Hvor kommer du (opprinnelig) fra? Greit, eller ugreit å spørre om?

[meisje]

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

"I could tell you, but then I'd have to kill you."

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

"I could tell you, but then I'd have to kill you."

Den kan kanskje funke, skal teste ut

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Det svir når jeg tisser?

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Ramses, her.

Det svir når jeg tisser?

Den stopper nok samtalen

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Kan du ikke svare med stedet du er født?

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Kan du ikke svare med stedet du er født?

Joo, men det føles ikke riktig å si at an kommer fra et sted man flyttet fra for 30 år siden.

[Mirasol]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Dette er min oppfatning også. Og jeg har til og med opplevd at folk har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de er fra uten å ha spurt, for det må jeg da se! Jeg er helt elendig på å kjenne igjen ansiktstrekk og utseende uansett hudfarge, så å klare å kategorisere folk på bakgrunn av utseendet er helt utopi for meg. Om jeg skal vite hvor folk er fra så må jeg spørre eller de må fortelle det selv. Som regel så dukker det opp under en samtale, eller jeg lever lykkelig uvitende og det er også greit for meg.

Jeg ble forresten spurt veldig ofte hvor jeg egentlig var fra når jeg bodde i USA, og jeg tolket det ikke som vondt ment på noen som helst måte, bare en interesse for å vite mer om meg, og det er jo hyggelig at noen gidder å interessere seg for meg. Sånn sett så ser jeg jo den at noen har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de egentlig kommer fra, siden det kanskje kan tolkes som at jeg ikke bryr meg om dem.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Mirasol, her.

Dette er min oppfatning også. Og jeg har til og med opplevd at folk har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de er fra uten å ha spurt, for det må jeg da se! Jeg er helt elendig på å kjenne igjen ansiktstrekk og utseende uansett hudfarge, så å klare å kategorisere folk på bakgrunn av utseendet er helt utopi for meg. Om jeg skal vite hvor folk er fra så må jeg spørre eller de må fortelle det selv. Som regel så dukker det opp under en samtale, eller jeg lever lykkelig uvitende og det er også greit for meg.

Jeg ble forresten spurt veldig ofte hvor jeg egentlig var fra når jeg bodde i USA, og jeg tolket det ikke som vondt ment på noen som helst måte, bare en interesse for å vite mer om meg, og det er jo hyggelig at noen gidder å interessere seg for meg. Sånn sett så ser jeg jo den at noen har blitt fornærmet over at jeg ikke vet hvor de egentlig kommer fra, siden det kanskje kan tolkes som at jeg ikke bryr meg om dem.

Du synes det er samme tingen? At brune nordmenn som snakker kav norsk og sier de er fra norge ikke skal få lov til å kalle seg norsk, er det samme som at du som norsk blir spurt om hvor du kommer fra i USA? Hvorfor spør de deg, pga aksenten din regner jeg med? Hvordan i alle dager går det an å sammenligne de to?

[Niobe]

Jeg har tenkt noen tanker ang. oppfølgingsspørsmål av denne typen. Jeg liker ikke formuleringer av typen "Men hvor kommer du egentlig fra?" eller "Hvor kommer du opprinnelig fra?", fordi jeg synes det har en undertone av "Du som er mørk-i-huden-eller-hva-det-nå-er-folk-stusser-på kan da ikke være norsk". Og ikke sjelden er det folk med holdninger i den retningen, som også formulerer seg såpass taktløst.

Om jeg allerede har svart "Stavanger" på hvor jeg kommer fra, og det så blir stilt spørsmål formulert mer i retning "Har du bodd noen andre steder enn Stavanger?", så synes jeg faktisk det blir litt annerledes. Men jeg er nok ikke av "still 20 spørsmål"-typen. heller, så samtaler preget av utspørring er nok i alle tilfeller ikke helt min greie.

[livit]

Jeg synes det er svært vanskelig å bli spurt om hvor jeg kommer fra da jeg hadde bodd 8 steder før fylte 6 år... det stedet jeg har bodd lengst og føler meg mest hjemme er her jeg bor nå.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av livit, her.

Jeg synes det er svært vanskelig å bli spurt om hvor jeg kommer fra da jeg hadde bodd 8 steder før fylte 6 år... det stedet jeg har bodd lengst og føler meg mest hjemme er her jeg bor nå.

Synes du det er vanskelig å bli spurt eller er det å svare som er vanskelig?

[livit]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Synes du det er vanskelig å bli spurt eller er det å svare som er vanskelig?

Synes ikke det er vanskelig å svare for jeg svarer her jeg bor nå *enkel* Men dersom folk som bodde sammen med meg ett av stedene jeg bodde før begynner å blande seg inn og si at nei da du er ikke derfra du er jo fra samme sted som meg - DA blir det litt slitsomt synes jeg for jeg føler meg ikke derfra..... dersom du skjønner hva jeg mener...

[polarjenta]

Jeg har to barn, de har en far som er mørkhudet, derfor er de også noe mørkere enn andre barn. Og ja, de er norske, men de er også halvt afrikansk, og for meg er det viktig at de er stolte av denne bakgrunnen også. Så jeg syns det er helt greit at folk spør, men det jeg opplever er egentlig at når de svarer at de er norske så er det helt greit, men at dersom pappaen er dammen med dem, så spør de gjerne hvor han er fra. Om jeg er sammen med dem så går kommentarene mest på at de er så like meg osv, ikke så mye om hudfarge og denslags.
For min del syns jeg det er helt naturlig og si at de er norske men at pappaen er fra et land i Afrika(jeg sier som regel navnet på landet da).

Samtidig så skjønner jeg at folk kan bli lei, og jeg vet at xen min innimellom syns det ble litt mye når alle spurte han om hvor han kom fra, så tilslutt begynte han å tullesvare, det var ikke alle som syns det var like morsomt når han svarte et eller annet sted i Finnmark osv. Man tuller visst ikke med sånt.

Ja, også syns jeg dere leser Rine en smule med vrange øyne.

[Appelsin]

Jeg er vel ganske lik Joika ift. mørkt utseende og opplever stadig vekk at folk spør meg hvor jeg kommer fra.
Når jeg sier navnet på hjembygda mi blir mange litt forfjamset eller noen ler litt (av seg selv, antar jeg). Da pleier jeg å si at jeg vet at det kan se ut som at jeg kommer fra et annet land, men at jeg ikke gjør det.
Det aner meg at det vil være noen hakk mer krevende om jeg skulle føle meg forpliktet til å si noe om hele/halve slekta eller hvorfor jeg har landet i Norge eller hva som helst. Spørsmålet i seg selv er det på en måte ingenting galt med, men det kan jo være fryktelig sensitivt for enkelte, eller bare kjipt å bestandig skulle svare.

Jeg spør ofte hvor folk opprinnelig kommer fra, men da er det ut i fra at de har en dialekt jeg lurer på. Det har ikke noe med utseendet å gjøre. Jeg håper det er greit og det virker jo sånn når folk svarer, egentlig.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av meisje, her.

En kommentar fra en som er lys i huden og har flyttet flere ganger under oppveksten. Jeg syns det er vanskelig å spare på det såpørsmålet om hvor jeg kommer fra, fordi det ikke finnes et kort og enkelt svar. Mange aksepterer ikke når jeg svarer Norge, fordi de trenger å vite hvilket sted eller landsdel jeg har bakgrunn fra.

Den siste tiden har jeg pleid å svare at jeg ikke kommer fra et sted men har bodd på flere steder under oppveksten. Dette fører noen ganger til en lang og inngående utspørring, som leder samtalen inn på et spor jeg selv ikke ønsker. Tips for å stoppe den eller hvordan man innleder samtalen mottas gjerne.

Åh, denne kan jeg svare på!

Det er jo en ypperlig icebreaker hvis man har behov for smalltalk. Og hvis man ikke gidde å smalltalke så mye så svarer man det stedet man bodde sist før man flyttet hjemmefra. :erfaren globetrotter:

Jeg lar meg ellers fascinere over diskusjonen. Jeg oppfatter at spørsmålet "hvor er du fra?" innleder veldig mange samtaler. Siden jeg jo har bodd lengst i Oslo, og dessuten er født her, så er jo i teorien det riktige svaret. Men siden jeg aldri har gått på skole i Oslo så ender det opp som Helt Feil og innimellom blir det spørring og graving og oppfølgingsspørsmål.

Og ellers pleier jeg stort sett ikke å spørre om hvor folk egentlig kommer fra. Min erfaring er at den informasjonen gjerne dukker opp i samtalen etter hvert, dersom den jeg snakker med syns det er noe å snakke om.

[Hulda]

Jeg spør ikke om det fordi folk er mørke i huden, men fordi jeg lurer på hvor de er fra. Uansett om de er fra Norge, eller et helt annet land.

Det er mange som spør hvor jeg er fra også, sånn opprinnelig. :breitrønder:

[Éowyn]

Jeg var best i engelsk grammatikk på HS.

[Polyanna]

Mimikk har veldig mye å si for likhet, så det er jo ikke veldig rart, om enn veldig vittig.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Kommer an på hva de mener med likhet det. Jeg har fått høre at jeg er veldig lik moren min og vi deler ikke et fnugg av gener.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Mimikk har veldig mye å si for likhet, så det er jo ikke veldig rart, om enn veldig vittig.

Ja, det er et poeng der. Og jeg protesterer jo aldri, jeg sier bare takk og at det var veldig hyggelig å høre.