Hvilket kjønn ønsket du helst?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tror du legger for mye i det, Guava. Det at man ser for seg et bestemt kjønn, eller svarer "gutt" eller "jente" når spurt om hva man håper det blir, betyr ikke at man blir skuffet, lei seg eller ulykkelig over å få det motsatte.

Jeg ønsket meg gutt som nr. 2, men det var jo før jeg fikk Mellomsøs, nå som jeg har henne betyr jo kjønn nada og niks, det er jo personen og individet jeg har og elsker, men da hun bare var en tanke og to streker på en test, var jo saken en helt annen.

Men hadde jeg vært ditt barn hadde jeg ikke likt å høre fra andre at du hadde snakket rundt om at du hadde preferanse for et annet kjønn da du gikk gravid.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Men hadde jeg vært ditt barn hadde jeg ikke likt å høre fra andre at du hadde snakket rundt om at du hadde preferanse for et annet kjønn da du gikk gravid.

Jeg ser ikke helt for meg sammenhengen og at det skulle komme opp i det hele tatt? At jeg er med på en eller annen reality og griner fordi ungen i magen viser seg å være noe annet enn det jeg håpet på, ja - helt klart, er jeg rosablogger som dokumenterer at jeg vil ha en liten prinsesse jeg kan flette håret på, og i den forbindelse ytrer mange ufine kommentarer om gutten som er på vei, ja, helt klart, som ung deltager i unge mødre som lesser av meg alt det hjernedøde jeg har på hjertet akkurat der og da - såklart, da ser jeg poenget ditt! Men at jeg skal ha ytret til en som spurte en eller annen gang for 20 år siden at jeg trodde eller håpet at ungen i magen skulle bli jente og så ble det gutt, og at det skulle komme tilbake til ungen og plage ham resten av livet? Ser ikke den, altså.

Dette er som jeg har forsøkt å si lenger opp i tråden ikke en stor greie, og det ser ikke ut til å være en stor greie for noen av de som svarer i tråden, heller.

[Skremmern]

Mtp hvor upopulære jenter er mange steder i verden plager det meg ikke nevneverdig at mange ønsker seg jenter i Norge. Men klart, kommentarer lik de katta og Fjonka har fått, gjør meg innmari sint!

Poly:

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Mtp hvor upopulære jenter er mange steder i verden plager det meg ikke nevneverdig at mange ønsker seg jenter i Norge. Men klart, kommentarer lik de katta og Fjonka har fått, gjør meg innmari sint!

Poly:

Men hvorfor er det mer politisk korrekt å ønske seg jenter enn å ønske seg gutter? Det at det er motsatt andre steder i verden, er jo ikke noen grunn for å være like diskriminerende og mene at barn av ett kjønn er bedre enn det andre å få.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Men hvorfor er det mer politisk korrekt å ønske seg jenter enn å ønske seg gutter? Det at det er motsatt andre steder i verden, er jo ikke noen grunn for å være like diskriminerende og mene at barn av ett kjønn er bedre enn det andre å få.

Jeg sier ikke at det er mer pk i Norge, og jeg sier HVERTFALL ikke at et av kjønna er bedre enn det andre, jeg sier at det at jenter blir behandlet dårlig og har mindre rettigheter mange andre steder gjør at jeg ikke synes det er en uting at jenter er poupulære i Norge. Jeg hadde derimot syntes det var en uting hvis forholda i Norge fremdeles var som Poly skisserte i sitt innlegg.

[noen]

Jeg mener det må være greit å kunne snakke om kjønnsstereotypier i denne tråden altså. Hvis ikke burde det stått innledningsvis at dette er bare en spørreundersøkelse, ikke en diskusjon.

[Lenam]

Å ønske seg et bestemt kjønn basert på hvor nært forhold mn får til dem senere i livet er litt fjernt for meg. Jeg tenker at dersom jeg investerer godt i barna mine, skaper en sunn og god relasjon med dem, og når den tid kommer, mine svigerbarn så tror jeg ikke det har noe som helst å si.

Jeg har svart at jeg ønsket meg gutt, ønsket mitt kom nok av at jeg vokste opp som storesøster til to gutter. To gutter som jeg gikk gjennom ld og vatten for, vi hadde en særdeles tett relasjon. Jeg lekte også mest sammen med gutter som barn. Mulig at min mormors sterke ønske om en jente og gjorde at et gikk en liten faen i meg. Når man vel ligger der i fødsel og det hele blir virkelig, så gir man jo blanke F i kjønn. Jeg sjekket ikke kjønnet før det var gått en god del minutter. Jeg var bare så oppslukt i om han virket frisk og hvor særdeles pen jeg syntes han var (nåja, så pen som en blodig, rynket liten alien kan være). Kjønn var ganske urelevant, helt til den ene barnepleieren kom inn og lurte på hva det ble.

[Røverdatter]

*****************

[My]

Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle ha gutt før jeg fikk barn. Nå som det etter hvert kom en gutt likevel er det selvsagt den naturligste ting av verden å være guttemamma. Eldstejenta her har nok formet sin personlighet svært uavhengig av min oppfatning av hvordan det er å ha jenter. Jeg skjønte tidlig at det ikke var noe poeng i å gi henne det fine dukkehuset som jeg selv ønsket meg, men aldri fikk, for å si det slik. Så min forestilling om hvordan det var å være gutte- vs jentemamma stemte rimelig dårlig, og jeg hadde neppe behandlet dem noe annerledes om jeg hadde hatt andre forestillinger i hodet før jeg fikk dem.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Slik var det for meg også, før eldste kom. Nå som det kom en gutt likevel er det selvsagt den naturligste ting av verden å være guttemamma. Eldstejenta her har nok formet sin personlighet svært uavhengig av min oppfatning av hvordan det er å ha jenter. Jeg skjønte tidlig at det ikke var noe poeng i å gi henne det fine dukkehuset som jeg selv ønsket meg, men aldri fikk, for å si det slik. Så min forestilling om hvordan det var å være gutte- vs jentemamma stemte rimelig dårlig, og jeg hadde neppe behandlet dem noe annerledes om jeg hadde hatt andre forestillinger i hodet før jeg fikk dem.

Nei, så fort de er født så spiller det aller størst rolle hvem de er i seg selv, og veldig liten rolle hvem man har sett for seg at de skal være. Det er jo det som er så fantastisk og givende.

[Guava]

Jeg synes tvert i mot at det virker som om det kan ha vært en greie for en del i tråden. I alle fall har ønskene vært basert på forestillinger om hvordan gutter og jenter ER.

Jeg synes også det er forskjell på å si hva man tror det er og hva man ønsker at det er.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes også det er forskjell på å si hva man tror det er og hva man ønsker at det er.

Jeg redigerte teksten min litt, men for meg er det ingen forskjell. Jeg hadde ikke noe tungtveiende bak "ønsket" mitt.

[Skremmern]

Jeg ER jo jente selv så at jeg da ønsker meg en jentebaby er kanskje ikke så rart? Og jeg tror jeg hadde savnet det å ikke ha "mitt eget kjønn" i huset, hvis jeg var mor til bare gutter. Men det betyr ikke at gutter er mindre verdt eller at jeg elsker jentene mine mer enn guttene mine. Jeg tror det handler om forestillinger, rett og slett, og det som oppleves som kjent og "trygt".

[My]

Ja, jeg synes ikke det er så rart at man har en slags forestilling om at man vil kommunisere bedre med, og forstå bedre en av samme kjønn som seg selv. Særlig hvis man ikke var vant med å omgås det andre kjønn så mye gjennom oppveksten. For det er vel mye det det handler om, hva man tror man kommer til å få nærest forhold til. Ikke "tror" som i fornuftig forstand, for med fornuften vet vel alle at man får et nært forhold til barna uansett, og at det kommer mer an på personlighet enn på kjønn. Men mer som en irrasjonell følelse, før man har opplevd noe annet.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ja, jeg synes ikke det er så rart at man har en slags forestilling om at man vil kommunisere bedre med, og forstå bedre en av samme kjønn som seg selv. Særlig hvis man ikke var vant med å omgås det andre kjønn så mye gjennom oppveksten.

Jeg synes egentlig dette er veldig rart. Betyr kjønn så mye for kommunikasjon?
Altså om man har gått på kjønnsdelt barnehage og skole og ikke kjenner noen av motsatt kjønn skjønner jeg jo at det er skummelt,men det er da sjeldent sånn?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes egentlig dette er veldig rart. Betyr kjønn så mye for kommunikasjon?
Altså om man har gått på kjønnsdelt barnehage og skole og ikke kjenner noen av motsatt kjønn skjønner jeg jo at det er skummelt,men det er da sjeldent sånn?

Tja ... er det ikke slik at de fleste jenter leker med andre jenter og de fleste gutter leker med andre gutter? Ser slik ut på skolen her i alle fall, og så vidt jeg husker fra oppveksten var det stort sett slik da også. Jentene hang sammen i jentegjenger, guttene hang sammen i kameratflokker. Var det ikke slik der du vokste opp? Var alle blandet hele tiden, gutter og jenter hang like mye sammen? Er det slik hos dine barn når de kommer opp i skolealder? Hvorfor har vi egentlig "venninnekvelder", "jenteturer", "gutteturer", arrangerer "jentebursdag", "guttebursdag" etc? Hvorfor etterlyser nå helsevesenet flere mannlige helsesøstre i skolen, fordi gutter savner en av samme kjønn de kan betro seg til? Selvsagt er det mange som har bestevenner av motsatt kjønn, jeg vet jo det. Men sånn for de fleste, så er det vel mest utbredt at jenter/kvinner har bestevenninner, og gutter/menn har bestekompiser? Og hvis det ikke handler om hvem man kommuniserer best med, hva handler det da om?

Jeg er mer overrasket over at det finnes folk som ikke er klar over dette, enn det motsatte.

Det er vel aldri snakk om at det skal være skummelt å få barn av annet kjønn enn man så for seg. Igjen, tror folk legger litt mer i det enn hva det egentlig er.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tja ... er det ikke slik at de fleste jenter leker med andre jenter og de fleste gutter leker med andre gutter? Ser slik ut på skolen her i alle fall, og så vidt jeg husker fra oppveksten var det stort sett slik da også. Hvorfor har vi egentlig "venninnekvelder", "jenteturer", "gutteturer", "jentebursdag", "guttebursdag", "kompisgjenger", "venninnegjenger", etc? Hvorfor etterlyser nå helsevesenet flere mannlige helsesøstre i skolen, fordi gutter savner en av samme kjønn de kan betro seg til? Selvsagt er det mange som har bestevenner av motsatt kjønn, jeg vet jo det. Men sånn for de fleste, så har vel jenter/kvinner bestevenninner, gutter/menn har bestekompiser. Hvis det ikke handler om hvem man kommuniserer best med, hva handler det da om?

Sosialisering? Påvirkning fra barna er små?

Jeg har vokst opp med venner av begge kjønn, har dratt på turer med alle slags folk og sånn er det fortsatt. Og jeg mener helt alvorlig at jeg ikke "kjenner meg igjen" i andre kvinner fordi de er av samme kjønn som meg. Det handler om helt andre ting som felles humor, felles interesser og andre ikkekjønnsrelaterte ting.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg ER jo jente selv så at jeg da ønsker meg en jentebaby er kanskje ikke så rart? Og jeg tror jeg hadde savnet det å ikke ha "mitt eget kjønn" i huset, hvis jeg var mor til bare gutter. Men det betyr ikke at gutter er mindre verdt eller at jeg elsker jentene mine mer enn guttene mine. Jeg tror det handler om forestillinger, rett og slett, og det som oppleves som kjent og "trygt".

Men det er jo akkurat sånne tanker som jeg ikke helt skjønner. Kjent og trygt på hvilken måte? Sånn bortsett fra det rent kroppslige.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Men det er jo akkurat sånne tanker som jeg ikke helt skjønner. Kjent og trygt på hvilken måte? Sånn bortsett fra det rent kroppslige.

At jeg er en jente selv, og har vokst opp med jentevenner?

[Røverdatter]

Men har dere aldri følelser dere egentlig ikke anerkjenner og som dere vet er tullete?