser. Hvordan er det inni en. Hvor godt det kan være å være grei, dele, hjelpe til. Hva man tenker på. Hvorfor ting er som de er. Derfor er de gode språklig sett, reflekterte og modne, med stor rettferdighetsans. Det er viktig for meg å forsøke å gjøre dem til gode personer ut fra hjerte og fornuft, og ikke fordi de er redd meg eller konsekvenser.

Jeg tenker ellers mye på at ungene skal føle at de er viktige, at vi ser dem, og at de skal oppleve oss foreldre som trygge i utforskingen av verden.

Jeg vekter både det jeg satte pris på og det jeg savnet hjemmefra, men det er vel et vanlig fenomen.

[goldnugget]

Verdiene har endret seg etter at jeg ble mor. Det viktigste er at barna har det trygt og godt og får nok TID på deres premisser.

[Lisa]

En viktig verdi for meg er å prøve å se den store helheten. Å ikke bare tenke på meg og mine, i min lille hverdag i min lille verden her i Norge. Ikke lett å forklare men det kan illustreres ved det afrikanske konseptet Ubuntu. Det er ingen religion eller noe men en gammel afrikansk filisofi som forklarer hvordan vår eksistens så tett er budet opp mot andres eksistens osv osv. Desmond Tutu forklarer kort og greit hva Unbuntu er for noe og dette ser jeg på som en veldig god verdi som jeg prøver å leve etter og som jeg synes forklarer dette med det "store" bilde, og tenke utenfor min lille boble ..

Ubuntu is the essence of being human. It speaks of the fact that my humanity is caught up and is inextricably bound up in yours. I am human because I belong. It speaks about wholeness, it speaks about compassion. A person with Ubuntu is welcoming, hospitable, warm and generous, willing to share. Such people are open and available to others, willing to be vulnerable, affirming of others, do not feel threatened that others are able and good, for they have a proper self-assurance that comes from knowing that they belong in a greater whole.

[Lisa]

Så må jeg også legge til at personlige opplevelser i livet som er dramatiske selvfølgelig også gjør at jeg føler jeg får andre verdier i livet. Jeg kan ikke engang begynne å sette meg inn i din situasjon Jessica, men når moren min ble kreftsyk som i all hovedsak bestod av et år inn og ut av Ullevål gjorde jo at man får helt andre verdier i livet, dvs man får seg en støkk som gjør at man virkelig kjenner godt på det som er viktig i livet. Ut av all motgang kommer det noe godt og av vonde opplevelser lærer man noe, og det var jo selvfølgelig å sette pris på alle de tingene man tar for gitt her i livet. Og det synes jeg faktisk er en meget viktig verdi i seg selv, og en verdi har blitt veldig flink til å lære meg til å verdsette mye mer en det jeg gjorde tidligere.

[Polyanna]

Så bra, Lisa! Å være et godt menneske, rett og slett, ikke sant? En definisjon på det.

Jeg prøver å formulere selv, men det stopper litt opp. Det er noe med å bety noe bra her i verden. Noe der.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Så bra, Lisa! Å være et godt menneske, rett og slett, ikke sant? En definisjon på det.

Jeg prøver å formulere selv, men det stopper litt opp. Det er noe med å bety noe bra her i verden. Noe der.

Absolutt Polyanna. Det er ikke noe muffins i det hele tatt, ikke noe religiøst eller new age ... rett og slett en definisjon på å være et godt menneske

[Dronningen]

Og så kan man (uten at det kanskje hører hjemme her, men) bestemme seg for at man er pen nok, grei nok, flink nok og tiltrekkende nok, og så lenge man finner klær og har noen som trives ilag med én på flere måter, så kan man vel slutte å bruke så mye tid på å tenke "hva om jeg var tynnere, penere, hadde større pupper, mindre mage". et.c. Ta ut av skapet klær som ikke passer, og kjøp noen som passer, og tro du er bra nok. Det er ekstremt pyton å la sånne ting ødelegge for alt det andre fine i livet. Man må våge å tro at man er bra nok. Når jeg ble mer sånn så ble jeg mer glad, og når jeg liker meg, så kan jeg tro at andre liker meg. En god sirkel.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Jeg ser poenget ditt Jessica

Jeg forstår hva det spørres etter

:hard klipping i innlegget:

...om du både ser poenget og forstår hva det spørres etter, så er det hyggeligere om man rett og slett bare svarer istedet for å flisespikke.

[Matilda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

:hard klipping i innlegget:

...om du både ser poenget og forstår hva det spørres etter, så er det hyggeligere om man rett og slett bare svarer istedet for å flisespikke.

Jeg ser den, og derfor svarte jeg jo også i det første innlegget mitt. Om det var særlig spenstig av meg å bare sitere Skilpadda, er en annen sak. Jeg skal svare mer også når jeg har tenkt mer, for som jeg sa synes jeg absolutt dette er et temaet som er verdt å tenke over!

[Maz]

Etter de siste dagene så har jeg fått en opplevelse av hva som er viktig for meg. Det er ikke akkurat hva jeg kaller verdier, men fortutsetninger for å ha det godt.

Noen ting setter en pris på når de taes bort. For oss er det forutsigbarhet, og mangel på frykt og uro.

Ingenting fungerer som det skal når en lever "på alerten". Samhold som kommer fra uro og "paranoia" er ikke et godt samhold.

[Kirsebær]

Jeg kjenner at respekt er et viktig ord og en viktig verdi i min verden.
Mennesker er forskjellige, og det bør være plass for de fleste typer. Man kan godt være uenig og stå på forkjellige sider av ting, men respekten i bunn skal alltid være der.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ubuntu is the essence of being human. It speaks of the fact that my humanity is caught up and is inextricably bound up in yours. I am human because I belong. It speaks about wholeness, it speaks about compassion. A person with Ubuntu is welcoming, hospitable, warm and generous, willing to share. Such people are open and available to others, willing to be vulnerable, affirming of others, do not feel threatened that others are able and good, for they have a proper self-assurance that comes from knowing that they belong in a greater whole.

Dette er den mest grunnleggende verdien i mitt liv også.

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det er ikke noe muffins i det hele tatt, ikke noe religiøst eller new age ... rett og slett en definisjon på å være et godt menneske

Det er det sikkert ikke, all den tid sitatet du nevner er humanistisk og ikke nevner Gud as such og det på den måten passer inn i alle livssyn.

Vil uansett påpeke at det som er religiøst eller "new age" heller ikke nødvendigvis er noe "muffens" - og sitatet ditt passer som hånd i hanske med hovedtanken bak New Age.

Poenget mitt er selvfølgelig at alt som havner i den (kanskje altfor ) store sekken New Age slett ikke er suspekt, men basert på grunntanker mange vil kjenne treffer blink (om man ser bort fra krystaller&engler og sånn, som jeg som muligens kan kategoriseres som New Age, slett ikke har et forhold til).

Liten digresjon bare.

[tink]

Jeg er veldig, veldig enig i Nescessario sitt poeng. Og det er akkurat det jeg øver meg på nå:
Å være tilstede i livet mitt, og sette pris på alle de gode grunnene jeg har til å være glad og fornøyd.

Vi mennesker vil vel alltid streve etter å ha det enda litt bedre. Jessica du lurer på hvilke verdier folk hadde før i tida: Jeg tror de aller fleste ønsket mer av det de ikke hadde - og at de fleste av oss i dag har mye, mye mer enn de drømte om for 50 år siden. Både materielt, men også i form av fritid, kunnskap og muligheter til å utvikle oss fritt. I dag har kanskje alle disse mulighetene blitt et slags problem, for hva skal vi nå ønske oss? Enda større bil eller ei hytte ved sjøen. Eller bare at de andre rundt oss forstår hva vi vil og ønsker.