Trygdemisbruk

Opprinnelig lagt inn av Anuk, her.

Ja ikke sant.

Det er nå en gang slik at vi har et samfunn der alle har krav på et minste minimum. I tillegg er det et overordnet mål at folk skal vekk fra sosialhjelp og prøve å komme seg ut i arbeidslivet. Det er nok en tung prosess for mange, men vi må kanskje tåle at de feiler og gjør dumme ting uten å kalle det "trygemissbruk"? Det er ikke akkurat slik at arbeidslivet står med åpne armer og tar imot disse som sliter i jobb heller.

Det synes jeg også, må nesten bli litt prøving og feiling undervegs i en slik prosess. Nå er det langt fra slike tilfeller jeg tenker på. Heller de tilfellene hvor man kan se og rent logisk forstå at det bedrives ren svindel. Vet med meg selv at terskelen hadde vært rimelig høy for å melde fra om noe slikt men dersom det i et tenkt tilfelle hadde vært rimelig logisk innlysende eller at vedkommende fortalte om det. Vel, da hadde jeg nok meldt fra om misbruket. Det hadde jeg gjort av den grunn at det er de som trenger det som skal ha disse godene, enten det er de som bruker lang tid på attføring eller de som må gjennom mange runder før de kommer seg tilbake i arbeidslivet eller de som av andre årsaker har krav på støtte fra det offentlige.

[DM]

Dette gjelder vel også like mye svart arbeid. Det er svindel og skattesnyteri av fellesksapet det også. Så alle som har ansatt svart vaskehjelp eller kjenner noen som gjør det kommer i samme knipen om man skal si i fra eller ikke ...

Jeg lurer forresten på noe.
I den historien om hun som hadde sagt på facebook at hun hadde samboer og dermed ble fratatt noen greier og straffet - hva gjalt det egentlig? Jeg er jo samboer med en annen enn barnas far. Og det første året man er samboer mister man ingenting. Først etter et år mister man den ekstra barnetrygden. Med andre ord kan man godt ha status samboer på facebook et helt år uten at det skal ha betrydning. (Spør du meg er det vel ikke påbudt å snakke sant på facebook heller, så det er et dårlig grunnlag å ta noen på, men det får være en annen sak kanskje.)

[Tjorven]

Det er utrolig, utrolig vanskelig å melge fra. Jeg har allerede avslørt i den andre tråden at jeg kjenner flere som misbruker systemet. Jeg forsøker å formidle til dem hvor forkastelig jeg synes det er, men de ser rett og slett ikke sånn på det. Det bråket som kommer til å oppstå etter en melding, takler jeg bare ikke, så jeg lar det være.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å melge fra. Jeg har allerede avslørt i den andre tråden at jeg kjenner flere som misbruker systemet. Jeg forsøker å formidle til dem hvor forkastelig jeg synes det er, men de ser rett og slett ikke sånn på det. Det bråket som kommer til å oppstå etter en melding, takler jeg bare ikke, så jeg lar det være.

Jeg ville også sagt min krystallklare mening til dem, men neppe tatt det videre noe sted.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Det er jo ikke fullt så enkelt som å melde fra når en misstenker trygdemissbruk. Altså; er det en alenemor som ikke er alene lengre og mottar stønad, så er jo saken enkel. Men dersom noen har skrytt på seg en sykdom, så har jo vedkommende allerede overbevist en lege eller tre. Hvem vet om vedkommende ikke klarer å snakke rundt den neste legen og vurderingskomiteen? (Jeg mener; gjør man noe slikt som dette, så er man jo ganske utspekulert i utgangspunktet. Kommer man egentlig noen vei? )

Vedkomne kan jo heller ikke vite om personen faktisk er syk, eller har en annen sykdom enn han/hun vil ut med.

[Tito]

Jeg ville sagt fra til den det gjaldt, men det skal nok veldig mye til for at jeg skal si fra til trygdekontoret.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg lurer forresten på noe.
I den historien om hun som hadde sagt på facebook at hun hadde samboer og dermed ble fratatt noen greier og straffet - hva gjalt det egentlig? Jeg er jo samboer med en annen enn barnas far. Og det første året man er samboer mister man ingenting. Først etter et år mister man den ekstra barnetrygden. Med andre ord kan man godt ha status samboer på facebook et helt år uten at det skal ha betrydning. (Spør du meg er det vel ikke påbudt å snakke sant på facebook heller, så det er et dårlig grunnlag å ta noen på, men det får være en annen sak kanskje.)

Hun ble vel ikke tatt fordi hun snakket om det på Facebook. De følger vel reglene sine selv om noen snakker om det?
Jeg tipper hun hadde hatt samboer litt for lenge, eller kanskje ble sammen med barnets far igjen. (Må lese artikkkelen).

Opprinnelig lagt inn av DM, her.

Dette gjelder vel også like mye svart arbeid. Det er svindel og skattesnyteri av fellesksapet det også. Så alle som har ansatt svart vaskehjelp eller kjenner noen som gjør det kommer i samme knipen om man skal si i fra eller ikke ...

Ja, det er faktisk et godt poeng. Selv ville jeg sagt fra til dem det gjaldt tror jeg. Er søren ikke sikker på om jeg ville tipset kemneren anonymt eller latt være.

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

Det er utrolig, utrolig vanskelig å melge fra. Jeg har allerede avslørt i den andre tråden at jeg kjenner flere som misbruker systemet. Jeg forsøker å formidle til dem hvor forkastelig jeg synes det er, men de ser rett og slett ikke sånn på det. Det bråket som kommer til å oppstå etter en melding, takler jeg bare ikke, så jeg lar det være.

Det kan jeg godt forstå. Kan tenke meg at det er veldig vanskelig å stå i en slik situasjon rett og slett.

[Polyanna]

I krystallklare svindeltilfeller, som svindel med eneforsørgerstøtte, eller folk som jobber svart samtidig med at de mottar trygd, så ville jeg ikke hatt store skrupler.

Vurderinger av folks sykdommer/arbeidsevne ville jeg absolutt ikke gitt meg ut på.

[Simone]

Eg nevnte fleire tilfeller i sjukemeldings-tråden som eg kjenner til og som eg ikkje har meldt fra om, så eg må vel svare nei på dette spørsmålet.
Men i dei tilfella der eg kjenner trygdemisbrukeren har eg sagt fra om kva eg syns om det til den det gjeld. Dersom eg hadde meldt frå til Nav ville dei garantert forstått kor anmeldelsen kom fra i og med at eg allerede har sagt kva eg syns om det. Og er orkar rett og slett ikkje å ta den konflikta.

Eg ser jo stadig slike aleinemors-juksegreier i forumverdenen også. Ikkje på dette forumet, men på andre. Då meiner eg tilfeller der barnefar flytter ut ein liten periode for så å flytte tilbake uten at ein melder frå til Nav. Han fortsetter å ha adresse hos ein kompis eller hos foreldra, men bur med barnet og barnets mor. Og det verste er at dei ofte får kos og klem og støtte frå andre forum-medlemer for å gjere dette.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg ser jo stadig slike aleinemors-juksegreier i forumverdenen også. Ikkje på dette forumet, men på andre. Då meiner eg tilfeller der barnefar flytter ut ein liten periode for så å flytte tilbake uten at ein melder frå til Nav. Han fortsetter å ha adresse hos ein kompis eller hos foreldra, men bur med barnet og barnets mor. Og det verste er at dei ofte får kos og klem og støtte frå andre forum-medlemer for å gjere dette.

Jeg har sagt i fra i et sånt tilfelle. Ikke til NAV, men til den det gjaldt. Og vedkommende tok heldigvis det til seg og endret adresse.

Jeg er ganske sjokka over det du sier Simone - er det vanlig at man jukser seg inn som alenemor når man bor med barnefar? Det er IKKE greit.

Jeg må innrømme at jeg nok heller ikke hadde tatt det videre noe sted, men den det gjalt skulle nok fått beskjed i store bokstaver om hva jeg mente ja.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Ikke meldt videre?

Tenk tanken: Alenemor med tre mindreårige barn, hun lever på papiret alene men har samboer. Hun får overgangsstønad, stønad til barnetilsyn og forhøyet barnetrygd, ved siden av dette de andre rettighetene i forhold til dobbelt så mange sykt barn dager osv. Ville du meldt fra til trygdekontoret?

Da må man vite at vedkomende mottar de ytelsene, det er ikke sikkert siden hun jobber? Hadde hun derimot som noen gjorde, spurt meg om hvorfor jeg gidder å jobbe og ikke meldte meg enslig slik hun gjorde for å motta ytelser, da hadde jeg meldt fra.

Det gjorde jeg, for vedkommende var ikke klar over at jeg kjente et par,tre stykker som jobbet i nav-systemet og sendte en direkte mail.3 måneder senere giftet noen seg.

Jeg hadde ikke meldt videre et rykte.

Er man engstlig for avsløringen, kan man gå på biblioteket, opprette en mailadresse og sende en mail om mistanken. I desse dager har man muligens ikke kapasitet til å følge opp anonyme mail, men det har fungert tidligere.

[Miss Norway]

Det er overraskende mange som tar lett på det å få tilbake penger eller få støtte som de selv føler de (delvis) har krav eller rett på, enten moralsk eller reellt.

Og jeg har mange ganger blitt bedt om å skrive legeerklæring når folk pga et eller annet ikke vil/ønsker/har råd til/ombestemmer seg ift feriereiser og billetter. Avbestillingsforsikring - oj, man må visst ha legeerklæring gitt - og den kan visst inneholde hva som helst bare den kommer fra en lege. Men det er klart, det gjelder jo ikke trygd, da, men private forsikrinsselskaper. Ved to anledninger har jeg fått vite i ettertid at pasientene har tatt kontakt med andre leger med helt annen (denne gangen medisinsk) forklaring og fått legeerklæring. Jeg har da ikke tatt kontakt med selskapet, men det burde jeg kanskje. Mao har pasientene "kommet seg unna" med det.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg er ganske sjokka over det du sier Simone - er det vanlig at man jukser seg inn som alenemor når man bor med barnefar? Det er IKKE greit.

Jeg må innrømme at jeg nok heller ikke hadde tatt det videre noe sted, men den det gjalt skulle nok fått beskjed i store bokstaver om hva jeg mente ja.

Eg trur nok at det i dei fleste tilfella ikkje var meininga å jukse. Rett etter barnefar har flytta inn igjen tenker ein gjerne at det ikkje er sikkert at han blir der permanent. Og så ventar ein litt for å unngå å gå gjennom heile papirmølla på nytt dersom han flyttar ut igjen. Etterkvart innser ein at barnefar nok har flytta inn permanent, men akkurat no er det litt trangt økonomisk, så ein ventar litt til for å bruke overgangsstønaden til å dekke eit par rekningar. Og så ballar det liksom på seg. Utilgivelig likevel, sjølvsagt, men eg trur altså ikkje at alle desse går inn for å svindle bevisst frå starten av.

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg trur nok at det i dei fleste tilfella ikkje var meininga å jukse. Rett etter barnefar har flytta inn igjen tenker ein gjerne at det ikkje er sikkert at han blir der permanent. Og så ventar ein litt for å unngå å gå gjennom heile papirmølla på nytt dersom han flyttar ut igjen. Etterkvart innser ein at barnefar nok har flytta inn permanent, men akkurat no er det litt trangt økonomisk, så ein ventar litt til for å bruke overgangsstønaden til å dekke eit par rekningar. Og så ballar det liksom på seg. Utilgivelig likevel, sjølvsagt, men eg trur altså ikkje at alle desse går inn for å svindle bevisst frå starten av.

Jeg tror du er inne på noe der. Ikke alle er "kaldblodige svindlere", men havner ut i det litt ubevisst. Man har kanskje trang økonomi, er usikker på hvordan ting går og vet hvor lang tid det tar å komme seg gjennom NAV papirmølla en gang til. Og så avventer man - og vips så har det gått ett år eller to, og man er en regelrett svindler og har rotet seg bort i noe som faktisk klassifiserer til fengselsstraff... Jeg liker å være naivt godtroene

Godtroende og godtroende altså...
Man får faktisk et skjema i posten en gang i året hvor man skal fylle ut om man bor sammen med en eller annen voksen og når denne isåfall flyttet inn. Så det går ikke plutselig flere år - minst en gang hvert år signerer man faktisk på at man bor alene.

[Joika]

Man må jo dokumetere det ene og det andre ganske ofte. Jeg må dokumentere skoleplass ved begge semesterene i tillegg til at jeg må dokumentere at jeg skal fortsette på skolen (så de betaler ut på sommern). Tre ganger i året bare der. Må også dokumentere barnehageplass, at jeg bor alene osv, en gang i året. Minst. Det går ikke plutselig noen år nei. Et vedtak varer sjelden mer enn et år, uten noen dokumentasjon.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg trur nok at det i dei fleste tilfella ikkje var meininga å jukse. Rett etter barnefar har flytta inn igjen tenker ein gjerne at det ikkje er sikkert at han blir der permanent. Og så ventar ein litt for å unngå å gå gjennom heile papirmølla på nytt dersom han flyttar ut igjen. Etterkvart innser ein at barnefar nok har flytta inn permanent, men akkurat no er det litt trangt økonomisk, så ein ventar litt til for å bruke overgangsstønaden til å dekke eit par rekningar. Og så ballar det liksom på seg. Utilgivelig likevel, sjølvsagt, men eg trur altså ikkje at alle desse går inn for å svindle bevisst frå starten av.

Man signerer jo på at man ikke kommer til å bo under samme tak som barnefar mer enn maks en natt i månden eller noe i den dur. Det står regler i papirene fra nav som er ganske direkte på dette på hvor mange timer de anser som greit samvær uten å kalle det et forhold. Leser man de ikke så er man jo ikke godtroende, da er man litt dum. Man må jo sette seg inn i reglene og følge de. Evt ikke, og da svindler man jo. Ser ingen mellomting jeg.