Kari Jaquessons siste utspill: "Man HAR ikke fedme, man ER feit"

[tink]

Men uansett psykisk bakgrunn eller kosekilo, det er ikke "bare" å ta seg sammen altså. Det nekter jeg å tro. Skal man endre en del vaner som er godt innarbeidet så er det blodslit og nedturer så langt en ser. Noen klarer det, andre ikke. Jeg vil påstå at alle som har greid å snu livsstilen eller slanke av seg fedme og overvekt har gjort en imponerende innsats.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Men uansett psykisk bakgrunn eller kosekilo, det er ikke "bare" å ta seg sammen altså. Det nekter jeg å tro. Skal man endre en del vaner som er godt innarbeidet så er det blodslit og nedturer så langt en ser. Noen klarer det, andre ikke. Jeg vil påstå at alle som har greid å snu livsstilen eller slanke av seg fedme og overvekt har gjort en imponerende innsats.

Dersom forholdene ligger til rette går dette av seg selv. Du er ikke overvektig i mange måneder om du ikke har tilgang til kaloririk ernæring eller bevege kroppen hele dagen som en del av hverdagen. Noen måneder i Etiopia på lokal kost og på lokalt vis, så tror jeg mange overvektige hadde priset seg lykkelige for fettreservene de hadde hatt med seg i bagasjen. Noen kilometer til vannhullet hver dag handler jo ikke om å ta seg sammen men om å skaffe seg vann. Klaske kuruker sammen til ei jordhytte. Innsamling av kvister og diverse vekster som fortæres, rått kukjøtt og melk. Og heftig dansing rundt bålet til langt på natt, kanskje et par rituelle orgier man kan kaste seg med på. Ser formelig fettet renne av i rekordtempo!

Langt til pottis-skåla. Og stoffskifte blir irrelevant. Også spiseforstyrrelser.

[Minty]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Dersom forholdene ligger til rette går dette av seg selv. Du er ikke overvektig i mange måneder om du ikke har tilgang til kaloririk ernæring eller bevege kroppen hele dagen som en del av hverdagen. Noen måneder i Etiopia på lokal kost og på lokalt vis, så tror jeg mange overvektige hadde priset seg lykkelige for fettreservene de hadde hatt med seg i bagasjen. Noen kilometer til vannhullet hver dag handler jo ikke om å ta seg sammen men om å skaffe seg vann. Klaske kuruker sammen til ei jordhytte. Innsamling av kvister og diverse vekster som fortæres, rått kukjøtt og melk. Og heftig dansing rundt bålet til langt på natt, kanskje et par rituelle orgier man kan kaste seg med på. Ser formelig fettet renne av i rekordtempo!

Langt til pottis-skåla. Og stoffskifte blir irrelevant. Også spiseforstyrrelser.

Gådd.

[Brutus_]

Overvekt er vel forøvrig fra gammelt av et skjønnhets- og statussymbol i deler av Afrika ? Kun de med makta, bukta og begge endene som kunne akkumulere nok kalorier til en anstendig overvekt. Resten så ut som Jan Thomas og Kari Jaqueson.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Brutus_, her.

Overvekt er vel forøvrig fra gammelt av et skjønnhets- og statussymbol i deler av Afrika ? Kun de med makta, bukta og begge endene som kunne akkumulere nok kalorier til en anstendig overvekt. Resten så ut som Jan Thomas og Kari Jaqueson.

Plastikkoppererte og gjennomtrente? Tviler på det.

[tink]

Så du mener at vi burde sende "feite folk" til Etiopia?
Ja, det ville sikkert funket på vekta. Men jeg er stygt redd for at det vil fungere som nok en jojo-kur når disse kommer hjem igjen - tilbake til gamle vaner og omgivelser. :erfaren:

[him]

Opprinnelig lagt inn av tink, her.

Men uansett psykisk bakgrunn eller kosekilo, det er ikke "bare" å ta seg sammen altså. Det nekter jeg å tro.

Men det gjelder jo alle livstilendringer, eller vaner? Det er jo ikke spesielt for overvekt.

Brutus - kan ikke du ta sjikanen din et annet sted nå? Det er så mange fine sextråder her som du kan løpe rundt og mase i?

[ingling]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Brutus - kan ikke du ta sjikanen din et annet sted nå? Det er så mange fine sextråder her som du kan løpe rundt og mase i?

:enig:

[rine]

Først nå så jeg signaturen til Brutus.

[Joika]

Kanskje jeg skal legge juleferien til Etiopia.

Jeg var på handletur i dag. Skulle handle klær, men innså at jeg måtte opp i størrelse. Jeg nektet, og gikk derfor å handlet meg en Ipod Nano i stedet. Nå skal jeg GÅ til jobb.

Her ringer det en alarm når klærne blir for små, og deretter skippertakes det (ikke bra, I know) så jeg enten går ned i vekt eller stagnerer. Det jeg syntes er underlig (og det er nok dette som skiller meg fra de som har et psykisk problem), det er at man ikke reagerer nå klærne blir for små. Kjøper man seg bare nye da eller, og lar være å ta tak i ting? Hvordan klarer man det?

Spør ikke for å være kjiip nå altså, jeg er oppriktig nysgjerrig.

[Benzo]

[quote=Joika;2483543
Her ringer det en alarm når klærne blir for små, og deretter skippertakes det (ikke bra, I know) så jeg enten går ned i vekt eller stagnerer. Det jeg syntes er underlig (og det er nok dette som skiller meg fra de som har et psykisk problem), det er at man ikke reagerer nå klærne blir for små. Kjøper man seg bare nye da eller, og lar være å ta tak i ting? Hvordan klarer man det?

Spør ikke for å være kjiip nå altså, jeg er oppriktig nysgjerrig. [/quote]

Man har da klær i ymse størrelser.
Når 44 ikke passer: "isj, disse str. blir bare mindre og mindre, får vel gå opp en str. da". :fjaser med egen overvekt:

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av Benzo, her.

Man har da klær i ymse størrelser.
Når 44 ikke passer: "isj, disse str. blir bare mindre og mindre, får vel gå opp en str. da". :fjaser med egen overvekt:

Jeg haddde flere størrelser, men så donerte jeg bort mesteparten av garderoben min i størrelse 44. Nå som jeg prøvde en bukse i 44 i prøverommet i dag, og den var pinetrang, så føltes det virkelig ikke bra. Jeg tenker selvfølgelig "jeg skal jo ikke være sånn her.. dette er ikke meg, så jeg kjøper ikke noe bukse før 42 passer". *optimist*

[rine]

Jeg skjønner aldri om du er seriøs eller fjaser, Brutus.

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner aldri om du er seriøs eller fjaser, Brutus.

Ja, syntes jeg måtte fjase meg til litt nå. Ufattelig mye unødig sårhet rundt dette temaet. Har selv litt ekstra baggasje på litt strategiske deler av legemet og vet utmerket godt at det er opp til meg å komme ned i trivselsvekta igjen.

Jaqueson kommer forøvrig på Dagsrevyen etterpå, bare å sette seg til...

[Skremmern]

Jeg sier ikke at samtlige som legger på seg 20 kilo eller mer har en eller annen form for spiseforstyrrelse. Jeg sprer ikke rundt meg med diagnoser, og jeg mener ikke at alle med noen kilo ekstra bør skaffe seg en psykolog for å snakke om barndommen heller. Jeg sier derimot at betydelig vektoppgang, og de tilfellene hvor man ikke klarer å ta grep og kvitte seg med de ekstra kiloene, men hvor man i stedet har en altfor høy BMI og man ikke evner å gjøre noe med matinntaket eller mengden man spiser, må bety at man har et trøblete forhold til mat - både type mat og mengde. Hvis ikke hadde man stoppet inntaket før nåla viste 40 +.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg sier ikke at samtlige som legger på seg 20 kilo eller mer har en eller annen form for spiseforstyrrelse. Jeg sprer ikke rundt meg med diagnoser, og jeg mener ikke at alle med noen kilo ekstra bør skaffe seg en psykolog for å snakke om barndommen heller. Jeg sier derimot at betydelig vektoppgang, og de tilfellene hvor man ikke klarer å ta grep og kvitte seg med de ekstra kiloene, men hvor man i stedet har en altfor høy BMI og man ikke evner å gjøre noe med matinntaket eller mengden man spiser, må bety at man har et trøblete forhold til mat - både type mat og mengde. Hvis ikke hadde man stoppet inntaket før nåla viste 40 +.

Selvfølgelig har man et trøblete forhold til mat, men det er jo uansett individets ansvar å ta grep, om det så er å endre kosthold og trene eller om man søker hjelp til dette hos lege, ernæringsfysiolog etc. Og første skritt på veien er vel å innse problemet, ikke finne unnskyldinger eller bli veldig såret over at det sies at man må gjøre noe. Et trøblete forhold til mat betyr jo ofte ikke mer enn nettopp det, man må endre noe for å få det bedre.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

Selvfølgelig har man et trøblete forhold til mat, men det er jo uansett individets ansvar å ta grep, om det så er å endre kosthold og trene eller om man søker hjelp til dette hos lege, ernæringsfysiolog etc. Og første skritt på veien er vel å innse problemet, ikke finne unnskyldinger eller bli veldig såret over at det sies at man må gjøre noe. Et trøblete forhold til mat betyr jo ofte ikke mer enn nettopp det, man må endre noe for å få det bedre.

Ja, det har i grunn blitt blåst ut av proporsjoner når jeg ble sitert og måtte utdype så veldig. For jeg mener bare det jeg skrev, at det er litt trøblete. Jeg ser at andre i tråden kaller det "kosekilo".

[Hasselnøtt]

Skremmern; det var da ikke det du sa tidligere. Der oppfattet jeg at du var rimelig bastant, altså. At man per def har et trøblete forhold til mat om man legger på seg mye på kort tid.

[Skremmern]

Ja, altså, jeg tror jo det, om det gjør meg veldig bastant får så være. Jeg tror absolutt at noe er off i forholdet man har til mat når man legger på seg 20 kilo pluss. Og som jeg også nevnte tidligere, trenger det ikke å bety at man har en eller annen psykisk lidelse.