Nydelig brud med "Pamela"-tatovering

[Lykken]

Jeg synes ikke tatoveringer er fint i det hele tatt og "grøsser" litt når jeg ser dem til brudekjoler og selskapskjoler, må jeg innrømme. Jeg er sikkert håpløst gammeldags, siden det har blitt så vanlig, men jeg forbinder fortsatt tatoveringer med gamle sjøulker og harry slitne damer.
Mannens tante tok en på skulderen når hun var i 50-årene og jeg må si at jeg ikke synes det ser særlig elegant ut til kjolene hennes, selv om hun selv er det all over.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg tenkte litt på dette i sommer. Jeg så mange med disse store tribal-tatoveringene i korsryggen, som vel var in for et tiår siden? De så hvertfall påfallende "ute" ut nå. Og det er jo etter ganske kort tid, tatt i betraktning at en tatovering varer livet ut.

Men hvem er det som bestemmer at de er "ute"? Det er jo ikke de som tok dem, som syntes de var fine, og antagelig fortsatt synes det?

[maggypop]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

Men hvem er det som bestemmer at de er "ute"? Det er jo ikke de som tok dem, som syntes de var fine, og antagelig fortsatt synes det?

Tja... Det er vel ikke sikkert de fortsatt synes de er like fine etter at de har fått betegnelsen 'tramp stamp'? Jeg tror nok det finnes en hel del der ute som angrer en smule på motiv og plassering.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

Tja... Det er vel ikke sikkert de fortsatt synes de er like fine etter at de har fått betegnelsen 'tramp stamp'? Jeg tror nok det finnes en hel del der ute som angrer en smule på motiv og plassering.

Dersom "noen" (nei, ikke du, noen, noen andre!) hadde funnet ut om noen år at en keltisk ulv på øverste del av ryggen var et "tramp stamp" så kan jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at det hadde påvirket mitt forhold til tatoveringa mi.

[United]

Har ingen tatoveringer fordi jeg ikke syns de er så pene når de er litt tilårskomne. Men som alt annet i livet; den som intet våger, intet vinner. Når jeg ser andre, er det ikke en estetiske greie, mer hvem de er. Og da er hva jeg syns om tatoveringen cirka like interessant som om de har skjev nese eller lilla hår - altså helt uten betydning.

[maggypop]

http://tattoofjerning.com/
Det er mulig å fjerne tatoveringer hvis man ikke lenger er komfortable med estetikken eller hva de representerer..
Jeg må innrømme at jeg er av dem som ikke synes tatoveringer er noe fint uansett.

[Dixie Diner]

Min mor har tatt 3 tatoveringer nå i 50-årene, alle tre på kort tid.
Men disse representerer noe hun står meget sterkt for og som preger livet hennes på en uvurderlig måte, så akkurat den skjønner jeg. Min bror har også en av hennes tatoveringer. Den går nedover hele underarmen hans så jeg ville nok selv valgt et annet sted å ha den, men synes ikke det er så ukledelig på ham heller, egentlig.

[Niobe]

Jeg vet egentlig ikke hvorfor de så litt slitne ut? Kanskje fordi jeg forbinder dem med milenniumsmoten, og fordi det later til å gå 13 på dusinet av dem? Noen av dem ser litt masseproduserte og upersonlige ut.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Jeg fikk mange kommentarer på at tatoveringen min ødela inntrykket da jeg prøvde brudekjoler. Jeg syns det er helt greit at andre ikke liker mine tatoveringer, men de er en like naturlig del av meg som resten av kroppen. Jeg hadde ikke behov for å skjule de og heller ikke behov for å fremheve de da jeg giftet meg. Om noen syns det ødela at jeg hadde synlige tatoveringer så er det virkelig ikke mitt problem. Mine er gamle, men jeg velger fortsatt snitt på klær som jeg liker, ikke etter om tatoveringene syns eller ikke.

Folk må få lov å mene hva de vil om tatoveringer, mine eller andres, men å uttale at de ødelegger helheten?
Øyh! Det er MINE tatoveringer, ikke bare har jeg valgt å ha dem, men jeg har betalt en haug med penger og tilbrakt noen ubehagelige timer under nåla for å få dem.
Da er det en viss mulighet for at jeg synes de er fine, de er en del av meg og folk kan pent holde meningene sine for seg selv.
Om tatoveringene mine er "ut" eller ei gir jeg en god dag i, de er ikke der for at jeg skal være hipp og kul (jeg har stort sett alltid hatt lav hipp og kul-faktor), men fordi JEG synes de er fine og fordi de betyr noe for meg.
Symbolikken jeg har sydd inn i mine tatoveringer er ting som har betydd noe for meg i livet (musikk, identitet og familien) og jeg ser ikke for meg at jeg skulle bli nevneverdig flau over noe som helst av det og ville fjerne det.

Når det gjelder planlegging av plassering i forhold til aftenkjole har jeg ikke tenkt så veldig mye over akkurat det, jeg bruker ikke kjole så ofte at det er plagsomt, men jeg har sørget for at de forsvinner under en langermet skjorte, da jeg innser at jeg kan komme i situasjoner hvor dette er en fordel.

Og når det kommer til standardspørsmålet om hvor kule jeg kommer til å synes at de er når jeg sitter på gamlehjemmet: Jeg tror ikke jeg kommer til å gå så MYE i bar overkropp på gamlehjemmet og når jeg sitter der er det ganske mange andre på min alder som har tatoveringer også, så sjokkeffekten er ikke til stede på samme måte som i dag.

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

http://tattoofjerning.com/
Det er mulig å fjerne tatoveringer hvis man ikke lenger er komfortable med estetikken eller hva de representerer..
Jeg må innrømme at jeg er av dem som ikke synes tatoveringer er noe fint uansett.

Muligheten for at det blir arr er veldig til stede og et arr i samme formen som tatoveringen er ikke nødvendigvis en forbedring.

Opprinnelig lagt inn av maggypop, her.

Tja... Det er vel ikke sikkert de fortsatt synes de er like fine etter at de har fått betegnelsen 'tramp stamp'? Jeg tror nok det finnes en hel del der ute som angrer en smule på motiv og plassering.

Det har de hett hele tiden, men jeg ser ikke helt at hva de blir kalt skulle påvirke hva folk mente om egen kroppspynt. Mulig jeg er sær.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor de så litt slitne ut? Kanskje fordi jeg forbinder dem med milenniumsmoten, og fordi det later til å gå 13 på dusinet av dem? Noen av dem ser litt masseproduserte og upersonlige ut.

Hvilken mote jeg forbinder hva med er, for meg, lite relevant, men at det er en del "plukk en fra tavla"-tatoveringer som antagelig ikke var gjennomtenkte valg er nok en sannhet.

[Esme]

Om jeg skal ha en tatovering så skal jeg ha det kinesiske tegnet for 'suppe' i litt utvasket blåsvart farge og ha det på skulderen min og late som at jeg har vært ung og dum en gang.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om jeg skal ha en tatovering så skal jeg ha det kinesiske tegnet for 'suppe' i litt utvasket blåsvart farge og ha det på skulderen min og late som at jeg har vært ung og dum en gang.

Hehehe, en fruen i huset gikk på skole med hadde "Mett og god" på skulderen.
Ikke helt tilsiktet...

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om jeg skal ha en tatovering så skal jeg ha det kinesiske tegnet for 'suppe' i litt utvasket blåsvart farge og ha det på skulderen min og late som at jeg har vært ung og dum en gang.

Jeg vil tro at gjennomtenkte, personlige tatoveringer er en helt annen greie enn fads-tatoveringer. For ikke pokker om alle plutselig tok et gjennomtenkt og personlig valg om delfin på ankelen i 92, kinesisk tegn på skulderen i 96, snirkelsak nederst på korsryggen i 99 eller sånn sol mellom skulderbladene i 2000. Med fads er vel det beste man kan gjøre å se den man var da, og håpe at man fortsatt liker den.

Jeg har ikke møtt mange med gjennomtenkte tatoveringer som ikke fremdeles liker dem 10-20 år etter.

Jeg har hatt lyst på tatovering siden jeg var 18, men har ennå ikke funnet den rette. Kanskje nå.

[Xian]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

(...)Jeg har ikke møtt mange med gjennomtenkte tatoveringer som ikke fremdeles liker dem 10-20 år etter. (...)

Ser mitt snitt til å vise Candy Darling denne tråden, da jeg tror du ikke fikk den med deg sist.



Jeg er sikker på at jeg ikke kommer til å angre.

[Carpe Diem]

Opprinnelig lagt inn av Sir Limpalot, her.

Om tatoveringene mine er "ut" eller ei gir jeg en god dag i, de er ikke der for at jeg skal være hipp og kul (jeg har stort sett alltid hatt lav hipp og kul-faktor), men fordi JEG synes de er fine og fordi de betyr noe for meg.
Symbolikken jeg har sydd inn i mine tatoveringer er ting som har betydd noe for meg i livet (musikk, identitet og familien) og jeg ser ikke for meg at jeg skulle bli nevneverdig flau over noe som helst av det og ville fjerne det.

Når det gjelder planlegging av plassering i forhold til aftenkjole har jeg ikke tenkt så veldig mye over akkurat det, jeg bruker ikke kjole så ofte at det er plagsomt, men jeg har sørget for at de forsvinner under en langermet skjorte, da jeg innser at jeg kan komme i situasjoner hvor dette er en fordel.

Og når det kommer til standardspørsmålet om hvor kule jeg kommer til å synes at de er når jeg sitter på gamlehjemmet: Jeg tror ikke jeg kommer til å gå så MYE i bar overkropp på gamlehjemmet og når jeg sitter der er det ganske mange andre på min alder som har tatoveringer også, så sjokkeffekten er ikke til stede på samme måte som i dag.

Hvilken mote jeg forbinder hva med er, for meg, lite relevant, men at det er en del "plukk en fra tavla"-tatoveringer som antagelig ikke var gjennomtenkte valg er nok en sannhet.

Kort oppsummert vil jeg da tro at tatoveringer som blir tatt i voksen alder, som har en personlig betydning,og som ikke er tilfeldig valgt fra permen med kopier, er en tatovering som man med glede og stolthet vil bære og ikke minst vise frem uansett alder, antrekk og anledning?
Men som i dette konkrete tilfellet: valgt ureflektert i tidligere ungdomsår og som man kanskje skulle ønske var ugjort? Da blir det ikke helt det samme...

Jeg kjenner flere som tok tatoveringer på åttitallen, og som nå i ettertid har tattovert over dem fordi de har angret på motivet.

[Sir Limpalot]

Opprinnelig lagt inn av Carpe Diem, her.

Kort oppsummert vil jeg da tro at tatoveringer som blir tatt i voksen alder, som har en personlig betydning,og som ikke er tilfeldig valgt fra permen med kopier, er en tatovering som man med glede og stolthet vil bære og ikke minst vise frem uansett alder, antrekk og anledning?
Men som i dette konkrete tilfellet: valgt ureflektert i tidligere ungdomsår og som man kanskje skulle ønske var ugjort? Da blir det ikke helt det samme...

Jeg kjenner flere som tok tatoveringer på åttitallen, og som nå i ettertid har tattovert over dem fordi de har angret på motivet.

Jada, men det er bare den som bærer dem som veit om det er den ene eller den andre typen.
Jeg har også en tatovering som kommer til å bli tatovert over, det var den første jeg tok og den ble ikke plukket fra en perm, men tegnet til meg.
Jeg er ikke flau over den, men vil dekke den med noe annet og større allikevel.

[Joika]

Syntes 90 % av alle tatoveringer ser harry ut. Og om de ikke er harry ut og er mer moderne, så ser de antageligvis harry ut om noen år.

Jeg er altså lite fan av tatoveringer. Men folk får gjøre som de vil.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Men folk får gjøre som de vil.

Det er de nok glad for å høre!

[Acsa]

[Kirsebær]

Tatoveringene mine er gjennomtenkte og tegnet for meg. De sier noe om epoker i livet mitt.
Om andre mener at de er stygge eller "ut", påvirker ikke det eget forhold til tatoveringene.

De fleste som tar tatoveringer har nok tenkt igjennom både hvordan man ser ut i penklær, bikini og til hverdags. Alle vet at blekket er der for alltid.
Noen vil selvsagt angre seg også. Det å angre seg på noe man han gjort er ikke farlig. Folk snakker om det å angre seg som om det er farlig eller noe.

Jeg vurderer rose på skulderen. Kanskje med noe pistolgreier. Hadde ikke det vært kongebra?