Innsats i gym vektlegges ved karaktersetting

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg synes du har et poeng, men samtidig tenker jeg litt på hva som er viktigst med tanke på gym. Matematikk, norskkunnskaper, engelsk og lignende er fag de aller fleste av oss har bruk for i yrkeslivet, på et eller annet nivå. Her er det viktig å faktisk kunne det man skal kunne. Jeg ser på gym mer som et fag som skal lære barn/ungdom å være i aktivitet og holde seg i form. Det er få yrker hvor det å gå i spagat eller springe fort har noen reell verdi. Helsefaktoren bør telle mest.
Når det er sagt forstår jeg jo at for mange var det helt motsatt. De strevde seg gjennom matte og norsk, mens gym var det faget de virkelig kunne briljere i.

Og til slutt, kanskje litt på siden, men egentlig ikke. Jeg synes også at innpass til videre studier ikke bør baseres på et karaktergjennomsnitt. Hvilke fag som teller bør ha sammenheng med studiet. Gym er et fag som for mange trekker ned karaktersnittet uten at dette faget har noen som helst verdi i forhold til studiet de skal videre på. Det er vel kanskje mer på akkurat dette området de fleste føler at gymkarakter er urettferdig, og ikke det at gymkarakteren er basert på prestasjon i seg selv.

Uansett kva studie du vil inn på, vil du gjerne ha eit eller to fag som du er svakare i, som trekk ned snittet, så det er eit lite relevant argument.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

At man skulle ha som mål å være 'kjempegod' i gym er litt absurd i seg selv.
Hvorfor skulle man være kjempegod i gym? Til hvilket formål?

Eh, helse? Det er vel ikke noe rart å ville være kjempegod i gym, føle at man har kroppsbeherskelse, innsikt i hvordan kroppen fungerer og mestringsglede over å få til ting. Det er vel ikke noe anderledes å ønske å være god i gym enn å ønske å være god i fransk?

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eh, helse? Det er vel ikke noe rart å ville være kjempegod i gym, føle at man har kroppsbeherskelse, innsikt i hvordan kroppen fungerer og mestringsglede over å få til ting. Det er vel ikke noe anderledes å ønske å være god i gym enn å ønske å være god i fransk?

Jeg tenkte til hvilke studier/jobb. Rent instrumentelt.
Til toppidrett ja. Der må du være best i noe spesifikt. Men man behøver ikke være best for å kunne jobbe med idrett utover det.

De som faktisk er kjempegode, vil jo heller ikke miste noe ved at de som i hovedsak vurderes etter innsats også får igjen noe for strevet.

[Myria]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Uansett kva studie du vil inn på, vil du gjerne ha eit eller to fag som du er svakare i, som trekk ned snittet, så det er eit lite relevant argument.

Hvilke fag man er gode er jo absolutt relevant i forhold til studier og jobb. Hvor flink du var i religion og gym er helt uvesentlig i forhold til hva slags lege du blir. Poenget mitt er at det ikke bør være snittet som teller, men karakteren i relevante fag. Da har det ikke lenger noe å si om du er svak i gym, men pga denne ene karakteren ikke har godt nok snitt til å komme inn på studiet du ønsker.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Jeg tenkte til hvilke studier/jobb. Til toppidrett ja.

Eller gymlærer, lege, næringsfysiolog, fysioterapeut, ungdomsabeider, barnehagepedagog ... Jeg ser veldig mange yrker det er en stor fordel å være/ha vært god i gym.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Eller gymlærer, lege, næringsfysiolog, fysioterapeut, ungdomsabeider, barnehagepedagog ... Jeg ser veldig mange yrker det er en stor fordel å være/ha vært god i gym.

Best i gym, eller jevnt over veldig god innsats? Sprekest, eller i normalt god form?

Innsats, holdning, deltakelse og kunnskap vil jeg si er viktigere i alle disse, enn å springe fortest og hoppe høyest.

[GinaK]

Jeg har aldri vært redd for å trene eller å svette. Jeg var og er rett og slett redd for ball og følger ikke helt med/klarer ikke å se hvor den vil lande ¨så jeg har alltid snudd meg og håpet på det beste når den landet...
Da jeg gikk på vg var veldig mange i klassen aktive i håndball, gutta var kjempestore og kraftige og de dundret på. Flere av jentene spilte også håndball så det ble utrolig mye håndball i gymtimene.
Så etterhvert når vi skulle spille håndball så nektet jeg å gå inn på banen.
Da var vi, det var vel oss 6 som var med på samme russebil tror jeg, i et treningsrom og det ble jo ikke akkurat samme driven der..
Men jeg likte å spille fotball og særlig innebandy og også volleyball men det var altså mest håndball som gjaldt. Jeg fikk alltid 4 i gym. Greit nok.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Best i gym, eller jevnt over veldig god innsats? Sprekest, eller i normalt god form?

Innsats, holdning, deltakelse og kunnskap vil jeg si er viktigere i alle disse, enn å springe fortest og hoppe høyest.

Gymkarakteren på videregående består også av en god del skriftlig kunnskap og innsats, så det er ikke nok å bare løpe fortest.

Det er jo for øvrig ikke noe stort poeng å være best i fransk i en hel haug med jobber heller, men jeg har aldri hørt noen spørre hva som er poenget med å gjøre det godt i faget for det. Det var holdningen din jeg syns var merkelig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Best i gym, eller jevnt over veldig god innsats? Sprekest, eller i normalt god form?

Innsats, holdning, deltakelse og kunnskap vil jeg si er viktigere i alle disse, enn å springe fortest og hoppe høyest.

Men man trenger jo ikke være best for å få god karakter. Man trenger ikke engang være best for å få toppkarakter - det holder at man er flink nok. Hvis det er flere i klassen som er skikkelig gode i fransk, så kan godt alle få beste karakter selv om en av dem er flinkere enn de andre, og sånn må det jo være i gym også. Jeg synes det er et rart spørsmål du stiller.

[Meissa]

Jeg er en av dem som aldri har likt gym og for meg å skulle hevde meg utifra resultat på vgs ville vært plent umulig. Min erfaring er at pretasjonsnivået fort blir så forskjellig blant elevene at de som ikke driver med idrett på fritida lett havner utenfor. Dette e en spiral som starter tidlig.

Jeg synes det er fint hvis det nå skal fokuseres mer på Helse og innsats. Jeg husker en periode på ungdomsskolen hvor vi hadde en god gymlærer. Han valgte kun idretter/aktiviteter som ingen i klassen var aktiv i på fritida. Hvilket gjorde at alle hadde en reell sjanse til å bidra. Det gjorde underverker for deltakelsen til samtlige.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Hvilke fag man er gode er jo absolutt relevant i forhold til studier og jobb. Hvor flink du var i religion og gym er helt uvesentlig i forhold til hva slags lege du blir. Poenget mitt er at det ikke bør være snittet som teller, men karakteren i relevante fag. Da har det ikke lenger noe å si om du er svak i gym, men pga denne ene karakteren ikke har godt nok snitt til å komme inn på studiet du ønsker.

Tallulah sa det.

[Lykken]

Er dette noe nytt? Jeg var russ i 1993 og da var det sånn på vår videregående. Vi hadde svært teoristerke elever som ikke var spesielt flinke fysisk, men pga innsatsen og teorikarakter fikk de alikevel 6 i gym. Jeg (som var ganske flink fysisk) syntes da at det var urettferdig.

[Dronningen]

Mine svar tok utgangspunkt i hovedinnlegget, der man var overrasket over at innsats skulle vurderes. Alternativt - hvis ikke innsats vurderes - blir det jo da i gym gjerne hvor 'teknisk' god man er i en del, eller hvor raskt/høyt/langt man løper/hopper et.c.

Det alene framsto for meg som merkelig, med tanke på målsetning og samfunnsbehov. Da tenkte jeg konkret på det å være teknisk best i noe, som en verdi i seg selv. Ja det kan være personlig glede ved dette, og det er egnet for toppidrettsfolk, men i veldig mange andre yrker vil også holdning til faget, innsats, kunnskap og andre elementer ved 'gym' også være viktig. Derfor er det naturlig - fra mitt 'chubby ståsted' - at elementer som innsats også er en del av vurderingsgrunnlaget. At man har evne til å jobbe med noe, bidra og ha progresjon.

Å være god i gym vil jo da innbefatte mer enn bare å være de som fysisk er best utrustet fra før av, og det vil bli et ordentlig 'fag' og ikke noe mange føler ødelegger for vitnemålet, for man hadde aldri en reell sjanse i utgangspunktet.

[nokon]

Eg lurer framleis på kva vurderingskriterier som skal leggjast til grunn for vurdering av innsats.

Og så stusser eg litt på denne endringa, i og med at udir har varsla ei læreplansrevidering kor det skal bli større rom for mindre teori (dette gjeld vel især yrkesfag). For mange elevar, som treng mestring i kvardagen, er kroppsøving det einaste faget dei framleis kan hevde seg. I mine auge blir det litt motstridande å seie at i praktiske fag er det innsats som gjeld, men i teoretiske fag er det ferdigheter.

Men eg søker framleis på nettet og leiter etter formuleringa i opplæringsloven. For det er stor forskjell på vektlegging av innsats og vurdering av innsats.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er dette noe nytt? Jeg var russ i 1993 og da var det sånn på vår videregående. Vi hadde svært teoristerke elever som ikke var spesielt flinke fysisk, men pga innsatsen og teorikarakter fikk de alikevel 6 i gym. Jeg (som var ganske flink fysisk) syntes da at det var urettferdig.

Jeg var russ i 1993. Jeg fikk 4 i gym én termin, det var den terminen man skulle sette opp en begrunnet individuell treningsplan og følge den. Jeg skrev en treningsplan som ble bedømt til 6 og fulgte den til punkt og prikke, og dokumenterte med den nydeligste rapport. Ellers fikk jeg 3 hvis jeg møtte opp og deltok, og 2 når jeg bare møtte opp akkurat nok, og ikke karakter de terminene jeg ikke gadd det heller.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Er dette noe nytt? Jeg var russ i 1993 og da var det sånn på vår videregående. Vi hadde svært teoristerke elever som ikke var spesielt flinke fysisk, men pga innsatsen og teorikarakter fikk de alikevel 6 i gym. Jeg (som var ganske flink fysisk) syntes da at det var urettferdig.

Det har ikkje vore lov å vektlegge innsats i nokon fag, etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006. Nå er det kompetansemål (altså ferdigheitskrav) som skal vurderast.

[Toffskij]

Jeg synes virkelig gymfagets primære misjon må være å aktivisere inaktive barn og unge.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Mine svar tok utgangspunkt i hovedinnlegget, der man var overrasket over at innsats skulle vurderes. Alternativt - hvis ikke innsats vurderes - blir det jo da i gym gjerne hvor 'teknisk' god man er i en del, eller hvor raskt/høyt/langt man løper/hopper et.c.

Det alene framsto for meg som merkelig, med tanke på målsetning og samfunnsbehov. Da tenkte jeg konkret på det å være teknisk best i noe, som en verdi i seg selv. Ja det kan være personlig glede ved dette, og det er egnet for toppidrettsfolk, men i veldig mange andre yrker vil også holdning til faget, innsats, kunnskap og andre elementer ved 'gym' også være viktig. Derfor er det naturlig - fra mitt 'chubby ståsted' - at elementer som innsats også er en del av vurderingsgrunnlaget. At man har evne til å jobbe med noe, bidra og ha progresjon.

Å være god i gym vil jo da innbefatte mer enn bare å være de som fysisk er best utrustet fra før av, og det vil bli et ordentlig 'fag' og ikke noe mange føler ødelegger for vitnemålet, for man hadde aldri en reell sjanse i utgangspunktet.

For meg var det matte som "øydela vitnemålet". Utan matte, ville eg nok kunne komme inn på fotojornalistikk, men det gjorde eg ikkje med den karakteren eg fekk. Og det var ikkje innsatsen det stod på - eg jobba meir for den eine trearen enn eg gjorde med alle andre fag.

Alle vil ha fag som trekk ned snittet, eg skjønner ikkje korfor det skal vere annleis med gym.

[Toffskij]

Jeg er helt uinteressert i om gymkarakteren trekker snittet opp eller ned, jeg er mye mer interessert i om den fremmer eller saboterer muligheten til å få liv i de inaktive. Jeg er tilbøyelig til å tro at den saboterer.

[Toffskij]

Jeg pleide i årevis å propagere for at gymkarakterene kunne være frivillige, sånn at de som trengte dem til noe gjerne kunne få ha dem, mens folk som bare trengte å røre på seg kunne få Deltatt om de faktisk deltok i noe som passet for dem. Jeg mistenker at dette ikke er så realistisk som jeg likte å tro, men læll.